La oss bare gjøre det klart med en gang: The Run er ikke et spill, det er en interaktiv film. Så kan man selvfølgelig ha en diskusjon om hva som er et spill eller ikke. Faktum her er at det eneste du gjør her, med ujevne mellom, er å velge mellom to alternativer. Dette er med andre ord mer som Black Mirror: Bandersnatch enn Until Dawn.

I The Run følger vi treningsinfluenseren Zanna, som har blitt populær gjennom å løpe på eksotiske steder. For å feire en stor følgermilepæl har hun dratt til den italienske landsbygda for å gjennomføre et skogsløp. Det tar ikke lang tid før hun uten forvarsel blir angrepet av en gruppe maskerte gærninger.

Hvordan historien utvikler seg er det delvis du som styrer gjennom valgene du gjør, men skjelettet ligger i bunnen uansett. Det er en ganske standard skrekkhistorie, hvor hovedpersonene både prøver å komme seg unna angriperne samtidig som de prøver å forstå hva som skjer. 

Tvisten mot slutten og slutten i seg selv blir i overkant klisjefylt og belærende for min smak, men ikke i så stor grad at det blir ødeleggende. 

Skuespillet er gjennomgående relativt godt, spesielt når det kommer til hovedpersonene. Zanna spilles av Roxanne McKee. Best kjent fra rollen som Doreah, tjenestepiken til Daenerys, fra de to første sesongene av Game of Thrones. Hun har både et uttrykksfylt fjes og de fysiske egenskapene som kreves for en slik rolle. I en interaktiv rolle som dette vil det alltid være utfordrende å finne den rette balansen, siden personligheten hennes endrer seg etter de valgene du gjør. Så hvis du er litt schizofren i valgene du gjør, så vil personligheten til Zanna også sprike veldig.

Vi treffer også Matteo, spilt av George Blagden som spilte Athelstan i de første sesongene av Vikings. Litt vanskelig å tro på han som eks-soldat, men i rollen som en litt tvetydig karakter fungerer han fint. 

Det er også verdt å nevne at noen legender fra italiensk film dukker opp her. Blant annet Dario Argento(!). Selv om det ikke er avgjørende så er det med på å understreke den høye produksjonsverdien regissør Paul Raschid klarer å skape rundt The Run. Filmen er i tillegg spekket med flott foto og imponerende naturbilder. 

For hva dette er så fungerer valgene man tar på en tilfredsstillende måte. Valgene har åpenbare konsekvenser. Enten det er med en gang ved å for eksempel gjemme seg på feil sted, eller de mer moralske valgene som spiller inn på hva slags slutt du får. Det jeg savner er litt mer kontekst på de valgene du skal gjøre. Og enkelte ganger føles konsekvensen av valget urettferdig. 

Noe av salgsargumentet med interaktive filmer er ikke bare at du skal velge din egen historie. Det er også å kunne få med seg de ulike historiegrenene som skapes. I The Run er det i tillegg et poeng å få med seg de 20 måtene du kan dø på. Flere av dem på brutalt vis. Actionscene som ofte forløper dem er også ganske gode. 

For en som har sett MYE skrekkfilm er ikke The Run spesielt sjokkerende eller overraskende. Det er en helt ok historie, som får en ekstra dimensjon ved at du tar valgene for hovedkarakteren. Når det kommer til FMV-spill så har The Run milevis bedre produksjonsverdi enn de aller fleste. Og skjøtene som holder det hele sammen er så godt som usynlige.

Jeg trykket meg gjennom historien alene og hadde det passe gøy. Jeg kan imidlertid se for meg at sammen med andre vil det gi The Run en helt annen dimensjon. For den interaksjonen vil være gull og noe jeg kunne tenke meg å teste selv.