Final Fantasy VII Remake er endelig her for folk, og den klarer å ta ca 15% av grunnspillet, og trekke det ut over en 40 timer start på hva som kommer til å stå igjen som tidenes beste remake.

La oss starte med en liten historietime.

Final Fantasy VII er et spill som ikke trenger så mye introduksjon av JRPG fans. Av mange anerkjent til å være ett av tidenes beste spill klarte det å revolusjonere sjangeren med skiftet fra 2D til 3D og fullt animerte cutscenes.

Midgar er like mørk og dyster som alltid

Denne remaken som mange har ventet på i mange år tar for seg første del av det orginale spillet, inntil man forlater Midgar og tilsvarer ca 10 til 15% av størrelsen på Final Fantasy VII. Dette har de klart å dra ut til ca 40 timer, og resultatet er imponerende, veldig imponerende.

Vi skal styre unna spoilere og nye ting her, for dette kommer til å sjokkere mange som er blodfans av Final Fantasy VII, og heller snakke om det litt tekniske og ting fra grunnspillet som de har gjort veldig veldig bra.

Cloudsvenninne og mange 90 tall barns første video spill crush

Så kampsystemet de benytter seg av her er en krysning av systemet brukt i Kingdom Hearts serien med Materiasystemet som man kjenner fra originalen. Kampene flyter veldig enkelt og greit og man har utrolig solide kamper som smører seg gjennom timene enkelt.

Fiendene ser fantastisk ut og ikke minst menneskelige. Det ser ut nå som vanlige soldater og monstre som står i veien for Avalanche. Cloud slenger fortsatt rundt på et 20-30 kilo tungt sverd som han lekende lett klarer å bruke.

Et av spillets store svakheter er vanskelighetsgraden, man må fullføre spillet for å låse opp Hard modusen, som hintes til å være utfordrende, men jeg spilte gjennom det på Normal som da var den vanskeligste graden, og kun en av bossene kunne kalles utfordrende. Det var veldig enkelt, jeg er nesten litt nysgjerrig på hvor enkelt det er på Easy eller Classic mode.

Av spillbare karakterer her har man Cloud, Barret, Tifa og Aerith. (AERIS!!!! – red) De fire sentrale karakterne i Midgar biten av spillet. Red XIII dukker opp som gjestekarakter imot slutten, men han blir ikke fullstendig spillbar før senere i historien. Sephiroth er også til stede og har fortsatt relativt stort ødipuskompleks, mens Biggs, Wedge og Jessie, tre karakterer du ikke husker fra originalen har fått utvidet roller og er blant de kuleste karakterene i denne remaken.

Doggie

Sephiroth er dessverre også spillets store skuffelse, dette på grunn av latterlig dårlig stemmeskuespill fra Tyler Hoechlin (Superman på Supergirl). Han høres ut som et cheesy tenåringsidol i de fleste scenene.
De har altså erstattet fantastiske George Newbern som har vært den dype manipulerende skumle stemmen man har begynt å venne seg til Sephiroth fra filmen Advent Children og  Kingdom Hearts spillene.

Ellers er stemmeskuespillet helt ekstraordinært og da vil jeg spesielt dra frem John Eric Bentley som Barret og legendariske John DiMaggio som Heidegger.

CGI scenene mellom spillsekvensene er noe av det peneste jeg har sett i et spill til dato. Dette er noe Square Enix alltid har vært flink til. Det er et sånt spill man bare blir sittende å nyte hvor pene disse cutscenene er.

Musikken er bygd på nytt av mesterhjernen Nobuo Uematsu og jeg fant meg selv i å stoppe flere steder for å nyte musikken. Man kan samle 30 CD plater med noen av spillets beste låter som kan spilles av i de fleste områder. Og jeg tror ikke jeg er den eneste som fikk tårer i øynene når Aeriths Theme begynte å spille første gang.

Alles favoritt blomsterpike

Så hvordan får man ca 6 timer med innhold til å vare i 40? Svaret er sidequests, veldig mange sidequests. De fleste av de er morsomme å spille, men dessverre er det en eller to av de som egentlig ikke spiller noen som helst funksjon inn i spillet. De er langtekkelige, kjedelige og uten noen form for funksjon på selve spillet.

Final Fantasy VII remake er som sagt tidligere den første delen av en helt ny gjenskapning av Final Fantasy VII. Så det er overraskelser i hver eneste krik og krok her. Square Enix har puttet inn mye kjærlighet til fanfavoritten sin. Det store spørsmålet nå er hvor går man videre herfra. Spillet slutter med ordene «The Unknown Story continues» så her kan hva som helst skje, og Square Enix selv har hintet frempå at blodfans av Final Fantasy VII kommer til å reagere hvor historien vil gå videre . En av mine spekulasjoner er at RETRACTED  som traumatiserte meg veldig når jeg var ni år gammel kanskje kommer til å bli gjort annerledes.

Det store spørsmålet nå er når kommer oppfølgerne? Spillet slutter på en cliffhanger og Square Enix bør ha noen planer på hvordan dette skal bevege seg fremover.

Jeg tenker kanskje det blir en trilogi, da de bør være forsiktig med å trekke det ut altfor mye. Samtidig bør delene komme ganske fort for dersom vi må vente i to til tre år pr del så er det veldig dårlig gjort for fansen sin del. Selvfølgelig tar en remake som dette veldig lang tid å utvikle, og vi vet ikke hvor langt Square er på fortsettelsene. Dersom det er mange år til jeg får se min favorittkarakter i Final Fantasy VII universet (Vincent Valentine) så vil det ødelegge hele opplevelsen.

Final Fantasy VII remake er en herlig opplevelse for JRPG fans, og i disse virusdagene er det et slikt spill som virkelig trengs for å få oss på andre tanker. Det har aldri vært morsommere å springe gjennom slummen i Midgar sammen med Cloud og Aerith, så dette er en tittel som vil få deg til å trekke på smilebåndet