Freddy Funkos krone blir truet, da den onde Eddy forsøker å kapre den. Han benytter seg av en ond kraft, og etter en lang kamp blir kronen til Freddy til slutt spredt ut i forskjellige, godt kjente verdener vi kjenner fra film og TV. Det blir derfor din oppgave som spiller å dykke inn i de kjente og kjære universene, å finne tilbake bitene til kronen. 

Spillet er utviklet av 10:10 Games, som deres første spill. 10:10 Games er et studio som er grunnlagt av flere bransjeveteraner, blant annet Jon Burton, som er kjent for å være en av de som grunnla TT Games, studioet bak LEGO-spillene. 

Som nevnt, tar Funko Fusion sted i universet til Funko-Pops, som er et populært samleobjekt hvor kjennetegnet er “bobbleheads” med unormalt store hoder. Disse har igjen vært en del av flere universer inn kultur, med alt i fra figurer fra verdens største franchise, Pokémon, til karakterene fra den kjente, men nå litt aldrene komedien, Hot Fuzz. 

Mekanisk er spillet veldig solid. Spillet leverer teknisk godt, responderer bra og har den “flyten” som jeg mener er essensiell i slike action adventure-spill. Animasjonen er også veldig god, og når jeg ser hvor skaperne har kvesset klørne sine tidligere er jeg ikke overrasket. Dessverre er det flere områder som spillet skuffer på. 

Det største er hvor lite spillet forteller deg hva du skal gjøre for å komme videre. Dette kan være en personlig vanesak, men jeg mener det finnes mellomting mellom noe så ekstremt som å muntlig hinte til løsningen hvert femte sekund til spilleren, til å skulle holde hånda til noen som har mistet alle lemmer i en bilulykke. Funko Fusion faller under sistnevnte. Det var flere ganger jeg løpte rundt og rundt, og rett å slett ikke forstod hva og hvor jeg skal videre. Skyter og slår på alt, før jeg ved rene tilfeldigheter finner løsningen etter å ha løpt helt tilbake til en av de tidligere områdene. 

Jeg forstår heller ikke hvem spillet er rettet mot. Personlig er jeg fan av Funko-Pops, og har et titalls antall selv, men her føler jeg det samtidig både taper stolleken og faller mellom to, eller tre, stoler.

Som tidligere nevnt baserer hele spillet seg på franchisen Funko-Pops, og de kategoriene som følger dette. I tillegg er det en rød tråd med at det trekkes inn universer fra film og TV-serier. Det som jeg derimot stusser på er måten spillet er formet på, mot dens referanser. Spillet har skytevåpen, men bruker eksempelvis piler visuelt, i stedet for haglepatroner. Dette indikerer i mine øyne at man retter seg mot et yngre publikum, men samtidig er flere av TV- og filmreferansene i spillet rettet mot et litt mer eldre publikum. Hot Fuzz er tross alt 17 år gammel, Scott Pilgrim tegneserien kom først ut for 20 år siden og Back to the Future har 40 års-jubileum neste år.

Spillet hadde et stort potensiale, og hadde hatt plass til at flere universer med kjente og kjære karakterer, noe som selvfølgelig kan komme på plass etter hvert, men det har startet i feil retning. Jeg liker også det 10:10 Games inne på, selv om de ikke får det til 100% med Funko Fusion. Spenningen er derfor stor med hvor studioet tar veien videre med andre spill. Hvis dem klarer å løsrive seg fra andre store merkevarer, og heller satser på egne konsepter, tror jeg dette studioet klarer å lage mange, gode spill i løpet av årene som kommer.