Det har vært en sørgelig tid de siste ukene. Spillgiganten Konami ser ut til å droppe konsollene og satse på mobilmarkedet i tiden fremover. Noe vi fikk bekreftet da selskapet kansellerte Silent Hills og skilte lag med spill-skaperen Hideo Kojima.

Det er over for en gigant som engang på 90 -tallet produserte den ene episke spillopplevelsen etter den andre. Det var få andre selskaper som kunne produsere så store titler i nesten hver eneste sjanger. Nå har altså de sagt takk og farvel til de store prioriteringene på en fast konsoll.

Vi ærer det selskapet har produsert med et tilbakeblikk over noen av seriene fra Konami som neppe kommer tilbake. Det sies at både Metal Gear og Pro Evolution er to melkekuer som Konami enda ikke vil gi seg med, så vi tar ikke med disse to på listen.
Vandal Hearts I & II
På midten av90 -tallet satset Konami tungt på den gamle grå Playstation-konsollen. De ville ha flere tunge titler som kunne ta fra kunder fra andre selskaper som Midway, Squaresoft og Capcom. Årene Før Metal Gear Solid kom ut ble gjerne kalt ekspriment-fasen til selskapet. De ga frie tøyler til utviklerene sine og ba dem ri på bølger av populære nye spill.

Et av de spillene som hadde blitt en overraskende hit blant både spillere og anmeldere var Ogre Battle. Et relativt enkelt spill som handlet om hvordan man skulle styre sine tallrike styrker på et isometrisk kart. Etter en relativt kort utviklingsperiode var Vandal Hearts klar. Det fikk raskt kultstatus, men nådde aldri til de store mengdene.

Det var ikke før Final Fantasy Tactics kom ut to år etterpå at Konami ga grønt lys til en oppfølger. Selskapet seilte i medvind takket være rekord-tall fra Metal Gear Solid. Utviklerene hadde fått mer ekspertise og rutine og ikke lang tid etterpå kom det kritikerroste Vandal Hearts II ut.

Hvorfor vi vil savne serien: Sammen med Suikoden 2 representerte Vandal Hearts hvor stort potensiale Konami hadde når det gjaldt å lage rollespill. Persongalleriet var ypperlig og variert. Grafikken var sjarmerende og variert og de som investerte tid i det elsket det. Vandal Hearts var ikke for alle. I likhet med andre klassikere som FF:Tactics og Vagrant Story måtte man være motivert for å gå gjenom lange kamper og tenke taktisk til enhver tid. De som derimot lot seg sjarmere ble belønnet med et så intrikat spilldesign at man følte at man virkelig behersket noe da rulleteksten endelig kom.

Silent Hill

Hvor Squaresoft var best på rollespill på 90-tallet var Capcom konge over grøssersjangeren. Resident Evil var mesterverket. Både første og andre spill i serien var pioneerer i sjangeren og rakte inn millioner av yen og dollars av solgte kopier. Det var ikke rart at Konami så potensiale i denne sjangeren. Hvor Capcom fokuserte på action og adrealinpumpende scener ville heller Konami prøve seg på det psykologiske aspektet i grøssersjangeren.

Resultatet ble Silent Hill.

I 1999 kom det første spillet ut og vi ble vettskremte. Så kom de på rekke og rad. Noen bedre enn andre men likevel stødig i hvert kapittel. Fremdeles står de tre første spillene som en av de mest solide trilogiene i spill.

Hvorfor vi vil savne det: Konami dolket alle fans i ryggen da de kansellerte Silent Hills uten noe forvarsel. Spillet skulle relansere serien med nye elementer og hva vi så av demonen P.T gjorde at vi fikk veldig store forhåpninger. Nå som serien forsvinner står en sjanger ribbet igjen. Heldigvis har indie-industrien vært veldig flinke og skapt noen gode alternativer til oss. 

Dance Dance Revolution

Konami hadde tidligere suksess med Beatmania, et rytmespill hvor man skulle klare å trykke på knappene på skjermen på riktig tid. Ett eller annet geni fikk så den ideen om at dette kunne videreføres til spill, og slik ble Dance Dance Revolution (DDR) født.

