Alex Kidd

«Alex Kidd in Miracle World», utviklet av Sega i 1986.

I 1985 slapp Nintendo 2D plattformspillet «Super Mario Bros.». Spillet ble en enorm kommersiell suksess og mange spillutgivere ble tatt på senga av den japanske gigantens suksess. Et av disse selskapene var Sega, som i 1986 slapp både «Alex Kidd in Miracle World» og «Wonder Boy» for å konkurrere mot Super Mario. Av disse ble Alex Kidd mest populær, og gjennom tidene har den vesle rakkeren opptrådd i mer enn åtte spill – og gjort minst fem gjesteopptredener. Allikevel er han et nærmest glemt kapittel i plattformspillhistorien.

I det originale Alex Kidd-spillet – «Alex Kidd in Miracle World» – følger vi den japanske spillkarakteren Alex Kidd; en rødkledd Super Mario-kopi i kamp mot Janken the Great, herskeren over planeten Janbarik. Janken the Great ønsker kontroll over kongeriket Radaxian og kun vår helt Alex Kidd kan stoppe ham.

Alex Kidd nøt stor suksess på 80-tallet, men da Sega slapp «Sonic The Hedgehog» i 1991 måtte Alex vike plass som selskapets maskot. Sonic ble umiddelbart en mer populær maskot enn Alex Kidd noensinne hadde vært, og ledelsen i Sega valgte å fase ham ut. Siden har Alex Kidd livnært seg ved å selge noen få kopier av sine gamle spill på Nintendo Wii sin Virtual Console-markedsplass. Hold ham unna gata – kjøp et Alex Kidd-spill i din lokale Wii Shop Channel.

Commander Keen

«Commander Keen in Invasion of the Vorticons», utviklet av id Software i 1990.

Commander Keen er den originale plattformhelten for PC. Det fantes riktignok rudimentære plattformspill før Commander Keen, men ingen hadde hittil lagt seg så tett opp til Nintendos høyt aktede Super Mario-serie i både form og spillbarhet. Ja, faktisk begynte hele Commander Keen som en direkte klone av Super Mario!

Hvis du er over middels spillinteressert så vil du dra kjensel på navnet John Carmack. Carmack er mannen bak id Software og sjefsprogrammereren av spill som «Wolfenstein 3D», «Doom» og «Quake». I 1989 oppdaget Carmack en programmeringsrutine som ville tillate jevn, horisontal scrolling i plattformspill. Carmack slo seg sammen med kollega Tom Hall og utviklet en nøyaktig kopi av Nintendos «Super Mario 3» til PC i løpet av en uke. John kontaktet deretter Nintendo og tilbød de å utgi deres PC-versjon av «Super Mario 3». Nintendo takket for tilbudet, men hadde allerede da gjort en strategisk avgjørelse om å kun utgi spill for deres egne konsoller – og det ble som kjent aldri noe av Super Mario på PC.

Dette stoppet imidlertid ikke John Carmack fra å bruke det han hadde lært under utviklingen av Super Mario-klonen, og i 1990 inngikk han en avtale med Apogee om å utgi et 2D-plattformspill for PC: «Commander Keen in Invasion of the Vorticons».

Commander Keen figurerer i intet mindre enn en syv episodiske spill. I spillene følger vi en åtte år gammel gutt ved navn Billy Blaze. Billy er et geni og har konstruert et romskip av gamle hermetikkbokser i bakgården til foreldrene. Når foreldrene er borte og barnepasseren sovner tar Billy på seg en hjelm og blir Commander Keen, jordas forsvarer.

Commander Keen ble først utgitt i desember 1990 og fikk stor kulturell innflytelse. Commander Keen etablerte kjensgjerningen at også PC-en kunne tilby fullverdige plattformopplevelser. Selv om PC-spilling nå er på retur, så er det Commander Keen som først skal ha æren for å etablere PC-en som en seriøs utfordrer til Nintendos lettbente plattformspill. Commander Keens kulturelle innflytelse underbygges også av hans titalls gjesteopptredener i andre spill – og hans tilsynelatende evig-lojale fanskare.

Zool

«Zool», utviklet av Gremlin Graphics i 1992.

Før du engang var påtenkt, landet en gang et maur-lignende romvesen på jorden. Romvesenet var Zool – en ninja av den N-te dimensjon – som etter ankomst jorden må kjempe seg gjennom seks land for å kunne smykke seg med den jeve ninja-tittelen.

Mange spillere – meg selv inkludert – trodde alltid Zool var en maur, men dette ble senere avvist av spillets utvikler, Gremlin Graphics.

