RETROBLIKK: Metroid Fusion
0

RETROBLIKK: Metroid Fusion

Jeg trodde at Metroid Dread kom til å bli utrolig vanskelig å overgå så imponerende det leverte på alle måter. Men Metroid Fusion fra 2002 er her og kniver hardt om tronen.

Etter et oppdrag som går litt skeis på planeten SR388 ender Samus opp med å drepe en Hornoad og når den dør sprer den en organisme som kommer inn i Samus sin kropp og fester seg som en parasitt.

Etter legehjelp blir mesteparten av Samus´ drakt kirurgisk fjernet men alt går ikke å ta vekk fordi den har blitt så tett knyttet til kroppen hennes. Parasitten som blir kjent som X er allerede for integrert i nervesystemet hennes og legene får ikke fjernet den.

De klarer å lage en vaksine ved å benytte celler fra en død Metroid baby. Dette kurerer Samus, men gir henne også evnen til å regenerere helse og ammunisjon fra X parasitten. Samt hun kan ikke lengre ta skade fra de vanlige av dem.

Når hun blir bedre får Samus i oppdrag å undersøke en biologisk forskningsstasjon hvor det blir holdt eksemplarer fra SR388. Og det tar ikke lang tid før vi finner ut at parasitten X prøver å lage en kopi av Samus med spor fra den infiserte drakten hennes. Denne blir kalt SA-X. Og det er skummelt å møte på den. spesielt når du ikke har noen muligheter for å bekjempe den før du har fått samlet opp alle kreftene du har mistet.

Deretter begynner jakten på svar på hva som har skjedd og hvordan du kan stoppe denne organismen fra å spre seg enda mer videre.

Min første konsoll som jeg kjøpte for egne penger var en gjennomsiktig lilla Game Boy Color med Pokémon Blue, samt det gikk noen titalls timer i GBC utgaven av Harry Potter og De vises Stein.
Spoler vi frem litt så gikk jeg til innkjøp av en GB Advance SP og Pokémon FireRed. Men etter det så ble det en “mørkeperiode” for meg med håndholdte spill frem til 3DS og nå Switch.

Derfor er det nå litt gøy å gå tilbake for å oppdage noen eldre perler. Jeg spilte gjennom Metroid Fusion på min 3DS XL og spillets fargebruk nærmest popper ut av skjermen. Fusion bruker nærmest hele fargepaletten for å skape unike områder som skiller seg ut fra hverandre.
Du beveger deg rundt på denne romstasjonen og i beste Metroid-stil, kjenner du på ensomheten og hvordan den trykker mot deg. 

Etter hvert som du utforsker vil du møte dører og områder som er avgrenset og stopper utforskingen din. Dette er områder du kommer tilbake til når du har låst opp de ulike evnene du trenger gjennom spillet.
Her er det alt fra grønne, frodige jungelområder, iskalde rom og rom så varme at det kan smelte det meste.

Jeg sitter igjen imponert over hvor mye Nintendo har klart å skvise ut av den lille GBA kasetten i 2002. Spillet har et nydelig design som går igjen hele veien både når det kommer til den grafiske pixelart stilen og brettene som er så nøye designet at der man normalt sett vil tenke at man er låst fast ved en feil, så er det gjort med vilje her.

Løsningen på å komme seg videre er så smart gjemt i detaljene at jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg tenkte “Åh, det var en hemmelig inngang der ja” og følte meg så dum for å ikke ha sett det.

Spillet er unnagjort på 6-8 timer avhengig av erfaring med serien osv. Men dette er et spill som leverer høy kvalitet i hvert eneste rom, med noen få unntak.

Spillet har noen fantastiske bosskamper, og selv om alle sammen er gøy så er det litt varierende hvor utfordrende de er. Utover i spillet var det noen bosser som jeg tok med et forsøk og andre jeg stod fast lenge på før jeg klarte å komme meg videre.
Noe kan skyldes måten bossene er designet på, men jeg vil også pirke på en ting til. Kontrollene.

Jeg vet at dette er et spill for sin tid og det er imponerende at man i det hele tatt får servert en så helhetlig konge opplevelse på en Game Boy Advance. Men de fleste gangene jeg har dødd i spillet om det så er mot en boss eller ei, har det vært på grunn av at det er litt knotete kontroller. Spesielt om du spiller på en 3DS, jeg skal ikke si hvordan det er om du spiller det på en original GBA eller Nintendo Switch online, da det fort kan være litt mer behagelig opplevelse.
Misforstå meg rett, det er fullt spillbart og veldig gøy 99% av tiden. Jeg syntes jo også at kontrollene i MGS3 er helt brukbare i dag selv om mye har blitt endret til det bedre.

Metroid serien er fortsatt en serie jeg er svært nysgjerrig på. Jeg har bare spilt det første Prime og Dread før Fusion. Men jeg kommer til å fortsette ferden for å se om jeg kommer gjennom flest mulig av spillene før jeg kommer til Metroid Prime 4 på Switch 2 når den tid kommer.

Men jeg vil varmt anbefale Metroid Fusion. Liker du Metroid Dread er det ikke noe mer å si.
Personlig har Fusion klatret over til en førsteplass av de to for meg.

About Nichlas Krabsethsve

Altoppslukende innenfor gaming. Liker veldig godt å utfordre meg selv med nye sjangre. Også ekstremt glad i Ringenes Herre.