Nå som The Witcher 3 Game of the Year Edition er ute, finnes det ingen grunn til ikke å teste et av tidenes mest komplette spill. Her er grunner til at det er verdt å bruke 100 timer på.

1. En levende verden

The Witcher 3 er et spill man bruker titalls timer på. En av hovedgrunnene til det er den levende verdenen du befinner deg i. Uten den er faren stor for at du hadde gått lei. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg bestemt meg for å fullføre et av oppdragene i hovedhistorien, bare for å bli distrahert av noe jeg ser i det fjerne. Så ender jeg opp med rote rundt i to timer med helt andre ting enn det jeg hadde tenkt til. Du opplever også konsekvensene av dine valg. Ikke nødvendigvis med en gang, men kanskje ti timer fram i tid. Det gir spillet mer tyngde, troverdighet og spillbarhet.

2. Sideoppdragene

Hovedhistorien er god, men den fortelles ikke like godt som i The Witcher 2. I The Witcher 3 er det ofte sideoppdragene som gir aller mest moro. En ting er å skulle redde Ciri og bekjempe The Wild Hunt, men det å jobbe som en witcher er det som virkelig trekker meg til spillet. Dette er som en tilgjengelig utgave av Monster Hunter. Og veldig ofte ligger det mer bak enn bare å drepe et monster, for så å få betaling for det. Alle oppdragene føles meningsfulle i spillverdenen og svært få er av den generiske RPG-typen. Det gjør at du har lyst til å gjøre alle, for du vil nødig gå glipp av noe.

3. Bloody Baron

Fra å være et tilsynelatende rutinemessig oppdrag, relativt tidlig i hovedhistorien, utvikler Bloody Baron-historielinja seg til å bli noe helt annet. Noe som lett er blant det beste jeg har spilt. Du treffer på den selvutnevnte baronen Philip Strenger i Velen. Han sitter på informasjon du trenger, men for å hjelpe deg må du først hjelpe han. Både kona og datteren hans er forsvunnet, og han vil at Geralt skal finne dem. Uten å si for mye er det som utspiller seg både sjokkerende og hjerteskjærende. The Witcher har alltid vært en spillserie for voksne. En spillserie som ikke sensurerer seg selv, uten at den sjokkerer bare for å sjokkere. Bloody Baron-oppdragene er den balansegangen perfeksjonert.

4. Ciri

Eller Cirilla Fiona Elen Riannon som hun også heter er den egentlige hovedpersonen i The Witcher 3. Det er hun som dytter historien framover. Det er hun som har overnaturlige evner. Det er hun som profetien forteller skal redde verden. Geralts hovedfokus er bare å finne og redde jenta han ser på en datter. Denne dynamikken gjør også The Witcher 3 til et bedre spill. Når du ikke er på et oppdrag som handler om å redde verden gir det mer mening å ta på seg Witcher-kontrakter underveis også. Ciri er i tillegg en interessant karakter, som knapt har vært nevnt i de tidligere spillene, men som spiller en stor rolle i bøkene. Jeg må innrømme at jeg var skeptisk i starten til at man skulle spille som Ciri i deler av spillet, men det viste seg å være en god måte å fortelle hennes historie på.

5. Utvidelsespakkene

Det har blitt sluppet to utvidelsespakker til The Witcher 3: The Wild Hunt. Begge er nærmest for egne spill å regne, med tanke på hvor mye innhold som finnes her. Hearts of Stone er i hovedsak en historielinje du følger og minner mye om The Witcher 2 i oppbygging. Du blir også introdusert for runer, som du kan bruke til å utvikle karakteren din ytterligere. Blood and Wine er mer av det samme som hovedspillet, men et helt nytt land. 30 timer med innhold fordelt på en hovedhistorie og en drøss med sideoppdrag og eventyr. Også her blir du introdusert for nye oppgraderingsmuligheter. Blood and Wine sørger i tillegg for en verdig avslutning på serien.

6. Gwent

Det er så enormt mye å ta seg til i The Witcher 3 at jeg bestemte meg tidlig for å holde meg unna alt som hadde med kortspillet Gwent å gjøre. Noen timer senere tråla jeg landsbygda etter kroer og puber for å vinne nye kort. «Mannen din har blir revet i filler av en gjeng varulver sier du? Det var jo synd. Gwent?». Kortspillet er enkelt, men veldig gøy. Det kan også brukes til å fullføre oppdrag ved enkelte anledninger. Spillet har blitt så populært at et eget Gwent-spill kommer i lukket beta-versjon 25. oktober.

7. En enorm bakgrunnshistorie

De aller fleste veit at The Witcher-spillene har tatt utgangspunkt i bokserien av den polske forfatteren Andrzej Sapkowski. Det gir spillet en utrolig rik verden og komplekse bakgrunnshistorier. Spillet gjør i tillegg en og jobb med å bygge videre på disse historiene. Hvis du tar deg tida har du enorme mengder med tekst å lese igjennom i selve spillet. Alle karakterer, monstre og steder har egne innlegg så her har du enda et tidssluk som du kan bruke tida på.

8. Triss Merigold

Dette er nok litt kontroversielt, spesielt for dem som har lest The Witcher-bøkene, men Triss Merigold er min ultimate spillkjæreste. Vi har nå hatt henne med oss i tre spill, og hun fortsetter å være vanvittig sjarmerende. Til tross for at jeg har lest bøkene og kjenner forhistorien var valget enkelt for meg når det kom til Triss og Yennefer. Du kan jo også si at det ikke er helt greit av Triss å forføre en Geralt med hukommelsestap når hun kjenner til forholdet mellom han og Yennefer. For meg så er Yennefer fortida, mens Triss er framtida.

9. Støtte en god utvikler

Den jobben som CD Project Red har gjort med denne spillserien kan ikke få nok ros. Det første The Witcher-spillet var et godt, men fryktelig uferdig produkt. Det gjorde at utviklerne la ned enorme mengder med timer på å få gitt ut en ny versjon, men oppgradert grafikk, nye oppdrag og mange timer med ekstra stemmeskuespill. Dette slapp de gratis til alle som hadde kjøpt spillet. En selvfølge, sier du? Det ser ikke sånn ut på andre. Denne linja med å ta vare på fansen har de polske spillskaperne fulgt hele veien. Når de først slipper nedlastbart innhold, som du må betale for, er det verdt det.

10. Bunnsolide spillmekanikker

Ingen, absolutt ingen, hadde orka å bruke over 100 timer på dette spillet hvis det ikke var gøy å spille. Det kan ha så god historie det bare vil, men det må være noe mer der. The Witcher 3 skilter med et godt kampsystem med en fin balanse. Det er ikke nødvendigvis så voldsomt vanskelig å mestre, men det krever litt taktikk og teknikk å få til. Også delene av spillet som krever etterforskning fungerer bra. Jeg har sett det blitt kalt CSI Novigrad på grunn av at denne mekanikken brukes veldig ofte, uten at det trenger å være et problem. Det er vel egentlig veldig lite i spillet som ikke fungerer, eller er spesielt klønete løst. Det er imponerende. Og det er en god oppsummering av The Witcher 3; imponerende.