Noen ganger skal det bare et ørlite glimt av et spill i en trailer kavalkade til for å få meg interessert. Under Xbox Game Showcase i 2020 fikk vi første glimt av Obsidians neste spill Avowed og jeg så med en gang potensialet i hva dette kunne bli.

Med hjelp fra våre venner hos Xbox så har jeg fått muligheten til å spille en liten smakebit av hva som venter oss når Avowed kommer ut 18. februar til neste år. Demoen var i utgangspunktet ment å være litt over to timer lang, men siden jeg elsker å utforske endte jeg opp med å bruke godt over seks timer i The Living Lands og jeg digger det jeg fikk se.

Avowed finner sted i samme setting som Pillars of Eternity spillene og fremstår som Obsidian sitt forsøk på å lage et Elder Scrolls-aktig spill på samme måte som The Outer Worlds i sin tid ikke var helt ulikt Bethesda sine Fallout spill. Vi tar på oss rollen som et sendebud fra keiseren av Aedyr som blir sendt langt nord i imperiet til et område som blir kalt for The Living Lands, et sted fult av rare skapninger, vanskelig terreng og ustabile forhold, for å etterforske en mystisk ny sykdom som har begynt å spre seg blant folk og fe der oppe.

I likhet med The Outer Worlds prøver Obisidan med Avowed som nevnt å levere en opplevelse som er veldig tett opp til hva spillere forventer fra Bethesda Game Studios spill som Oblivion og Skyrim, men på en litt nedskalert måte. Det skal godt gjøres å etterligne eller kopiere oppskriften Bethesda Game Studios har hatt suksess med, for du får også så enormt mye bagasje med på kjøpet. Med Avowed gjør Obsidian det klokt i å vise måtehold i hvor langt de er villige å gå for sammenligningens skyld, samtidig som de tilsynelatende legger brorparten av arbeidet i det Obsidian alltid har vært god på, og det er å lage skikkelig gode og ikke minst godt skrevne, rollespill.

Det vil si at spillverdenen ikke på langt nær er så interaktiv som hva du ville forventet i for eksempel Skyrim. Her forsvinner likene til fiendene etter du dreper dem, og du kan ikke flytte på hver eneste lille ting du kommer over. Ingen mulighet til å fylle et hus med ostehjul eller lure en kjøpmann med å sette en stor kjel over hode hans mens du rundstjeler butikken med andre ord. Fordelen med dette er at spillmotoren slipper å gå rundt å huske på alle tingene du har gjort, samtidig som det virker mer som om spillet er designet av folk som vet hva de selv liker å se i spill, uten at de føler det nødvendig å flekse med de tekniske egenskapene til spillmotoren bare for å vise at de kan. Her virker prioriteten først og fremst å være å lage et gøy spill, og det kan det se ut til at de har fått til.

Selv om Avowed finner sted i samme verden som Pillars of Eternity spillene er det ingen must å ha spilt de spillene for å skjønne hva som foregår. De tingene som er greit å vite får du raskt innføring i, og i det store og hele virker det til at historien i Avowed står godt på egne ben.

I denne omgangen fikk jeg tilgang til den første introduksjon og opplærings sekvensen, og det første store området spillet slipper deg løs i etter at det har satt opp historien. Spillverdenen i Avowed er ikke sømløs åpen verden, men består heller av flere store åpne soner som spillere kan utforske etterhvert som historien tar dem dit.

En av de første tingene som slo meg når jeg satte meg ned med spillet er hvordan du virkelig kan se at utviklerne har gjort seg flid med alt de har lagd, og at de er villige til å belønne nysgjerrigheten til spilleren ved å la dem utforske alt det stilige de har skapt. Omgivelsene bærer virkelig preg av å være et håndverk i stedet for noe de har kastet sammen for å fylle en innholdskvote.

