Square Enix fortsetter sukessen i Bravely serien med Bravely Default II. Og nå har vi tatt turen fra 3DS konsollen til den store mektige Switch men klarer de fortsatt å levere en JRPG hyllest til sjangerens røtter?
Bravely Default II er et rart spill. Det er det tredje spillet i Bravely serien etter Bravely Default og Bravely Second, men finner sted i et eget univers med helt nye karakter. Vi er på kontinentet Excillant og her vaskes hovedkarakteren Seth opp og blir funnet av prinsesse Gloria som får med seg en dusørjeger kalt Adele og en lærer med navn Elvis for å prøve å samle de elementale krystallene stjålet fra Glorias kongerrike og jobbe med å forhindre verdens undergang. Det er et stereotypisk JRPG historie så mye av plottet er lett å gjette seg frem til. Men det klarer uansett å stå på solide bein som en god historie.
Det er nok om historien tror jeg, slik at vi unngår å snakke om spoilere. La oss se på spillestilen. Her snakker vi god gammeldags turn-based JRPG som prøver å modernisere alt vi elsket med sjangeren fra 90 tallet. Under kampene har du noe som heter «Brave Points». En runde bruker en Brave Point. Men her har man muligheten til å bruke alle «Brave Points» i en runde og jobbe seg opp til -3. Da får du ikke muligheten til å angripe mer på 3 runder, men det betyr at du har muligheten til å få til noen taktiske vrier for å beseire de forskjellige bossene.
Den andre siden av denne mynten er «Default» mode som beskytter deg for angrep og samler opp alle «Brave Points» du får hver runde så etter tre «Defaults» kan du bruke angrep 3 ganger på rad uten å måtte stå over noen runder. Etter hvert utover i spillet får du også forskjellige klassiske jobber som alle Final Fantasy fans kjenner igjen som Black Mage og White Mage og med ganske mange forskjellig jobber er det mye muligheter for å sette sammen interessante kombinasjoner.
Vanskelighetsgraden på spillet er ganske høy og kan for mange virke veldig skremmende i de tidlige sekvensene i spillet. Så det krever litt forståelse av hvordan håndtere Brave/Default systemene og passe på at du trener opp de riktige jobbsystemene. Du har en hovedjobb, og en sidejobb så du kan ha to forskjellig jobber pr karakter til åtte jobber totalt. Det er mye grinding for å få de forskjellig skills du trenger for å klare de utfordrende bossene.
Det med å sette seg i en «Tur» gjeld i et turn based RPG kan kanskje høres litt risikabelt ut. Prøve å erte spilleren til å prøve å skaffe seg fire turer i gjeld på å pulverisere motstanderen men om fienden er sterkere kommer de til å knuse deg når du må vente fire turer til før du får angrepet men jeg likte systemet. Det gjorde at selve jaktingen og utforskningen gjennom spillets store dungeons ble mer spennende.
Eneste gangene jeg følte man måtte tenke litt var i bosskamper. Fordi bossene har tilgang på samme systemet og kan sette seg i tur gjeld og nesten utrydde hele partyet ditt i runde en om du ikke er forberedt. Samtidig er historien på over 50 timer så du får mye spill her. Passer godt om man fortsatt sitter fast i lockdown som jeg gjør om dagen.
Grafikkmessig er spillet ekstremt pent å se på. Mesteparten av bakgrunnene er håndtegnet og karakterdesignene er enkle men nostalgisk. Som livslang JRPG fan er jeg kanskje litt inhabil til å vurdere det fra et objektivt standpunkt, men jeg blir fort svak for flotte håndtegnede bakgrunner i slike spill. Når du får håndtegnede omgivelser i full HD klarer det virkelig å bringe liv i omgivelsene og jeg syns det var skikkelig lett å nyte spillets detaljer, samtidig som man legger på et vakkert lydspor av originalkomponist Revo som skaper en magi det er lenge siden jeg har opplevd i et JRPG
Har du ikke spilt et JRPG siden Super Nintendo er Bravely serien virkelig verdt å sjekke ut. For her snakker vi hyllest til sjangeren før plottene ble overkompliserte og ikke gav mening. Dette er en hyllest til da Square Enix var på sitt beste med Final Fantasy V og Dragon Quest IV. Bravely Default II prøver å være et moderne retro JRPG og klarer det. Det er et sterkt år for JRPGS i 2021 og Bravely Default II er en tittel som kommer til å sitte i meg i en god stund fremover.