«Zool» ble sluppet i 1992 til Amiga (senere også Atari, SNES og en rekke andre formater) og var ment å ta opp kampen mot Segas Sonic the Hedgehog. Spillet ble mottatt med stående ovasjon og ble Amigas mestselgende spill i 1992.

Dette førte til oppfølgeren «Zool 2» i 1993, men dessverre pensjonerte Zool seg nærmest umiddelbart etterpå. Zool-merkevaren var sterkt knyttet til Amiga-plattformen, og da rapportene om sviktende salg av nye Amiga-maskiner ble lagt frem, ble også tanken om et «Zool 3»-spill skrinlagt.

Men hvem vet; kanskje reiser Zool fortsatt rundt i universet et sted – og kanskje, bare kanskje, gjester han oss her på jorden en gang igjen…

Superfrog

«Superfrog», utviklet av Team 17 i 1993.

En gang for lenge, lenge siden levde en vakker prins og hans forlovede i et idyllisk kongerike. Uheldigvis er ikke alle like lykkelige på prinsens vegne, og en ond heks forvandler prinsen til en frosk og stikker av med forloveden.

Alt håp er imidlertid ikke ute, da vår prins (nå en frosk) kommer over en magisk eliksir: energidrikken Lucozade. Drikken forvandler prinsen til Superfrog og dermed er scenen satt for et oppgjør med den onde heksa.

«Superfrog» kom til Amiga i 1993 og ble utviklet av britiske Team 17. Team 17 står også bak en rekke andre spillsuksesser, deriblant «Worms»- og «Alien Breed»-seriene. Som Zool var Superfrog ment å ta opp kampen mot Nintendos enormt populære Super Mario, men på grunn Amiga-plattformens moderate popularitet lykkes aldri denne strategien. «Superfrog» forble et nisjespill; Amiga-entusiastenes ganske anonyme superhelt.

Selv brukte undertegnede mangfoldige timer foran skjermen med Superfrog og anser spillet som et av de aller beste 2D plattformspillene som finnes. Grafikken var fantastisk for sin tid, spillbarheten enda bedre og dessuten – det må en kald og kynisk jævel til for ikke å elske en grønn superhelt-frosk.

På tross av at det er gått 17 år siden spillet først kom ut, så er ikke alt håp ute for Superfrog: Det ryktes på internett om en oppfølger til det originale spillet, og Martyn Brown, kreativ direktør i Team 17, avslørte nylig i et intervju at han er interessert i å gjenopplive den grønne superfrosken. Så gjenstår det bare å se, om den nye tids konsolleiere trykker Superfrog like hardt til sitt bryst som Amiga-entusiastene gjorde en gang i 1993.

Jazz Jackrabbit

«Jazz Jackrabbit», utviklet av Epic MegaGames i 1994.

Utakknemlig som du er, har du sikkert ikke ofret en tanke for stakkars Jazz Jackrabbit – den heltemodige, grønne superhelt-haren som nesten ga sitt liv i kampen mot de onde skilpaddene.

Stedet er planeten Carrotus, hvor skilpadde-herskeren Devan bestemmer seg for å kidnappene prinsessen Eva Earlong. Dette viser seg å være et dumt trekk, i det kongen på Carrotus sender fryktløse Jazz Jackrabbit etter Devan for å redde prinsessen.

«Jazz Jackrabbit» ble utviklet av Epic Games i 1994 og var ment å være PC-plattformens plattformhelt i kampen mot Amigas Zool- og Segas Sonic-karakterer. Spillets opphavsmann var for øvrig Cliff Bleszinski, som også står bak blant annet «Unreal»- og «Gears of War»-franchisene. Spillet ble godt mottatt, men oppnådde aldri den kulturelle penetrasjonen som spillets utviklere håpet på.

I 1998 kom spillets oppfølger, «Jazz Jackrabbit 2». Dette skulle etter planen etterfølges av «Jazz Jackrabbit 3» (den første Jazz Jackrabbit-versjonen i 3D), men Epic MegaGames klarte aldri å finne en egnet distributør for spillet – og hele prosjektet ble skrinlagt i mai 2000.

I den senere tid har engelske Alister Thomson – en programmerer til daglig ansatt i Amazon.com – lansert en ny og forbedret utgave av Jazz Jackrabbit som han kaller OpenJazz. OpenJazz er tilgjengelig for Linux og Microsoft Windows, men er også portert til blant annet Dreamcast, Wii, Playstation Portable og Windows Mobile-baserte smarttelefoner.

Jazz Jackrabbit lever altså i beste velgående, og tar vi ikke mye feil kjemper han fortsatt mot de onde, lilla skilpaddene.