Husker du dagen du først oppdaget spill? 

198x blir beskrevet av utvikleren Hi-Bit studios som en «Fra Ung til Voksen» historie fortalt gjennom forskjellige spill og sjangere. Kid er en tenåring som føler seg fanget i sitt eget liv i en kjedelig forstad hvor hen drømmer om hvor mye bedre livet kommer til å bli når hen blir voksen og kan flytte til byen.

En dag snubler Kid over en arkade hvor nye liv i form av interaktive opplevelser bare er et myntkast borte, og gjennom Kid sine første møter med faksimiler av klassiske spill som Outrun, Gradius og Wizardry blir en nostalgisk historie fortalt om hvordan livet som tidlig ungdom kunne føles så mye lettere når vi kunne drømme oss vekk og glemme livets mas og kjas i spillene vi spilte.

Arkade kulturen 198x tegner et nostalgisk bilde av slo gjerne aldri helt rot her til lands, men samholdet rundt en delt interesse for spill er nok et kjent konsept for de fleste som vokste opp med dem. Da jeg vokste opp på 90 tallet var det mange av oss som fant et hjem hjemmefra i likesinnede vi møtte i skolegården når andre ting i livet gjerne ikke var så greit eller når vi ellers følte at vi ikke helt hørte til. Det er denne nostalgiske følelsen av “komplisert ukompliserthet” når vi nå som voksne kan se tilbake på de heller trivielle hverdagsproblemene vi hadde i ungdommen 198x så godt klarer å gjenskape gjennom historien til Kid i denne første episoden.

Spillene inne i spillet punktsetter hver av Kid’s følelsesladde monologer og føles med en gang som om de er spill vi har spilt før, og ikke bare fordi de som tidligere nevnt er faksimiler av klassiske arkadespill, men fordi de i løpet av relativt korte segmenter innkapsler så og si hele opplevelsen av å oppdage spillene og lar oss lære dem å kjenne like godt som vi kjenner favorittspillene våres over veldig kort tid.

I 198x lærte jeg gjennom gjentatte omstarter hvert eneste av spillene å kjenne på samme måte som jeg har brukt flere år på å kjenne spillene jeg vokste opp med. For eksempel så spiller jeg og har spilt Castlevania så mye og så ofte opp gjennom årene at jeg nå vet når fiender dukker opp på skjermen, hvilke fiender det er og hvilke angrep bossene har på lur slik at jeg nesten uten unntak kan spille meg gjennom flere av nivåene uten å tape et eneste liv.

198x spillet Out of the Void lærte jeg å kjenne på 10 minutter, ikke fordi det var lett, men fordi spillet var så intuitivt designet i tråd med spillene jeg vokste opp med at jeg med en gang følte meg hjemme. Det blir spennende å se hvilke andre spill faksimiler Hi-Bit har på lur når de skal fortelle resten av historien til Kid i kommende episoder, forhåpentligvis tar spillet for seg entreen av hjemmekonsollene også.