I likhet med The Outer Worlds, og for såvidt også Fallout: New Vegas, virker kompanjonger til å stå svært sentralt i måten Avowed forteller historien sin. Det er nesten en eim av BioWare over det hele, hvor du kan ha to kompanjonger med deg til enhver tid, og når du har dem med deg så får du tilgang til å dirigere dem i kamp ala Mass Effect. At den ene kompanjongen jeg møtte, Kai, hadde samme skuespiller som den beste purken på hele Citadelet, Garrus Vakarian, hjalp jo selvfølgelig på å skape den følelsen, men det virker ut fra det jeg fikk spilt at hvilken kompanjong du tar med deg i en gitt situasjon faktisk kan være avgjørende for hva slags dialog valg du får.

Og når vi allerede er inne på det Obsidian gjør best så må vi nesten snakke om dialogen i Avowed. Det har vært en gjennomgående trend i spill landskapet de siste årene med å ha dialog som er veldig masete, som bryter den fjerde veggen for å blunke med øye mot spilleren, eller på andre måter klumsete snubler seg rundt temaer som er «i nuet» i vår virkelige verden.

Nå vet ikke jeg nødvendigvis hvor handlingen i Avowed er på vei eller hva annet som kan dukke opp i sidehistoriene spillet forteller, men gu så forfriskende det er med et spill som føles ut som det er satt i den verdenen det er satt i. At når karakterene snakker så snakker de til hverandre, og ikke nødvendigvis meg.

Attpåtil er det alltid et pluss i margen for meg når valgene jeg har tatt i byggingen av min karakter faktisk påvirker de dialog valgene jeg har, og heldigvis, HEL-DIG-VIS vet Obsidian bedre enn å gi hovedkarakteren en stemme slik Bethesda Game Studios gjorde med Fallout 4. I Avowed er det alltid tydelig hva du sier, hvorfor du sier det og ikke minst hvorfor du kan si det du sier.

Det blir vanskelig å snakke om kampsystemet uten å nok en gang trekke inn Elder Scrolls spillene ene å alene for hvor likt det fremstår. Det fremstår likevel en del mer kinetisk i Avowed enn det noen gang gjorde for meg i Skyrim. Her kan du sete sammen alskens forskjellige kombinasjoner av våpen du kan tenke deg. Sverd og skjold, Sverd og kniv, Øks og kniv, Kniv og flintlås-pistol, trolldomsbok i den ene hånden og spyd i den andre, og så videre. Slagene du både gir og mottar i Avowed føles som om de treffer, og responsen du får fra spillet er veldig god.

I tillegg til bare vanlig hack’n slash kampsystem så har du også evner som er synlig på en action bar og har nedkjølingsperioder og ting som man ville sett i andre rollespill som Baldur’s Gate eller Dragon Age. Det er her du også har muligheten til å bruke kompanjongenes spesialangrep fra, og det hele gir kampsystemet en del mer fleksibilitet i stedet for å slå, slå og slå litt mer. Du har også muligheten til å gjøre unnamanøvre, parreringer og så videre, og forskjellige rustninger og klær kan gjøre disse enda mer effektive i kamp.

Byggingen av karaktereren din gjør du både gjennom å legge poeng mot de grunnleggende ferdighetene dine som Might, Intelligence og så videre, men også kan du legge poeng i forskjellige klassetrær som Fighter, Wizard, Ranger, og du er aldri låst til en av dem, så du kan lett skreddersy den klassen du selv vil ha. Det finnes også et eget tre for kompanjongene dine slik at du kan tilpasse deres evner til din spillestil

På den tekniske siden hadde PCen min faktisk litt problemer med å holde følge med spillet, men det er nesten å forvente når spillet ikke er ute ennå. Presentasjonsmessig syntes jeg gjerne menyene og slikt var litt amatørmessig sammenlignet med hva man forventer, og tidvis var det noen småbugs her og der som virkelig skilte seg ut, men alt dette er ting jeg er håper at Obsidian kan få bukt med innen lanseringen.

Veldig mye ligger med andre ord til rette for at Avowed kan bli det neste store rollespillet alle snakker om. Jeg ble simpelthen bergtatt fra første øyeblikk og kan nesten ikke vente til 18 februar er her. Vi får bare håpe det ikke forsvinner i mengden av spill som er planlagt lansert i det tidsvinduet.