Hva gjør deg til den du er? Arv? Miljø? Eller de valgene du tar gjennom livet? The Alters stiller dette spørsmålet og besvarer det i stor grad. For valgene du tar vil ikke bare bestemme om du blir lege eller gruvearbeider, de vil også ha stor innvirkning på personligheten din.

Men la oss ta et steg tilbake først. The Alters er et overlevelsesspill satt i en sci-fi-setting, men mye av de filosofiske grublingene som ofte forbindes med høykonsept sci-fi.

Du spiller som Jan Dolski, en helt vanlig arbeider på et gruveskip som lander på en planet på jakt etter grunnstoffet rapidium. Noe går galt i landingen og hele mannskapet, bortsett fra Jan, dør. Du kommer deg til operasjonsbasen, men den kan ikke driftes av en person. For å kunne overleve trenger du menneskelige ressurser.

Ikke kloner

Det viser seg imidlertid at kvantedatamaskinen om bord har gjort en minneskann av mannskapet, og gjennom denne minneskannen og med det nylig oppdagete grunnstoffet rapidium kan du lage alternative utgaver av deg selv. For i ditt livstre er det ulike punkter, hvor du har gjort viktige valg i livet som forgreiner seg i en annen retning. Dermed er det ikke kloner du lager, men versjoner av deg selv med svært ulike egenskaper. Og personligheter.

Jeg veit ikke om jeg har gjort en god jobb med å forklare konseptet, men spillet gjør i alle fall en kjempejobb med akkurat dette.

Basebygging

Det endelige målet er å komme seg av planeten. Ideelt sett før sola svir deg og versjonene dine til små kullbiter. Heldigvis er basen flyttbar og du kan kjøpe deg tid. Å administrere tid er en viktig del av The Alters. Både fordi du har begrenset tid hver dag og gjerne en deadline før ting må gjøres.

For å overlever trenger du ikke bare menneskelige ressurser, men også ressurser du finner på planeten. Disse brukes til å lage nødvendig utstyr, mat og utvide basen. Det er med andre ord mye som skal administreres med tanke på ressurser. På toppen av dette har du også versjonenes velferd å stri med. Det kan alltid være lurt å lese gjennom deres grein for å lære litt om deres personlighet når du lager en ny. Det kan hjelpe deg i interaksjonene med dem.

The Alters minner mye om This War of Mine i struktur og mekanikker. Begge spillene er utviklet av polske 11 Bit Studios. This War of Mine er objektivt sett et strålende spill, men inneholder såpass mange mekanikker jeg misliker at jeg ble overveldet av det og aldri klarte å sette pris på det. Derfor er det veldig rart at jeg liker The Alters såpass godt, fordi mange av mekanikkene jeg misliker finnes også her.

Mye av grunnen er nok sci-fi-settingen og den overgripende historien, men det handler også om balansen. The Alters føles ganske avslappende når man bare henger i basen og planlegger hva du skal gjøre videre. For det å kunne sette ut oppgaver til de ulike versjonene, sette opp køer på ting som skal gjøres og lages er befriende. Selv om jeg skulle ønske at versjonene var litt mer selvstendige.

Konsekvenser

Det jeg kanskje liker best ved spillet er det sosiale aspektet. Det er utfordrende å holde alle fornøyde til enhver tid, men det føles aldri urettferdig. Spillet prøver aldri å lure deg med «falske» dialogvalg. Du vet som regel hva du skal si i gitte situasjonen ut ifra den du snakker med sin personlighet. Men innimellom tråkker du feil. Sånn er det.

Når mye av spillet handler om at valg har konsekvenser, så er det viktig at de valgene du tar i spillet har konsekvenser. Og det har de så absolutt. På et tidspunkt var det en av versjonene som klaget fælt på smerter i armen og ønsket smertestillende. Jeg sa nei på grunn av tidligere avhengighetsproblemer. Mitt valg der fikk store konsekvenser for resten av gjennomspillingen.

Krever tålmodighet

Det er også lett å bry seg om de ulike versjonene, selv om de kan være sykt irriterende. Mye takket være godt skrevet dialog og strålende stemmeskuespill av Alex Jordan.

I og med at du har et begrenset antall versjoner du kan lage så legger The Alters opp til flere gjennomspillinger. Noe jeg kan se for meg at jeg kommer til å gjøre.

The Alters krever litt av deg. Særlig tålmodighet. Du får mye igjen for å lese deg gjennom informasjon og snakke med dem du kan snakke med. En strømlinjeformet ressursforvaltning gjør at spillet aldri blir overveldende, selv om det kan være stressende til tider, slik denne typen spill ofte blir for meg. Jeg vil anbefale alle som har en viss forkjærlighet for sci-fi-sjangeren til å sjekke ut The Alters.