Wonder Boy serien er tilbake med sin første offisielle oppfølger siden midten av 90 tallet, og for et storartet comeback det endte opp med å bli.

Til tross for å ha vokst opp som en «Sega-kid» har jeg egentlig aldri hatt noe særlig forhold til Wonder Boy serien, og hver gang jeg har prøvd å sette meg inn i den har jeg mistet tråden i hvilket av dem det er folk anser som det beste. Men i fjor da franske Lizardcube lanserte sin remake av Wonder Boy III: The Dragon’s Trap fikk jeg endelig innsyn i hva det var som gjorde denne serien så innmari høyt elsket.

Men selv om jeg kom fra opplevelsen imponert over hvor ambisiøst og omfattende det spillet, som opprinnelig ble gitt ut på Sega Master System av alle ting, var innså jeg raskt at hvis serien skulle prøve å gjøre noe som helst form for comeback var det mye som måtte moderniseres. Dette tror jeg Game Ateliere, utviklerne av Monster Boy and the Cursed Kingdom, også skjønte.  For her har de utviklet et spill som spiller på mange av de samme strengene som The Dragon’s Trap i sin tid gjorde, men som også etter min mening kan stå skulder til skulder med det beste action plattformer sjangeren har å by på.

ØYEFANGENDE: Flere ganger måtte jeg stoppe på denne delene av skjermen for å ta inn alt som

Monster Boy and the Cursed Kingdom plasserer spillerne i skoene til unggutten Jin som må forsøke å oppheve en forbannelse som har forvandlet alle innbyggerne av kongeriket, inkludert Jin, om til forskjellige dyr.  Historien er med overlegg ikke ulik den som ble fortalt i Wonder Boy III og likhetene stopper ikke der. I sin søken på å oppheve forbannelsen vil Jin få muligheten til å hamskifte til forskjellige andre dyr og det er her både den mest åpenbare likheten, men også det største avviket fra, The Dragon’s Trap oppstår.

LIKE GODT TIL LANDS SOM TIL VANNS: Froske-formen til Jin gjør det mulig å utforske havets dyp i langt større grad en tidligere.

For i mens Wonder Boy III var et ikke-lineært eventyr hvor spilleren måtte ta seg fra boss til boss i formen til forskjellige dyr i forsøk på å oppheve en forbannelse, tar Monster Boy de samme ingrediensene å bygger en moderne metroidvania verden, en som inneholder de aller fleste elementene spillere forventer fra et Wonder Boy spill. 

I kjent metroidvania stil vil det tidlig i spillet være steder spilleren ikke kan utforske før de har det rette utstyret eller evnene med seg, og i dette spillet er det de forskjellige formene Jin kan bytte mellom som tar på seg denne rollen. I løpet av spillet vil Jin kunne skifte mellom å være en en gris, en slange, frosk, løve og en drage, og alle disse formene bærer med seg forskjellige evner som er løsningen til mange av spillets oppgaver. Gris-formen kan bruke tradisjonell Wonder Boy magi som flammekuler, lyn og tornadoer. Slangen kan spytte gift og klamre seg til spesielle overflater mens frosken kan bruke tungen sin til å svinge seg fra kroker og så videre.

Jin kan også finne og bruke forskjellige typer våpen og rustninger, som på en nesten The Legend of Zelda: Ocarina of Time aktig måte også fungerer som spillets måte å inkorporere små “rollespill-light” elementer. Rundt om i verdenen vil spilleren finne butikker som både selger og oppgraderer både våpen, rustninger og magi. Spesielle rustninger gir også forskjellige bonuser som kan hjelpe spilleren med den relativt bratte læringskurven spillet har.

OH, HI THERE: Boss kampene i Monster Boy tester virkelig hvor godt du evner å spille som hver av formene Jin kan ta

Monster Boy and the Cursed Kingdom har en helt herlig håndtegnet stil som ikke er helt ulik den Lizardcube brukte i sin versjon av The Dragon’s Trap, men som er frigitt fra å ha en like rigid struktur i nivådesignet, da sistnevnte strebet etter å gjenskape Master System versjonen av det spillet så nøyaktig som mulig, slik at Game Ateliere fikk bruke nivådesignet på en effektiv måte for å få verdenen til å føles ut som den er sammenhengende fra start til slutt. Som kronen på verket har spillet også det mest gøyale lyd-sporet jeg har hørt i et spill på lenge, et som jeg kommer til å gå å nynne på i lang lang tid fremover.

Som dere kanskje skjønner har jeg få klager å komme med når det gjelder Monster Boy and the Cursed Kingdom, likevel er det noen få ting som jeg føler gjerne kunne blitt løst litt bedre. For eksempel er spillet en smule veid ned av å ha så mange menyer som til en hver tid må brukes. Det finnes en meny for bytte av hvilken form Jin skal være i, en annen for hvilken magi man skal bruke når man spiller som grisen, samt en Ocarina of Time lignende meny man må bruke for å bytte rustning og våpen, noe spillet flere ganger forventer du skal gjøre fortløpende for å løse flere av oppgavene i spillet. Det er også, tradisjonen tro når det kommer til metroidvania sjangeren, kanskje litt langdratt mot slutten

Monster Boy and the Cursed Kingdom gjorde meg nostalgisk for en serie jeg så og si aldri har hatt et forhold til. Jeg ble dratt inn av den nydelige grafikken og det fantastiske lydsporet, men det var måten utvikler Game Ateliere har tatt oppskriften til Wonder Boy III: The Dragon’s Trap og satt sin egen vri på den for å lage en moderne tolkning av Wonder Boy serien mens de attpåtil har klart å levere en av årets mest sjarmerende metroidvania titler som endte opp med å virkelig imponere meg, Enten du er fan av serien fra før av eller ikke: Dette bør du ikke gå glipp av.