For 30 år siden satte vi foten for første gang i Raccoon City og fikk oppleve Umbrella Corporations onde planer, og nå er vi tilbake i Resident Evil Requiem. Spill nummer 9 i hovedserien til Capcoms survival-horror gigant tar oss tilbake til Raccoon City og denne anmeldelsen er basert på Switch 2 versjonen. Dette er en ekstremt imponerende port.

Brains(Insert funnier Zombie joke here)

Hovedkarakterene i Requiem er Grace Ashcroft og fanfavoritten Leon S Kennedy. Spillet kombinerer første persons skrekk følelsen til Resident Evil 7 og Village med Graces sekvenser og tredjepersons skrekk følelsen til Resident Evil 4 med Leon. Resultatet er strålende. Du får mulighet til å skifte i menyen slik at du kan spille på den måten du vil men det føles riktig å spille det slik. Grace og Leon har hver sin meny og gjenstander og Grace spesielt er veldig restriktiv med liten plass til våpen kuler og items. Leon som den veteranen han er har en større inventory og plass til mer. Grace Ashcroft er datteren til Alyssa Ashcroft fra Outbreak File 1 og File 2, og dukker selv opp i et par flashbacks.
Grace er en FBI agent som etterforsker en serie med dødsfall hvor alle ofrene hadde en ting til felles. De var alle der da Raccoon City ble truffet av en atombombe i 1998. (Sett i Resident Evil 2 og 3). Der var også Leon S Kennedy og de blir trukket inn i hverandres skjebner gjennom den 10 timer lange historien.

Alyssa Ashcroft fra Resident Evil Outbreak 1 og 2 er med i noen flashbacks

Jeg måtte flere ganger minne meg på at jeg har spilt dette på Switch 2, for grafikken er spektakulær. Noe bildene i denne artikkelen vi vise. Bortsett fra hårstrå ser dette akkurat ut som PS5 versjonen bildekvaliteten er fenomenal. Alle områdene føles levende, mangfoldige og rike på detaljer. Spillet er delt inn i hovedsakelig 2 store områder. Mentalsykehuset, og Raccoon City. Snike seg gjennom de dystre korridorene av mentalsykehuset som Grace mens zombier jakter på henne. Stressnivået mitt økte godt for i Graces tilfeller er ammunisjon og healing begrenset og sekvenser som får blodet til å pumpe inkludert en stor kokk Zombie med en stor kniv som gjør vondt når den treffer deg. Man merker hvordan alle korridorer og sekvenser føles som et maleri.

Spooky

Lys og skyggebruk er raffinert selv på Switch 2 bygger det opp til både skjønnhet og frykt. Capcom har hatt det gøy med monster designet. Det er mange forskjellige zombier inkludert noen kreative sangere som kan angripe deg med sangstemme og knuse glassene i vinduet til zombier som er lysskye og blir paralysert om du skrur på lommelykten. Leon sine sekvenser har mulighet til å plukke opp våpen som zombiene holder etter å ha angrepet dem inkludert en motorsag og det å sage igjennom zombiene. Det er så blodig. Det er så gøy.

Leon S Kennedy er 49 år i Resident Evil Requiem

Lyddesignet spesielt i Grace sine sekvenser er kjempelure. Jeg skvatt så mye. Små ting som en bøtte som faller over, eller vinden som slår i vinduet når jeg visste at jeg hadde lite ammo igjen stresset meg ut så mye. Knirkende gulv og lys som plutselig slutter å fungere når zombier som ikke liker lys står rett utenfor å ville inn. Sekvenser av Requiem føles veldig som Resident Evil 7 Biohazard.

Bildefrekvensen holder seg stabilt på 60fps gjennom mesteparten av spillet både docked og undocked. Jeg merket et par drop på veldig intense sekvenser men det gjorde egentlig ingenting. For spillet kjører «smooth as butter» og står lett som den mest imponerende third party tittelen vi har sett på Switch 2 så langt.

Vi skal ikke snakke om den andre halvdelen satt i Raccoon City. Det jeg kan si er at du hovedsaklig spiller som Leon, og hele sekvensen er et kjærlighetsbrev til Resident Evil. Så mye easter eggs og throwbacks til Resident Evil 1 2 og 3 som fikk meg til å trekke bredt på smilebåndet. Pluss med Leon Kennedy i førerstolen er spillet voldelig raskt og akkurat det som gjorde Resident Evil 4 til det magiske spillet det er.

Unger i skrekkspill er alltid de skumleste

Det er ikke å komme unna at Resident Evil er den viktigste skrekkspillserien vi har, og Requiem kombinerer action og førstepersonsskrekk på den måten at det føles både nostalgisk og friskt. Dette appellerer til både veteraner og nykommere.

Emily er en av spillets nye mystiske karakterer.

Teknisk sett burde ikke dette kjøre så bra på Switch 2 som det gjør og det er bare å bruke det riktige ordet. Dette er et must play third party spill på Switch 2. Det kjører fantastisk. Minimalistisk med tekniske feil og har raske innlastningstider på krevende maskinvare. Det spiller bedre på Pro Controller enn det gjør med Joycons men det kan spilles både docked og undocked uten at det ødelegger spillopplevelsen. Capcom har vist seg som flinke til å bruke Switch 2 hardware og RE Engine ser ut til å være veldig kompatibel med Switch 2.

Raccoon City. Der alt startet.

For å oppsummere er Resident Evil Requiem en verdig 30 år hyllest av Resident Evil. Det er skrekk, spenning og en Leon S Kennedy med motorsag. Det har en god historie, pakket inn i god stemning og skremmende lydeffekter. Resident Evil Requiem anbefales på det sterkeste og jeg gleder meg til å se hva andre planer de har for seriens jubileum.