Vi begynner spillåret 2026 med å trekke frem spill vi gleder oss til. Michael ser frem til en hamskiftende hammer, tetris-skyting og bøying av elementer.

Gjennom de neste ukene skal vi i Spill.no trekke frem noen av spillene vi gleder oss mest til i året som kommer. Det er selvfølgelig mye overlapp i hva vi gleder oss til av storspill (007: First Light, Saros og Resident Evil Requiem, for eksempel), men vi ønsker samtidig å unngå at alle nevner de samme spillene. Dermed blir formatet i denne artikkelserien noe kortere, hvor hver og en av oss trekker frem to-tre spill vi har valgt oss ut.

I 2026 håper jeg at det blir litt tid til å komme meg gjennom backloggen. Det har jeg egentlig håpet hvert eneste år i det siste, men spillbransjen har nektet å slutte å gi gass. Til tross for gjennomgående triste nyheter for utviklere år etter år, er det ikke noe vi som spillere kjenner helt på enda. Vi får fortsatt bøttevis av lass med spennende og nyskapende idéer å forholde oss til. Selv om jeg har lyst til å bruke året på klassikere jeg har gått glipp av, byr 2026 på noen utgivelser jeg ikke klarer å se bort fra.

Control Resonant

Det var først og fremst originale Control som gjorde meg til blodfan av utvikleren Remedy. Blandingen av medier i historiefortellingen, interessante karakterer og nydelig brutalistisk estetikk oppå et bunnsolid Metroidvania gjorde det vanskelig for meg å legge fra meg spillet. Nå, etter en tease i DLC-en til Alan Wake 2 og visningen av gameplay på Game Awards gjør at Control Resonant er det spillet jeg helt klart gleder meg mest til i 2026.

Nå spiller man som broren til Jesse, Dylan Faden, og mysteriene fra the Oldest House ser ut til å ha sluppet ut i omverdenen. At vi går fra de tette og klaustrofobiske miljøene til et åpent Manhattan viser til et utvidet ambisjonsnivå hos Remedy og kan være en interessant måte å løse opp i det som var mitt største problem med originalen: Det var lite å gjøre når du først hadde blitt allmektig. Det kan være den åpne verdenen gir oss mer å sette fingrene i.

Jeg setter så utrolig pris på at Remedy aldri slutter å teste ut nye konsepter og idéer, spesielt nå etter de landet sin hittill største suksesshistorie med Alan Wake 2. Man skulle trodd de gikk videre inn på skrekksjangeren, men neida, med Resonant får vi en action-RPG hvor du styrer en fyr med en gigantisk, hamskiftende hammer. Jeg er så spent på hvordan det føles å styre Dylan og hvilke andre nye idéer han bringer til bordet.

Pragmata

Det ser ikke ut til at 2026 blir året Capcom bremser. Mens deres bautaserier som Street Fighter, Monster Hunter og Resident Evil lever i beste velgående, jobber deres mindre utviklerlag med sjangerblanding i beste stil. Det virker som gjengen der borte har en grenseløst sult etter å komme på nye idéer, spesielt etter det å smelle sammen to sjangre for å se om det funker. Kunitsu-gami og Exoprimal er nylige spill som viser til dette. Mens bautaene bærer selskapet får nye, mindre konsepter en plass til å eksistere selv om de ikke tjener like godt som resten.

Pragmata er neste i den mindre rekken. Her har de stilt seg spørsmålet: Hva om jeg måtte spille en kjapp runde Tetris for å gjøre mer skade på fiender i et skytespill? Det er selvfølgelig en grov forenkling av hva man gjør i Pragmata, men kan hjelpe med å forklare hva jeg ser frem til med det. Mine favorittspill er som regel de som gir en følelse av at du balanserer mange tallerkner på pinner mens du må gni deg på magen og banke lett på hodet ditt. Jeg digger når spill gir meg en følelse av at jeg akkurat strekker til, at jeg akkurat klarte en oppgave ved å ta bruk i alle verktøyene foran meg. Pragmata, med sin sære blanding av skyting og puslespill, ser ut til å sikte seg inn på akkurat den formen for spillglede.

Avatar Legends: The Fighting Game

Selv om jeg gleder meg til flere slåssespill i 2026, deriblant Invincible VS og Marvel Tokon: Fighting Souls (sistnevnte håper jeg ikke kommer i 2026; Tokon trenger mye mer tid i ovnen), er det Avatar Legends som har fanget fantasien min. Dette er et drømmespill, typ slik Dragon Ball FighterZ eller Super Smash Bros. Ultimate var. Jeg har alltid tenkt at serien The Last Airbender hadde vært et helt fantastisk slåssespill, med sin bruk av ekte kampsportstiler for å skildre bending-systemet.

Avatar Legends gir akkurat det samtidig som det virker å være fokusert på å gi nykommere en sjans i en sjanger av slåssespill som ikke alltid har truffet massene, nemlig såkalte anime-fighters. Karakterenes bevegelse og unike stil er i fokus. Komboer er lange sekvenser hvor spilleren må sjonglere motstanderen og finne ut av hvordan å holde flyten gående. Utvikleren har gjort det tydelig at de leverer det i samme ånd som andre moderne slåssespill, hvor dybden av kampsystemet ikke blir begrenset av det å gjøre spillet mer tilgjengelig for folk utenfor sjangeren. Jeg er utrolig spent på å se hvilke andre karakterer de har på lur, for av det de har vist så langt – Aang, Katara, Zuko og Korra – er jeg interessert i å spille hver eneste av dem.