I “Mario vs. Donkey Kong”, møter vi Donkey Kong som blir godt over engasjert i nye opptrekk-leker som ligner på Mario. Så engasjert at han endte med å bryte seg inn i leketøysfabrikken og stjele sekker med leker, etter at han fikk beskjed at alle var utsolgt. Dermed blir det Marios oppgave å få alle lekene tilbake.   

Leketøystyven Donkey Kong på gang

For noen, så kan nok introen virke veldig kjent. Det er ikke så rart, dette er nemlig en oppusset versjon av spillet fra Game Boy Advance fra 2004, som nå blir tilgjengelig på  Switch for en ny generasjon med spillere.

Spillet er bygget opp på en klassisk Mario-måte med flere brett innad i forskjellige verdener, med en større fiende på slutten av hver verden. I likhet med de klassiske Mario-spillene finnes det også store mynter, i dette tilfellet; presanger, som er samleobjekter i hvert brett som en måte å få perfekt score. Spillet har også siden originalen fra 2004, fått mulighet for flerspiller og to forskjellige nivåer. I det første nivået har man flere liv per brett, og har ingen tidsbegrensning på å fullføre. På det andre nivået har man ingen liv per brett og man har tidsbegrensning. 

Det blir fort ganske tydelig at spillet først kom på Gameboy, og at D-pad (piltastene) først var i tankene ved utvikling av spillet med tanke på spillmotorikken. For en som ikke har spilt noen av de forrige “Mario vs. Donkey Kong”, så var det meget uvant, og tidvis også frustrerende. Det tok lang tid før jeg i det hele tatt vendte meg til dem. Det er også veldig tydelig at det ikke er fokusert på at analog-stikken på switchen skal kunne brukes på samme måte, da den er altfor unøyaktig på den retningsfokuserte spillmotorikken. 

Personlig forstår jeg ikke helt hvilken målgruppe dette er for. På den ene enden kan deler av spillet appellere til de som er veteraner i plattformspill, mens mye av spillet blir for lett – selv på nivået uten ekstra liv og tidsbegrensning. På den andre siden kan det appellere til de mindre som har spilt mindre plattformspill, men for dem blir også noen brett unødvendig vanskelige, selv også med ekstra liv og ingen tidspress.

Ikke vanskelig å få perfekt, på nesten samtlige brett

En annen ting jeg ønsker å dra frem er tiden. Mer nøyaktig pris per time. Spiller kostet ved lansering 549 kr, men tar kun 5-6 timer å spille gjennom historien. Personlig spilte jeg igjennom på vanskelighetsgraden uten ekstra liv og med tidsbegrensning, og jeg hadde ikke mange brett hvor jeg ikke hadde perfekt resultat allerede ved første gjennomspillingen. Dette gir lite rom til gjenspillbarhet. Spillet legger til en variant av New Game+, som gir deg mulighet til å fullføre brettet raskere enn du allerede har gjort det ved forrige gjennomspilling. Det er ikke lang tid som skiller første og andre gjennomspilling, så personlig ser jeg ikke helt poenget og det virker veldig som at det er gjort bevisst for å bare “ha noe” etter at spillet er ferdig. 

I motsetning til mange andre spill i Nintendos katalog, så får man til nesten samme pris veldig mange spillbare timer (f.eks. Super Mario Wonder eller Super Mario Odyssey), mens her er det altfor lite innhold til hva jeg mener prisen er verdt. Etter min mening kunne dette heller vært en utvidelse til et annet hovedspill til en rimeligere penge, i stedet for et overpriset enkeltspill.