Å fyre av tusenvis av skudd mot hundrevis av fiender, er ikke noe som er nytt for Gears of War-spillere. Og Gears of War 4 endrer ikke på den klassiske formelen vi kjenner til. Man blir slengt rett inn i et nytt eventyr 25 år etter seieren over Locust-rasen, igjennom øynene til den nye generasjonen. Nærmere bestemt J.D. Fenix og vennene hans Del Walker og Kait Diaz. Sammen står de ansikt til ansikt med en ny trussel mot menneskeheten, et mysterium de må løse med tungt skyts.

Man blir strømlinjet geleidet fra område til område, og må som vanlig slåss mot bølger av fiender som dukker opp i tide og utide. Det er som Gears of War pleier å være; ganske ensformig. Men det er absolutt moro, selv om jeg gikk en smule lei mot slutten. Heldigvis gir The Coalition oss litt variasjon av og til, selv om det kunne vært mer av det, og gjerne i lengre sekvenser. Hovedsakelig går spillet ut på å plukke med seg de feteste våpnene og meie ned fiender, og gjerne sage de i to med det gode, gamle Lancer-våpenet. Man føler seg ganske bad ass når blodspruten står til alle kanter.

For Gears of War er et veldig bad ass-spill. Selv om utviklerne har trappet litt ned på det over-macho designet på karakterene og fått dem til å se litt mer menneskelige ut, er man fortsatt latterlig sterk og solid. Derfor er det ekstra gøy når vår muskuløse hovedkarakter trenger hjelp til å åpne en dør. Spillet er selvsagt lagt opp til at man skal spille sammen igjennom kampanjen, og det gir det lille ekstra å kunne samarbeide seg igjennom den korte historien. Tomlene opp for lokal flerspiller!

Som nevnt er historien kort. Jeg fullførte kampanjen på under 9 timer med Hardcore-vanskelighetsgraden. Men med tanke på hva spillet i bunn og grunn går ut på, er spilltiden ganske passende. Personlig hadde jeg blitt dødslei av å bare skyte fiender i 20 timer. Jeg skulle allikevel ønske historien var en akt eller to lengre, siden jeg synes spillet sluttet ganske plutselig. Jeg følte meg ikke helt ferdig, men jeg regner med at Gears of War 5 vil bli annonsert før eller siden. Jeg foreslår heller å spille historien en gang alene, og deretter sammen med en venn. Dobbelt så mange timer, dobbelt så mye moro.

Karakterene er gode og har kjempegod kjemi, stemmeskuespillerne holder et høyt nivå, fiendene holder grei variasjon, og spillet er generelt pent. Omgivelsene ser utrolig bra ut i nåværende generasjon. Teksturer på karakterer og objekter er dødspent, ødeleggelser og debris er superdetaljert, og de forskjellige områdene har fin variasjon i utseende. Selv om selve designet på banene teknisk sett er det samme, hjelper det med variert estetikk. Hovedsakelig er alle banene bygd opp av objekter man kan gjemme seg bak og skyte over, så det er lett å skjønne hvor man møter fiender. Men gjør det morsommere for deg selv, og varier valg av våpen av og til.

Som jeg antydet tidligere er det et godt utvalg av våpen, og man får ta i bruk gode, gamle kjenninger fra tidligere installasjoner av serien. Men vi får også ta i bruk nye våpen, som Dropshot og Buzzkill. Dropshot skyter raketter som flyr mot fienden og graver seg ned i bakken før den eksploderer, og Buzzkill skyter sirkelsagblader mot fiender og kan kappe dem i to. Det gjelder å ta med seg de våpnene som fungerer best sammen, og ikke bare maskingevær eller distansevåpen. Jeg ble personlig veldig glad i Lancer-våpenet. Det var min følgesvenn hele historien igjennom, noe jeg sikkert ikke er alene om.

Til tider må man forsvare et område og leke litt tårnforsvar, og da kommer variasjon av våpen godt med. Man setter ut automatiske turrets eller gjerder som holder fiender tilbake, i tillegg til at man selv angriper fienden bak forsvaret sitt. Dette har utviklerne også basert en flerspillermodus på kalt Horde. Her setter man opp forsvaret sitt innen en viss tidsramme og kjemper imot bølger av fiender. Hver tiende bølge er en sjefsbølge, hvor man i tillegg til vanlige fiender møter en ekstra sterk motstander. Da jeg spilte Horde online tok det meg nærmest en time å fullføre 10 bølger på hardcore. Så om du ønsker å gå for noen av de vanskeligste prestasjonene i spillet, må du klare 50 bølger på hver eneste bane. Like greit å sette av hele uka.

Flerspillermodusen inneholder også en versus-modus, hvor man går sammen lag mot lag i forskjellige spill. Man har klassikere som Team Deathmatch og King of the Hill, ellers har vi Dodgeball hvor man respawner ved at en medspiller dreper en fra det andre laget, eller Escalation hvor man skal kontrollere tre ringer på kartet lenge nok til å nå 210 poeng. Det er i alt syv forskjellige versus-spill, og det vil si mange timer med flerspiller for å nå høyere nivå. Det er utrolig gøy å spille flerspiller, og er enda morsommere sammen med venner. I tillegg låser man opp nye våpen og evner, jo mer man spiller flerspilleren og jo høyere nivå man når.

Er du ute etter et løp og skyt-spill, er Gears of War 4 noe for deg. Og er du tilhenger av serien, kommer du nok ikke til å bli skuffet denne gangen heller. Selv om kampanjen er kort, byr spillet på mange timer ekstra underholdning med en solid flerspiller. Både i versus-, horde-, eller i kampanjemodusen. Helhetlig er Gears of War 4 et sammensatt og gjennomført action-spill, satt i et utrolig kult univers. Så dra i gang motorsagen på Lancer-våpenet ditt, og sag deg igjennom alt som er.

Hail to the King, baby.

Spillet er også mulig å spille på Windows 10 uten ekstra kostnad.