In my restless dreams. I see that town

Silent Hill

Konami har ikke akkurat brydd seg om noen av seriene sine på en veldig god stund. Og sist vi fikk et ordentlig Silent Hill spill siden Silent Hill: Book of Memories på Playstation Vita i 2012.(Og selvfølgelig Hideo Kojima’s PT men det er mer tragisk)
Silent Hill 2 er hellig i japansk spillhistorie og studioet som Konami valgte ut til å remake spillet var polske Bloober Team som sto bak Layers of Fear og The Medium, (Ingen av de spesielt godt mottatt)

Jeg var super skeptisk til Bloober Team mye pga hvor hardt jeg mislikte The Medium men de har jammen meg klart å gjøre det. Silent Hill 2 tar alt som gjorde originalen bra, og moderniserer det nok til at det føles ut som et moderne spill. 

Hovedkarakteren heter James Sunderland. Kona hans døde for 3 år siden, og nå har han mottatt brev fra henne om å møte henne i den lille byen i Maine Silent Hill. I Silent Hill møter du også Angela(Kanskje den mest tragiske bakgrunnskarakteren i spillet) og Eddie. En som kom til Silent Hill og gikk seg vill. 

Motion Capture og voice acting er godt gjennomført. Og James blir mer og mer sliten og du kan se ansiktsuttrykket hans bli tyngre og tyngre lengre inn i spillet. 

La oss begynne med grafikken. Spillet er kanskje det peneste jeg har sett på PS5 så langt. Og det skaper også litt av det lille kritikken jeg har på dette. Silent Hill er en kjempeskummel by. Mye på grunn av tåken og James følger etter skygger som viser han veien videre, og der har du litt av problemet. For på PS2 når grafikken så ut som blokker var disse skyggene mer uhyggelige. Du klarte ikke å se helt hva det skulle være. Her så ser du ganske klart å tydelig at du ikke burde følge etter de. Silent Hill er ikke like uhyggelig på PS5 som det var på PS2, men det er fortsatt kjempeskummelt. Spesielt de klassiske områdene som Brookhaven Hospital og Otherworld. 

Kampsystemet har fått seg en fintuning. For denne gangen kan James faktisk blokkere angrep og dette gjør at kampsystemet føles litt mer flytende enn det gjorde for 20 år siden. 

Det mest imponerende her er hvor mye kjærlighet Bloober Team har puttet inn i Silent Hill 2. De har puttet inn «Glimpses of the Past» frekvenser du kan finne rundt i Silent Hill, og dette er flashbacks til Silent Hill 2 på PS2. det er så gøy å finne de, og se skjermen skurre litt og plutselig ser det 20 år gammelt. Det er så mange av de på noen av spillets mest merkverdige steder som strippeklubben og pizzeriaen. Alle monstrene og bossene ser også utrolig godt gjennomført ut. Pyramid Head er skumlere enn han noensinne har vært. 

Dualsense kontrolleren er godt brukt og den vibrerer når det regner og når James har tatt mye skade skifter kontrolleren lys og blir rød og skjermen blir uskarp. De fleste puzzles fra Silent Hill 2 er til stedet her men de er endret litt på og det er nye puzzles å finne ut av. 

Ikke bare har Bloober Team levert varene. De har levert et spill som kan stå rygg til rygg med PS2 originalen. Silent Hill 2 i 2024 er et absolutt mesterverk som har høynet baren på hva vi kan forvente i et remake av et spill. Det er så mye kjærlighet og detaljer til Silent Hill 2 puttet inn her. Og alle endingene er tilstede(Pluss et par nye)  så det oppmuntrer deg til å spille igjennom det flere ganger for å få alle de forskjellig endingene.

Bloober Team fortjener unnskyldning fra alle oss som kritiserte de, og Konami kan godt få de til å remake hele Silent Hill serien i samme kvalitet for min del.