I en oppusset utgave stilles Ryu Hayabusa opp mot the Black Spider Clan når de angriper  Hayabusa village for å finne en gjemt demonstatue. Med den tenker de å gjenopplive det som er kjent som The Archfiend.

Verdensomspennende monsterslakt

Hayabusa drar rundt omkring i verden på jakt etter å stoppe Genshin, lederen av Black Spider Clan, og hans medskyldige Elizebet fra deres plan om å gjenopplive The Archfiend. I samme omgang har de gjenopplivet flere Great Fiends som er ekstremt kraftige vesener klare til å denge løs og skape kaos.

Du blir sendt fra solfylte jungelområder til snøkledde sletter og deretter under jorden, så det er ikke mangel på variasjon når det kommer til level design. Team Ninja har klart å skape så stor variasjon at du ikke rekker å gå lei av et område før du plutselig er på et nytt sted og sånn går det jevnt over gjennom spillets gang.
Ikke bare er spillet tettpakket med mange helt nydelige lokasjoner, men det har også noen skikkelig kule scener under en del bosskamper som også ser bra ut.

En oppusset klassiker

Ninja Gaiden 2 Black er en oppusset utgave av spillet som kom ut i 2008. Det skal sies at det er langt fra den eneste utgaven av spillet fordi Team Ninja har sluppet en Ninja Gaiden 2 Sigma, Sigma plus og en tredje utgave av samme spill i Master Collection som kom for noen år tilbake.

Innholdsmessig tar denne versjonen litt fra originalen, men også litt fra Sigma-utgaven, samt den kutter også ut innhold som har kommet i ettertid. Det er for meg litt merkelig valg å kutte innhold som tidligere har vært med, men det er sikkert en grunn til det, jeg har nemlig ikke spilt serien før med unntak av den originale Ninja Gaiden på NES.

Du får med de 3 ekstra kapitlene fra Sigma utgaven hvor du får spille som 3 ekstra karakterer i hvert sitt kapittel, Ayane, Momiji og Rachel.
De serverer en god variasjon i gameplay fra Ryu med egne sett med bevegelser i mangel på bedre ord. Personlig favoritt for meg er Ayane. Hun er en eksplosiv kvinne som er helt tullete rask og gøy å spille som.

Selv om de tre kapitlene er gode og morsomme, er det synd at det ikke har blitt laget noen flere med dem, jeg føler det er litt tapt mulighet å ikke utbrodere på deres synsvinkel i historien og muligheten til å utvikle disse karakterene også litt på samme måte som Ryu.
Det hjelper også at Team Ninja har gått for Unreal Engine 5 til denne remasteren. Spillet ser helt nydelig ut. De har overhalet karakter modellene, verden og lyssettingen så mye at det er vanskelig å tro at dette opprinnelig er et 17 år gammelt spill til tider.

Sykt tilfredsstillende slåssing

Det føles så deilig når du spiller Ninja Gaiden 2. Ser du bort fra litt trøblete og tregt kamera til tider, samt noen veldig få ganger at du kan miste litt flyten med Ryu, litt som når du mister momentum i Sonic spillene, så er det en drøm å spille.

Alt flyter altså så godt og hvert eneste knappetrykk med lett eller tungt angrep føles så tilfredsstillende når du denger løs på fiendene du støter på.
Der du må lære å mestre flyten på kampsystemet må du også lære deg timingen når det gjelder å kontre angrep fra fiender for å gjøre nok skade på dem mens de er satt ut av spill.

Timing er alt for en god flyt, og spillet er aldri så gøy som når du danser rundt, lemmer flyr og alt av vegger og vegetasjon er dekket i en blodsprut du ikke har sett maken til. Gørr og lemlesting kan slås av eller på i innstillingene dersom det er ønskelig.

I tillegg har du også et stort arsenal med våpen du låser opp underveis. Alle kan oppgraderes og dermed brukes gjennom spillet uten at det vil utgjøre en merkbar forskjell i skade du påfører fienden.

Det er alt fra stav til sverd,  hansker med klør á la Wolverine, doble sverd og ljå blant annet. Her er det bare å finne det våpenet du trives best med med tanke på hvordan det føles å spille med.

Litt ujevn vanskelighetsgrad

Ninja Gaiden serien er notorisk kjent for å være spill med høy vanskelighetsgrad. Jeg spilte gjennom på “normal” uten å dø alt for mange ganger under gjennomspillingen min. 
Det var under noen bosser rundt 2/3 ut i spillet jeg begynte å bli litt utfordret og døde noen ganger, før det hele bikket over i å bli litt lettere igjen før slutten tok seg opp.

De mest utfordrende seksjonene var med større mengder vanlige fiender kontra kampene mot bosser som var alene.

Men frykt ikke kjære leser, dersom du er innlosjert med “Git Gudd” kan jeg trøste deg med at det bare er å starte spillet på Ninja Master nivå.
Jeg hoppet rett på det etter jeg var ferdig med siste boss. Og jeg fikk så vanvittig mye juling av de “sveklingene” av noen fiender som bare skal “være der” så du lærer kampsystemet. Utrolig frustrerende, men samtidig så gøy at muligheten er der.

Tilleggsmoduser

Spillet byr på Chapter Challenge og Team mission i tillegg til historien.
Chapter Challenge går ut på å klare forskjellige kapitler alene på forskjellige vanskelighetsgrader og på best mulig tid.
Team mission gir deg valget mellom hvilken karakter og medhjelper du ønsker, så skal du bekjempe alle fiender på et bestemt område uten å dø.

Sistnevnte har også et stort utvalg fra ganske lette oppdrag til helt brutale oppdrag som fort slenger flere Great Fiends etter deg på rappen for å gi deg en real utfordring.

Konklusjon

Jeg hadde veldig lite forutinntatte meninger og synspunkter når det gjaldt Ninja Gaiden 2 før jeg satt med ned for å spille det.  Tidligere erfaring i sjangeren blir noen timer med Hyrule Warriors og Bayonetta 1 og 2. Selv om Ninja Gaiden 2 med Ryu Hayabusa ikke når opp til stiletthælene til Bayonetta verken i sjarm eller galskap innen level design, så står spillet støtt på egne ben og er en moderne klassiker som jeg varmt anbefaler dersom du er litt nysgjerrig og/eller liker spill som Bayonetta og lignende.