Det er få ting som kan gjøre et brukbart spill til et godt spill like effektivt som gode karakterer. I rollespillsjangeren er dette som oftest det viktigste av alt, siden karakterene må være godt skrevet og interessante å følge gjenom de mange timene spilleren bruker fra begynnelse til slutt.

Det første som mange tenker på når de hører rollespill skurk er Final Fantasy VII sin udødelige anatagonist, Sepiroth. Det er nok umulig å telle alle gangene denne mannen har toppet lister over hvem den beste skurken som har vært i spill er. Frem til de store titlene kom på PS2 var han også sammen med Liquid Snake kanskje det eneste generelt aksepterte symbolet på hva en god balansert og fremstilt yang til spillerens ying kunne uttrette.

PSX-generasjonen har opplevd mange gode rollespill, som nesten alle har kommet i skyggen av noen få titler som hadde universiell appeall og markedsføring blant spillmarkedet. Som følge av dette har noen skikkelser ikke fått den oppmerksomheten de fortjener, og da spesielt med tanke på velskrevne og godt portrerte antagonister. På følgende sider vil fem av dem presenteres i tilfeldig rekkefølge. Det kan forekomme noen spoilere og avsløringer.

Suikoden 2 – Luca Blight

Det er få personer som har fostret ondskap på en like dedikert måte som kronprinsen av kongedømmet Highland. Han er drivkraften til krigen som utspiller seg i løpet av spillet, og hans skygge og ondskap følger etter deg i de mange timene dette spillet foregår i.

Født som sønn av en aldrende konge og hennes hustru vokste han opp i rolige omgivelser. Det var frem til en dag da det konglige følget ble overfalt av banditter. Kongen kom seg unna, men Luca og hans mor ble fanget i flere dager før de ble reddet. På disse dagene ble Luca torturert og vitne til moren gjentatte ganger ble voldtatt. Han kom tilbake som en annen mann. Resten av ungdommen sin dedikerte han til å bli den sterkeste og beste krigeren. Drevet av hevnlyst mot nabonasjonen som betalte bandittene har han gjenom hele sin oppvekst kun trent på å bli sterkere enn noen andre i verden. Gjennom spillet vil du oppleve hans ondskap på nært hold, og samtidig bli vitne til hans indre demoner, som representeres av halvsøsteren sin. En jente som han behandler som familie, men som likevel er et resultat av voldtekten av hans mor.

Nedenfor ser du hva som gjør Luca så unik. Han er pur ondskap, men likevel et resultat av mennesklig svakhet og ambisjoner.

Breath of Fire IV – Fou-Lu

BoF-serien var Capcom sitt bidrag til rollespillsjangeren, og spill nummer fire er kanskje fortsatt det mest ambisiøse, største og morsomste i hele serien. Som de tidligere kapitlene i serien er du Ryu, en person som kan forvandle seg til en drage. Likevel må Ryu dele søkelyset med en annen person i serien, nemlig Fou-Lu. I motsetning til andre spill hvor du ofte får oppleve antagonistenes motiver gjenom tynn dialog eller kuttscener bytter man på å spille Ryu og Fou-Lu gjenom hele spillet.

Forskjellen mellom spillestilen til de to hovedpersonene gir herlig avveksling. Hvorav du med Ryu spiller på en mer tradisjonell måte er Fou-Lu sin historie mer preget av en typisk flukthistorie. Fou-Lu er nemlig den første keiseren til det store østlige imperiet som har hvilt i fire hundre år. Ikke bare er han en halvgud, han er også jaktet av imperiet som helst ikke vil ha ham tilbake. Gradvis blir han sterkere og sterkere, men også ondere og ondere. Oppbygningen til det siste oppgjøret mellom han og Ryu er så intens og så godt planlagt at i det minste fortjener en plass på denne listen.

Star Ocean: The Second Story – De ti vise menn

Star Ocean-serien er en av de titlene som har opplevd motbør i de siste årene. Deres siste titler har solgt lite og nå ser det ut som at utgiverene vurderer å begrense serien til det japanske markedet. Likevel var det engang en av de mer seriøse utfordrene til Final Fantasy-serien. Da The Second Story kom ut i 1998 solgte den over 1 million eksemplarer og fikk god mottakelse fra de største nettsidene og bladene. Spillet var unikt med at den tilbød over 76 forskjellige slutter, alt avhengig av hva hovedpersonen Claude Kenni foretok seg i det 50 timer lange eventyret på to disker. 

Spillets skurker var også unike, med tanke på at de ikke dukker opp før i slutten av første disk og da som mystiske menn som ser ut til å ha overnaturlige evner. Det som gjør dem så spesielt er likevel hvor unike de er, og variasjonen de bringer inn i både spillet og kampstilen. 

De sitter på svarene til de fleste spørsmålene i spillet, men likevel klarer man aldri å få noe ut av dem. De er ikke onde, de er bare veldig pragmatiske. Ledet av mannen som bare kaller Gabriel endrer de historien og spillets gang slik få andre har gjort før dem.

Phantasy Star serien – Dark force/Falz

Phantasy Star-serien er kanskje den mest undervurderte serien gjenom historien når det gjelder rollespill, men seriens betydning for sjangeren i sin helhet kan nesten ikke måles. Utgitt i 1989 på den gamle Sega Genesis ga den andre selskaper ideer og mulighter for hvordan å fortelle en historie, samtidig som man hadde et unikt og velegnet kampsystem. Gjenom fire spill ble den orginale serien en hit på gamle generasjoner. Selv om de første titlene aldri kom på PSX, var det mange muligheter for spille det på den gamle grå i de senere år.

Gjenom de første fire spillene var skurken en mystisk entinitet som var begravd i de mørkeste ruiner. Egenskapene kunne minne om både The Flood og andre mer moderne skurker. Dark Force kan overta en kropp og bruke det som en vert, og er nesten umulig å drepe. Den lever av å drepe og har som mål å kunne overta hele universet som en del av seg selv. Likevel må man gjenom fire spill kjempe mot denne skapningen som minner oss om både Necron og X-death fra Final Fantasy-serien.

Suikoden V – Gizel Godwin

Det er faktisk skremmende hvor like Suikoden V og A Song of Ice and Fire er. Begge handler om rivalisering mellom familier, kamp om tronen og landet, og tusenvis av personer som har sine egne motiver for sine handlinger. Den som likevel preger seg sterkest ut i Suikoden V er den unge Gizel Godwin.

Han er nemlig sønn og arving av den nest sterkeste familien i dronningdømmet av Falena. Suikoden V er kjent for å være et litt mer seriøst rollespill enn sine konkurrenter. Det handler aldri om å redde verden, men kun være på en side et politisk spill som eskalerer til krig. Gizel Godwin sin historie er like tragisk som den understreker hans motiver og handlinger. I et blodig kupp blir dronningen og kongen drept, og med kronprinsessen som gissel tar han over landet. Med kun prinsen på flukt begynner han å styre landet med jernhånd. Men gjenom små biter av historier gjenom det 100 timer lange eventyret oppdager man at det politiske systemet som han er oppvokst i og har påvirket en stor del av hvordan han er blitt.

Det er også en trist kjærlighetshistorie hvor politiske ambisjoner stod i veien for han og en annen sentral spiller i historien. Når i tillegg hans mor døde i samme politiske spill når han var kun en unge, så skapes det flere lag av motivasjon som spilleren gradvis skreller av.