Nintendo slutter ikke å overraske. Det er over 20 år siden det originale Pokémon Snap fant veien til Nintendo 64, og kan muligens anses som en liten kult-klassiker. Pokémon Snap hadde et unikt konsept der målet var å fange Pokémon på film fremfor med Pokéballer, og personlig har jeg ønsket meg en oppfølger i flere spillgenerasjoner. Jeg innbilte meg at Nintendo Wii med sin bevegelseskontroll ville vært perfekt for Pokémon Snap, så kom Wii U med sin gamepad og gyrofunksjoner, og da verken Wii U eller 3DS fikk noe nytt spill i serien ga jeg opp håpet.

Plutselig kom New Pokémon Snap til Nintendo Switch, og den som ventet på noe godt har ikke ventet forgjeves. Da originalen ble lansert fantes det ikke mer enn 151 Pokémon, men ved lansering av oppfølgeren finnes det tett oppunder 900, og Pokémon er sannsynlig minst like populært nå som det jeg personlig husker som gullperioden rundt de to første generasjonene. Men er Pokémon Snap like spennende i 2021? Det å kunne se disse dyrene i et interaktivt 3D-miljø var viktig del av sjarmen til originalen da det ikke var like vanlig i år 2000.

New Pokémon Snap spilles likt som originalen. Du er en ung fotograf på oppdagelsesferd gjennom en unik region for å ta bilder av og studere Pokémon i deres naturlige habitat. På oppdrag fra professor Mirror reiser du gjennom Lental-regionen for å utforske forskjellige øyer og biomer. Denne regionen bader i mysterier, og det er opp til deg å løse de.

Dette er et nesten perfekt spill

Dette er en “on-rail shooter”, det vil si at du flyttes automatisk gjennom banen på et fast spor, og må følge med rundt deg etter søken på Pokémon og motiver å ta bilder av. Jeg forstår det slik at et “on-rail”-spill ikke nødvendigvis virker så appellerende for alle, men det gjør at du alltid må være på hugget. Hvis du mister en mulighet, så kommer den ikke tilbake før du spiller banen på nytt. Hvert sekund teller når du spiller, i hvert fall når du prøver å ta så mange gode bilder som mulig i løpet av en tur. Som spiller gjør du konstante valg, og det gjør hver bane og sekund like spennende fra start til slutt.

Målet med spillet er ikke bare å ta bilder av så mange Pokémon som mulig, men også ta minst fire bilder av Pokémon i forskjellige situasjoner. En Pokémon som ikke gjør noe spesielt resulterer i et 1-stjernersbilde, mens en Pokémon som f.eks. spiser ofte kan gi deg 2 eller 3-stjernersbilder. De mest unike handlingene kan gi 4-stjerner. Det kan være ganske utfordrende å fylle inn alle fire bildene, men det er også utrolig tilfredsstillende. På slutten av hver bane kan du bare levere ett bilde av hver Pokémon, så selv om du skulle finne flere stjernebilder på én tur, må du spille banen på nytt for å kunne levere de.

Når bildene leveres blir de bedømt av professoren, og det er her det virkelige kjøttet i spillet ligger. Bildene blir bedømt ut ifra Pokémon posering, størrelse, retning de ser, plassering i bildet, bakgrunn og om det er flere Pokémon i samme bilde. Derfor er det viktig å komme så tett på Pokémon som mulig, og samtidig passe på at du får hele dyret i rammen for å få de beste poengsummene. Jeg blir selv ekstremt opptatt av å forbedre bildene mine hele tiden, og på baner jeg har spilt mye kan jeg bli ekstase bare jeg klarer noen titall mer poeng på et motiv.

For å hjelpe deg til å finne de beste motivene får du noen hjelpemidler på veien. Når du sitter i vogna kan du lokke til deg Pokémon med en eple-lignende frukt, alternativt kaste de på Pokémon for å forstyrre de. Ettervært får du også en fløyte som kan vekke eller få Pokémon til å danse. Begge disse fantes også i originale, og alt kan føre til nye og spennende fotomuligheter.

Hver bane og hvert sekund er like spennende fra start til slutt.

Et hjelpemiddel unikt til Lental-regionen er en kule som får Pokémon til å lyse opp. Disse er utviklet og basert på spesielle planter som vokser i regionen, som Pokémon reagerer på. Disse plantene skaper unike rekasjoner i både Pokémon og miljøet rundt seg når de lyser opp, og virker sammenkoblet med noe som kalles “Lumina-Pokémon”. Disse er ekstra spesielle Pokémon som lyser i forskjellige mønster, og fungerer som spillets “boss-kamper”. I det originale spillet på Nintendo 64 var Mew en unik Pokémon som hadde sin helt egen bane. Denne idéen er videreført med Lumina-Pokémon.

Spillet har en historie og lore bygd rundt disse spesielle Pokémon, noe som var en positiv overraskelses. Dette gjorde regionen mye mer levende siden det har en så rik historie, tilsvarende hvis ikke mer enn hva vi får servert i noen av hovedspillene.

Dette er et nesten perfekt spill, hvor det eneste jeg egentlig har å trekke er litt tekniske detaljer. Spillet kjører veldig stabilt, men opplevde tidvis litt frame-drops, men sjeldent til aldri så mye at det var forstyrrende eller ødeleggende. Jeg har spilt spillet med Pro-controll på TV, og syntes det var ypperlig, men jeg skulle ønske at spakene var litt mer sensitive. Du kan spille med motion-controll, men der fikk jeg samme problem: Det er ikke sensitivt nok. Skjermen flyttes rett og slett ikke fort nok for meg. Jeg tror jeg kunne fått enda bedre poengsummer hvis ikke spillets kamera holdt meg igjen.

Jeg så for meg at New Pokémon Snap kunne være verdens enkleste oppfølger å lage, siden det eneste det virkelig trengte å være var større og penere enn originalen, og det er det i bøtter og spann. Likevel ble jeg stadig positivt overasket over historien, antall baner og Pokémon og alle hemmelighetene. Ikke minst ble jeg svært opphengt i å forbedre poengsummene mine med bare ti- og hundretalls poeng. En bane er veldig kort, som gjør det veldig enkelt å spille to-fem-åtte baner når man først har tenkt å spille én. Jeg både har og kommer til å storkose meg med Snap fremover, fordi det er enda mange hemmeligheter jeg ikke har oppdaget, og jeg har ingen intensjon om å slutte å lete.