Det er faktisk veldig få som skjønner hvor stort DDR har vært for spillindustrien. Det var dette spillet som visste at spill trengte ikke å bli styrt med tomlene. Både Guitar Hero, Wii og Oculus Rift har delvis DDR å takke for at det eksisterer.

Hvorfor vil vi savne det: Dance Dance Revolution visste oss at det var mulig å tenke utenfor boksen og skapte underholdning som var enkelt å forstå men vanskelig å mestre.

Ring of Red

Dette spillet husker du nok ikke hvis du ikke var spesielt interessert i strategi-spill, men Ring of Red var faktisk et kroneksempel på nytenkningen Konami stod for.  

Ring of Red var et strategispill i samme sjanger som Battle Ogre og Squares Front Mission. I denne alternative virkeligheten invaderte de allierte Japan på slutten av andre verdenskrig. Sovjet og de allierte delte landet mellom seg, og utviklet Mecha-tanks. Det vil si tanks som kunne gå istedenfor å kjøre.

Selve opplegget baserte seg på at du kunne styre forskjellige tanks i krigen mot Nord-Japan som hadde blitt ikke overraskende kommunistisk. Det tok tid å spille gjennom. Spillet hadde over 20 oppdrag og hver av dem kunne ta 2-5 timer, avhengig av hvor god du var.

Undertegnede kjøpte spillet på en skoletur til Glasgow i 2001. Vi ble faktisk stoppet på Aberdeen flyplass etter at terroralarmen gikk, men det er en annen historie, etter å ha sett bilder og lest artIkler i gamle Playstation magasiner. Det lærte meg å være tålmodig med spill. Serien ble aldri noen stor suksess dessverre, selv om spillet endte i en stor cliffhanger.

Hvorfor vil vi savne det: Valkyrie Chronicles viderførte arven til Ring of Red. Hvor sistnevnte ikke var perfekt, og kompleksiteten skremte vekk mange spillere, hadde det enormt med potensiale. Dessverre valgte Konami allerede året etterpå å erklære serien for død. 

Bloody Roar

I evangeliet om slåsspill står det følgende “Først var det ingenting, så kom Street Fighter. I kamp om tronen kjempet man mot Mortal Kombat. Da den sorte grå kom ble begge kastet ut av toppen av Tekken.”

Hvorav skrekkspillene hadde Resident Evil, Rollespillene Final Fantasy, så hadde slåsspillene Tekken. Det var i denne sjangeren Konami satset på serien Bloody Roar. En serie som fikk fem spill før man la det ned da Hudson Entertainment la ned i 2011. Selve gimmicken til serien var at de menneskelige karakterene kunne transformeres til dyr mens du spilte, noe som skulle gi mer strategisk dypde til spillet.

Det ble aldri like populært som Tekken og opplevde ikke den store suksessen utenfor Japan. (Hvor det ble produsert både manga og anime av serien) Likevel var det et godt alternativ hvis man gikk lei av Ryu, Brian Fury eller Sub-Zero.

Hvorfor vil vi savne det: Hvorav Tekken og Street Fighter nå pøser ut den ene oppfølgeren etter den andre, ville det vært godt å ha et slåss-spill med en historie eller gameplay som er inspirert av de kreative sjelene i Konami. Spillet representer også Konami sin engang store kamp om å ha herredømme over alle sjangrene innad i spillkulturen.

 Snipp snap Snute?

Er tiden ute for Konami? Meldingen om at de vil satse på mobilspill er nok ikke et godt tegn. De vil mest trolig fortsatt produsere Metal Gear Solid spill en god stund fremover, siden det er en veldig sikker inntektskilde, men de gode gamle dagene er nok over for selskapet.

Vil neppe se selskapet slik de var på 90-tallet. Alt håp er likevel ikke ute. Hvis Konami ikke har interesse av å produsere andre spill så kan det hende at de selger IP sine til andre selskaper. Mange av seriene til Konami har en trofast fan-skare enda og kan garantere inntekter så lenge utviklingskostnadene ikke skyter i været.

Vi får bare håpe…