Spill med zombier er en guilty pleasure jeg har og jeg går sjelden lei. Men Days Gone Remastered klarer ikke bare å levere en knakende god opplevelse, men overgår samtidig alle mine forventninger til spillet.

Historien du blir fortalt

Vi følger Deacon St John rundt 2 år etter at alt har gått til helvete. Verden er ikke som den engang var, folk er samlet opp i leirer, banditter streifer rundt og skaper kaos og ødeleggelse og vi har infesterte mennesker, kalt skrotninger i spillet, som er en type raske zombier.
Deacon sammen med sin svoger Boozer gjør oppdrag for de andre leirene i bytte mot varer og tjenester.

Dagen alt gikk rett vest måtte Deacon sende sin skadde kone med et redningshelikopter for en sjanse til å redde livet hennes mens han selv og Boozer måtte bli igjen.
Den leiren han ble fortalt de skulle til er tom og folk er døde, så Deacon og Boozer opparbeider en plan om å pakke sammen og reise nordover og starte med blanke ark.
Alt går tilsynelatende bra til omstreifende banditter dukker opp en dag langs veien og Boozer ender opp med tredjegradsforbrent arm og blir sengeliggende. Du må da ordne opp med alt frem til han er frisk nok til å kjøre igjen.

Jeg liker hvordan historien er lagt opp. Det begynner etter alt har gått til helvette og vi nøster opp hva som egentlig skjedde gjennom tilbakeblikk og sideoppdrag.
Deacon er en flott figur du lett sympatiserer med. Mitt førsteinntrykk fra trailerklipp da spillet kom ut første gang ga meg fint lite å forvente annet enn nok en action helt, men der tok jeg heldigvis feil.

En ting jeg må pirke på, til tross for en utrolig pen oppusset utgave, er hvor stive animasjonene på folk du prater med er. Det gjelder ikke alle, men er spesielt merkbart når samtaler er i spillmotoren.
Slikt bryter opp innlevelsen litt og hvor engasjert jeg blir i samtaler med andre.

Det som derimot hjelper er godt stemmeskuespill på flere. Her vil jeg spesielt trekke frem Sam Witver, skuespilleren som gir Deacon liv. 

Days Gone klarer noe så sjeldent som å holde meg interessert i denne åpne verdenen både via hovedhistorien så vel som sideoppdrag. Her har de skapt en balanse mellom hvor god flyt det er i måten du kommer deg rundt på og hvor stort kartet er.

Jeg skal være ærlig på det og si at jeg er den typen spiller som 9/10 ganger bruker hurtigreiser når jeg skal komme meg fra A til B og det er “langt” å reise.

God oppussing av et allerede godt spill

Jeg spilte aldri Days Gone på PS4, men har sett meg opp på sammenligninger mot originalen satt opp mot remastered utgaven og her snakker vi om et spill som så utrolig bra ut i utgangspunktet.
Selv med det i bakhodet har de gjort nok endringer i form av lyssetting, skygger og refleksjoner til at det løfter spillet noen hakk til og sklir rett inn i denne generasjonen.

Men det er ikke nok med bare et pent ytre.  Rent spillmekanisk, løftes opplevelsen noen ekstra hakk med utnyttelsen av Dualsense kontrolleren. Her kjenner du regnet dryppe ned samtidig som det ujevne underlaget under dekkene når du kjører motorsykkel på grusvei.

Det er stor forskjell på motstanden i triggerknappen også når det kommer til skytevåpen. Du merker godt om du skyter med en pistol eller drar frem pumpehaglen.
Det er noe med å bare fylle opp tanken på motorsykkelen og dure av gårde mens du kjenner motstanden i triggerknappene når du sakte gir på gass og bremser.

Generelt sett så løfter det opplevelsen så mye når den haptiske tilbakemeldingen, så subtil som den er, bare er der og gir deg akkurat nok respons til at du føler det lille ekstra.

Til tross for det så er det noen ganger jeg stusser litt over tiden på innlasting av spillet når vi alle vet hvor rask SSD discen inn i PS5 er. Det er på ingen måte tregt, men jeg vil bare nevne at det ikke er noen momentant innlasting her.

Konklusjon

Jeg er en av dem som undervurderte Days Gone da det først kom ut. Tok det for gitt at Deacon var nok en  arrogant drittsekk jeg ikke kunne brydd meg mindre om og at spillet kanskje var helt ok til tross for at jeg var litt nysgjerrig på det..

Der tok jeg så skammelig feil. Ikke bare har jeg blitt  glad i Deacon, men også hele verden Bend Studio har lagd her.
Jeg har kjørt så mye motorsykkel rundt og skjermbilde knappen har fått kjørt seg så det ryker snart av den. Så pent som dette spillet er, så slet jeg med å ikke gå inn i fotomodus minst en gang hvert femte minutt på det verste.
Til tross for en noe langsommelig siste akt er Days Gone Remastered et bra spill med masse flotte karakterer og sideoppdrag, samt en hovedhistorie som også bygger seg opp og blir mer og mer spennende.

Liker du Walking Dead, og har som meg alltid vært en fan av Daryl Dixon fra serien, er dette noe du bør sjekke ut.

Selv om Telltale sine spill om serien er gode, er det noe med Days Gone som klør på de riktige stedene for meg når det gjelder spill med “zombier” og det å leve i apokolypsen.