Noen hadde en gang en ide om å samle sammen en gruppe bemerkelsesverdige mennesker fra spill, tegneserier og fantasy litteraturens verden for å se om de kunne lage noe virkelig kult sammen. I spydspissen stod Ken Rolston,  som en gang i tiden var den ledende designeren for The Elder Scrolls III: Morrowind og oppfølgeren Oblivion. Det visuelle utrykket kom fra Spawn skaperen og The Amazing Spider-Man tegneren Todd McFarlane. Mannen som stod for musikken trenger ingen introduksjon annet enn at han heter Grant Kirkhope, mens historien og universet ble skrevet av New York Times-bestselgende forfatter Robert Anthony Salvatore, kjent for bøker satt i Forgotten Realms og The DemonWars Saga. 

Sluttresultatet dette teamet satte ut for å skape het Kingdom of Amalur: Reckoning. Et spill som i utgangspunktet var tenkt til å være et massivt flerspiller online rollespill (MMORPG) som hadde kodenavn Copernicus, før utviklingen stoppet opp, ble lagt ned, for så å bli slått sammen med et annet rollespill som Ken Rolston og teamet hans hadde startet på i mellomtiden.  Planen var så at hvis Kingdom of Amalur skulle vise seg å være en suksess så skulle det brukes som et springbrett for å realisere Copernicus.

Spillet ble møtt med positiv, om noe lunken som sådan, omtale fra spillpressen som roset spillets fleksible rollespill mekanikk, et varemerke av Rolston’s tidligere spill, flotte omgivelser og spennende historie, men fikk kritikk over at det var for generisk, hadde en rekke tekniske svakheter og at det var noe ensformig til å være et så langt spill. 

Kort oppsummert var det en middelmådig opplevelse, men gjerne på den øverste delen av middelmådighet. Til syvende og sist var ikke salgstallene det de måtte være for at 38 Studios kunne gjøre opp for seg i forhold til et lån de hadde blitt gitt av delstaten Rhode Island. Etter en rekke eksempler på dårlig ledelse av studiosjefen, stengte 38 Studios dørene snaue fire måneder etter at spillet ble lansert og fremtidsplanene for franchisen skutt ned.

For meg ble Kingdoms of Amalur et spill som kom og gikk uten stor bemerkning verken positivt eller negativt. Jeg husker jeg prøvde demoen da den kom ut fordi den låste opp ekstra innhold til Mass Effect 3. Jeg husker jeg syntes spillet så vanvittig bra ut for sin tid, men følte at kampsystemet var noe tafatt og minnet meg om et MMORPG, en sjanger jeg styrte vel unna på det tidspunktet i livet mitt. Jeg plukket det senere opp i en tilbudskurv et sted og husker jeg likte veldig godt mytologien historien var satt i og hvor fleksibelt spillet lot meg utstyre og bytte på hvordan jeg hadde bygget figuren min uten særlig begrensninger. Likevel ble jeg aldri investert nok til å fullføre spillet.

Historien i Reckoning er satt i Faeland, som er en av kongerikene fra spillets tittel og hjemmet til de evigvarende Fae folket. Landet er også bebodd av menneskerasene Almain og Varain, Alvefolkene Ljosalfar og Dokkalfar, samt en rase med gnomer. I universet til Reckoning er alle levende vesen låst til sin forutbestemte endelikt, som de magiske Skjebneveverne er i stand til å observere. Spillerne tar på seg rollen som en nylig avdød representant for en av de fem rasene dødelige rasene i Faeland, som etter sin død blir vekket til live for så å oppdage at han ikke lengre er bundet til noen skjebne, og som nå har muligheten til å påvirke skjebnen til andre, kanskje til og med redde verdenen fra skjebnen til alle i Faelands.

Det er en interessant vri på en tradisjonell Fantasy trope som på en måte både jobber med og imot konseptet om en utvalgt helt som skal redde verden. Dialogen er også skrevet med en usedvanlig skarp penn og det er utrolig mye lore å finne for de som liker å sette seg inn i den slags.

For litt over to år siden kom nyheten om at THQ Nordic hadde anskaffet seg de intellektuelle rettighetene til Kingdom of Amalur, men kommuniserte den gang at det fortsatt var originalspillets utgiver som satt på rettighetene til å utgi spillet, men i starten av sommeren kom nyheten om at spillet skulle få en ny sjanse til å finne sitt publikum i form av Re-Reckoning.

Uten å ha en vanvittig god hukommelse, eller muligheten til å gå tilbake til original versjonen i dag, var første inntrykket mitt av Re-Reckoning at det tyske studioet som har stått for denne nyutgivelsen ikke nødvendigvis har gjort så veldig mye med selve spillet, annet enn å balansere det litt, få det til å kjøre på mer moderne maskinvare, og det å bruke den maskinvaren for å få spillet til å se litt bedre ut. Og overraskende nok er jeg fornøyd med det.

For sannheten er at Kingdom of Amalur er av den typen spill vi rett og slett ikke ser mange av lengre, og det er nettopp denne typen spill jeg vil se mer av fra THQ Nordic. Det både føles og spilles litt som et Fable aktig spill med et hint av Dragon’s Dogma og Dragon Age: Inquisition. Det er sært, mer enn en smule merkelig, men fremst av alt er det gøy å spille. Nei, det er ikke «Det beste spillet du aldri spilte» eller noe sånt. Men for det der er er det verdt å sjekke ut.

Kampsystemet og karakterbyggeren er som nevnt overraskende fleksibelt. Kampene er herlig kinetiske og «over the top» med ganske stilige angrep og evner man mer eller mindre står fritt til å specce karakteren mot. Vil du ha en magiker som også kan zippe frem og tilbake på slagmarken med snikmorder kniven lar det seg gjøre uten særlige utfordringer. Det er også et slags skjebne bygger system hvor, avhengig av hvor mange karakterpoeng man dumper i de forskjellige kategoriene, låser opp enda sprøere kombinasjoner og oppgraderinger for figuren din.

Spillet gir deg også muligheten til å drepe så og si hvem man vil underveis enten de er questgiver eller ikke, jeg har ennå ikke testet ut hvor langt man kan dra dette, men alt for mange rollespill sier seg fornøyd med å la deg kritisk skade questgivere, men ikke gå så langt som å stenge spilleren ute fra en del av opplevelsen om de myrder feil person.  Kingdoms of Amalur gir deg denne muligheten og det synes jeg er, om ingen ting annet, er skikkelig vakkert når man tenker over at spillet kommer fra fyren bak Morrowind.

Kingdoms of Amalur: Re-Reckoning kommer med begge utvidelsespakkene til originalspillet noe som er nok til å gi deg i hvert fall over hundre timer med rollespill moro for pengene. Apropos pengene, på Xbox butikken ligger spillet til 379 kroner. Jeg fant ikke noe sted hva prisen kommer til å være på PS4 og PC, men jeg antar det er i samme området, så sjekk det ut hvis du som meg liker spill som er litt utenom det vanlige.