Scars Above handler om en gjeng forskere som er ute i rommet for å finne ut mest mulig om en stor gjenstand som har ankommet atmosfæren som de kaller Metahedron, men så fort du er klar til å gå i gang med å sjekke den ut så skjer det noe mystisk som trekker skipet inn til seg og du krasjlander på en tilsynelatende øde planet, alene og ingen spor etter gjengen du reiste ut med.

Evig liv på godt og vondt

Her finner du ut at du innehar evnen til å gjennopstå hver gang du dør.
Planeten er mørk, mystisk og full av fiender som har forskjellige svakheter du blir nødt til finne ut av for at du mest effektivt skal ta dem ut før de gjør ende på deg.

Spillet gjør en god jobb med å lære deg spillets mekanikker ved å gradvis introdusere deg for nye funksjoner underveis for å deretter utfordre deg på det du har lært.
Du styrer som Kate på jakt etter svar på hva som har skjedd med vennene dine og du blir nødt til å utforske denne planeten du er strandet på. Spillet er veldig bra når det gjelder å gi deg følelsen av at du er alene og den litt trykkende stemningen og uvissheten av hva som venter deg rundt neste sving.

Lineær utforsking

Den største delen av spillet handler om utforsking og oppgradering av ferdighetene til Kate underveis, og til tross for det er også dette noe av det som skuffer mest også.
Dette er et veldig lineært spill, her kan du ikke gå feil vei. Enten så går du rett vei mot neste mål eller så går du den andre veien som alltid leder til små kuber med kunnskap som gir deg ferdighetspoeng til ferdighetstreet.

Jeg endte alltid opp med å gå «Feil» først for å sanke kubene for deretter å gå riktig hver gang jeg kom til et nytt område.
Det er også alt for enkelt å fullføre ferdighetstreet. Jeg var vel ca 2/3 ut i spillet før jeg var ferdig oppgradert og hadde ganske mange poeng til gode når jeg kom til rulleteksten som jeg ikke fikk brukt.

Oppgaveløsning er også veldig todelt, noen oppgaver var ålreite mens mange var bare irriterende pauser i handlingen og noen områder var også forvirrende lagt opp så det gikk litt tid bare for å finne ut hvor veien videre faktisk var.

Kreative og til dels morsomme kamper

Det absolutte høydepunktet i spillet skjer i kamp, skytingen føles god og du får tilgang på forskjellige elementvåpen, ild, is og elektrisitet blant annet. Disse må brukes om hverandre etter hvilken fiende du møter, og om en fiende står i vannet kan du bruke elektrisitet for å gi økt skade når fienden er våt. Det krever at du tilpasser kampstilen din innimellom og det liker jeg godt.
Samme kan sies om sjefskampene, disse er uten tvil det beste i hele spillet da de er utfordrende og de krever at du husker det du har lært og hva du har fått tilgang på opp til de punktene i spillet.

Scars Above er et godt eksempel på hvor langt vi har kommet med tanke på spillmotorene som er utviklet, spesielt Unreal Engine som er brukt her i dette tilfellet når man snakker om hvor mye man kan få av hjelp til å lage visuelt fine områder uten å være så stort studio bak.

 

Et pent ytre er ikke alt

Jeg er ingen spillutvikler så jeg skal ikke sitte og være en bedreviter, men det er merkbart at vi har kommet så langt at man trenger ikke store studio på hundrevis av ansatte og milliarder av kroner for å få til en «pen innpakning» til et spill lengre, det er mye man kan hente rett ut fra motoren man jobber i som sparer mye jobb for utviklerne virker det som.

Scars Above ser pent ut i en god del av omgivelsene, men bærer veldig preg av at det er et mindre studio som prøver å lage en presentasjon som skal være på høyde med de største AAA spillene fra mye større utviklere. Trailerne som kom før spillet ble lansert føltes også mye mer “premium” enn selve spillet.

På papiret høres det kanskje ut som jeg klager på at et mindre spill ser pent ut, men hør meg ut:
Jeg som alle andre liker at spill ser bra ut, men grafikk er så langt i fra alt i denne bransjen for at et spill skal bli bra.

Problemet mitt her er at karakterene ser ikke like bra ut, og når det er mellomsekvenser kommer det virkelig frem at dette ikke er et studio i toppklasse, fordi ansiktsanimasjonene er nesten ikke-eksisterende. Alle har bortimot livløse ansikter nesten uten mimikk noe som får dialogsamtalene i Oblivion til å virke super engasjerende og fulle av liv i forhold.

Dialogen i seg selv er derimot helt ok, ikke noe imponerende, men skuespillerne gjør en okei jobb med manuset de har fått.

Blandende følelser

Det er mye som er bra her, men også mye som kunne vært mye bedre.
Jeg føler at hadde animasjoner, stemmeskuespill og tempo på historien vært bedre kunne dette fort ha fått en helt annen vurdering av meg. Jeg likte deler av historien, men ble fort at jeg kjedet meg under deler av spillet fordi historien føltes som den ikke førte noen vei før det plutselig skulle skje mye på siste kapittel av spillet.

Jeg kunne tenkt meg å se hva utvikler Mad Head Games får til hvis de lager en oppfølger i dette universet, fordi det er ting her som var litt interessant.

Men for nå så får dette spillet 3/5 stjerner fra meg.