Harvest Moon-spillene har opplevd mye turbulens de siste årene, spesielt med navnekrøll knyttet opp mot Story of Seasons-spillene, som for øvrig er videreføringen av de opprinnelige Harvest Moon-spillene til blant annet Game Boy Color og Nintendo DS. Harvest Moon: Light of Hope er den første konsollutgivelsen av Harvest Moon-spillene på lenge, og med en utgivelse på den kraftige Nintendo Switch forventes det litt mer av Harvest Moon: Light of Hope Special Edition.
Dessverre skuffer denne spesialutgaven meget, og hjelper nok neppe spillserien ut av turbulensen.
Historien i spillet er en uinspirert gjenfortelling i likhet med historier fra tidligere installasjoner i serien. Du våkner opp i en forlatt og øde by med en gård like i nærheten, og det er din jobb å gjenoppbygge dette en gang så stolte området. Underveis må du komme i kontakt med Harvest Goddess, som har gjemt seg for befolkningen i lang tid. Dette er like kort og kjedelig som det høres ut som, men likevel føles den så ekstremt langdrygt og treg, fordi selv om du kan fullføre hele historien på under ett år (i spillets kalender), tar det ofte flere dager i spillet før det er noe betydelig fremgang.
Og mens vi snakker om repeterende og uinspirerende gjenfortellinger, består mesteparten av innbyggerutvalget i byen av karakterer hentet fra Harvest Moon: Skytree Village. Dette fører ikke bare til at spillet har kun én eller to nye potensielle ekteskapskandidater, men det gjør også at spillet føles mer ut som en oppfølger av Skytree Village enn et helt nytt spill i Harvest Moon-serien.
Harvest Moon-spillene har beholdt visse sentrale aspekter opp igjennom tidene, slik som bl.a. fisking, kokkelering, gruvedrift og gårdsdrift. For å få spillerne til å benytte seg av disse aktivitetene, legges ofte små oppdrag inn hvor innbyggere krever spesifikke gjenstander i bytte mot gaver eller for å bygge husene sine. Dette funker ganske bra for å holde liv i aktivitetene, men til tross for at spillenes kjerneelement opp gjennom tidene har vært gårdsdriften og at Light of Hope dytter gårdselementene ned i strupen din hele tiden med sine mange jordbruksområder, har dette fått overraskende lite fokus i dette spillet. Gårdsdrift har nesten ingen funksjonell nytte for seg i spillet ved at det nesten ikke blir benyttet i oppdrag i det hele tatt, og så fort du har fått tilgang til gruvene går det mye fortere å tjene penger ved å grave opp malm og edelstener.
Det føltes nesten ut som et stikk mot våre egne bønder da jeg fant ut at å drive med landbruk var den minst effektive måten å tjene penger på.
Utseendemessig er spillet ingen edelsten. Ikke engang en uslepen diamant. Man skulle tro at et spill som først ble gitt ut på PC og deretter på Switch ville hatt bedre grafikk, men dessverre ser karakterene veldig lite detaljerte ut med røffe og samtidig uklare kanter. Animasjonene ser veldig merkelige ut og hele opplevelsen føles seig og sløv ut. I tillegg til visuelle utfordringer lider spillet av at det plutselig krasjer. Min første opplevelse med spillet var at jeg fikk beskjed om at det hadde krasjet FØR jeg engang rakk å starte det opp. Jeg opplevde også at spillet krasjet helt plutselig etter bare noen få dager i spillet, og dette førte til at jeg mistet en del tid med fremgang. Man må derfor være på tå hev hele tiden når man spiller spillet, og lagre så ofte som mulig, noe som føles veldig brysomt og irriterende.
Med gode alternativer som Stardew Valley og andre jordbrukssimulatorer der ute, kommer nok dette spillet neppe til å appellere til noen andre enn blodfansen av serien.