Jeg husker fortsatt at man kunne bruke penger på myntautomater i inngangspartiet på matbutikken da jeg var yngre. Det var noe med den spenningen når man hadde noen ekstra kronestykker og lurte seg bort til automaten for å teste lykken. Dopaminet, spenningen og gleden eller skuffelsen når resultatet rullet frem på skjermen. Disse ble jo fjernet på et tidspunkt (forståelig, husker en del mildt sagt hissige folk som nærmest hamret på dem til tider i frustrasjon) og satt på kiosker og så videre, hvor de også ble mer og mer regulert med tiden for å redusere spillavhengighet.

Hadde det ikke vært gøy om man fikk denne følelsen av gambling med høy risiko i digital form uten behovet for å bruke egne penger? Hvor det også føles som om belønningssenteret får en overdose av dopamin? Nei, jeg snakker faktisk ikke om Balatro, men Cloverpit. Det er et spill jeg har fulgt med på fra sidelinjen, men ikke slått til på før nå. Vi fikk kode til mobilutgaven av spillet og det er kanskje noe av det beste og samtidig verste jeg har installert på mobilen min av spill siden Flappy Bird. Dette er gøy og vannvittig avhengighetsskapende.

Nesten alle kastet seg over storsuksessen Balatro da det kom i 2024, en variant av poker med roguelike-sjangeren, men ikke jeg. Det er bare snakk om at jeg aldri fant tiden til det, og da det kom ut på mobil hadde jeg helt glemt det. Det samme skjedde nesten igjen denne gangen, men gud bedre så glad jeg er for at tiden strakk til denne gangen.

CloverPit er et spill hvor du våkner innesperret i et lite rom med en spilleautomat, et toalett, noen gjenstander du kan kjøpe for å manipulere oddsen og en automat hvor du må kontinuerlig putte på mer og mer penger i en evigvarende gjeld som bare øker etter hvert som du kommer deg lengre og lengre på runden din. For hver milepæl du når øker gjelden din betraktelig, og profitten må derfor bli enda høyere for hvert spinn du tar.

Fra starten av er oddsen for mønstre og hvilke ikoner som dukker opp relativt lav, og antall spinn før gjelden skal betales jobber imot deg. Det er her moroa begynner. Når du snur deg rundt ser du et bord med fire forskjellige lykkebringere. Disse kan øke renten på pengene du tjener, manipulere hvor ofte for eksempel diamanter eller kirsebær kommer, og du kan øke multiplikatoren for hvor mye du vinner per ikon og mønster de lander i.

Strekker du ikke til når pengene skal betales, faller du gjennom gitteret i gulvet på cellen dini et sort ekkelt hull og må begynne på nytt. Det er dette som er gameplay-loopen, og fy fader så avhengighetsskapende den er. Jeg har ikke klart å komme meg veldig langt ut i rundene mine, til tross for hvor mange timer jeg har puttet inn i spillet, men jeg koser meg altså så mye når jeg spiller. Jeg regelrett sliter med å lukke spillet når jeg først setter meg med mobilen for bare én runde før jeg skal gjøre noe annet.

Det er nesten et vidunder i seg selv at denne anmeldelsen ble ferdig. Hver gang jeg skrev noen linjer, skulle jeg bare logge på for å ta noen skjermbilder til anmeldelsen… Vipps, så forsvant nok en halvtime før jeg innså hva som hadde skjedd. CloverPit er et spill jeg varmt vil anbefale, samt et spill jeg vil be alle og enhver holde seg langt unna, fordi dette kan være et tidssluk uten like. CloverPit klarer å spinne seg inn på min topp 10-liste for 2025. Dette er (avhengighetsskapende) moro.