Flynt er en stereotypisk helt i et stereotypt eventyr. Han er på vei inn i et stereotypt slott for å bekjempe en stereotypisk ond drage. Problemet er bare at idet han entrer slottet, finner han ut at slottet er kjøpt opp av “Ever After Inc.”, som nå har endret hele slottet til et tørt og kjedelig kontorlandskap, hvor eventyrfigurer er de ansatte. Denne artige kombinasjonen av klassiske eventyr og moderne kontorhumor er essensen i “Escape From Ever After” fra HypeTrain Digital. Både humoren og historiefortellingen klarer å holde seg på et høyt nivå, og sammen med klassisk spillmekanikk er dette en av de beste overraskelsene jeg har opplevd på lenge.

Som nevnt er hovedpersonen i dette spillet Flynt, en helt som egentlig bare skulle bekjempe den onde dragen Tinder atter en gang. Når han oppdager at slottet til Tinder er kjøpt opp, endrer historien seg raskt til noe mer uforventet. Flynt må samarbeide med Tinder og en håndfull andre eventyrkarakterer for å prøve å gjenerobre slottet, og samtidig finne ut om Ever After Inc. er en god eller dårlig aktør…

(En litt smådum historiespolering skjer faktisk med en gang man starter spillet, da det komplette laget med alle figurene vises på tittelskjermen før du har møtt en eneste en av dem. Her kunne de gjerne endret det til at figurene dukker opp etter hvert som du møter dem?)

Historiekonseptet i dette spillet vil jeg kalle ganske unikt, og heldigvis benytter spillet de fleste muligheter til å vri morsomme tvister og interessante vendepunkter gjennom historien. Kjente eventyrkarakterer er snudd på hodet, og kjente kapitalisme-vitser masseres godt inn i eventyr om tre små griser, detektiver, bestemødre og andre kjente skikkelser. Det er også krydret inn en god del side-oppdrag, og disse holder den samme høye kvaliteten! Faktisk vil jeg si spillet er så godt skrevet at det er verdt en gjennomspilling i seg selv, men heldigvis leverer spillmekanikken også minst like godt!

Selve spillmekanikken er inspirert av den klassiske Paper Mario-formelen, som betyr at det er en turbasert affære hvor man også kan både styrke angrep og unngå fienden ved å trykke rett knapp til rett tid. Denne grunnmekanikken er både vel etablert og solid, men det jeg vil gi mest skryt for er hvordan man kan tilpasse opplevelsen. Man kan nemlig velge om disse timing-baserte mekanikkene skal være aktive, eller late som om du alltid trykker knappen til rett tid. Her kan du velge om du selv styrer angrepene, mens du automatisk blir beskyttet, omvendt, eller la spillet styre begge deler! Dette kombinert med fritt valg av vanskelighetsgrad gjennom spillet gjør at man i stor grad selv kan bestemme hvor mye energi man vil legge inn i kampsystemet, noe jeg satt stor pris på.

Det største ankepunktet til Escape From Ever After er dog deler av mekanikken, mer spesifikt de delene hvor man beveger seg rundt i verden utenfor kamp. Dette spillet tar som nevnt stor inspirasjon fra Paper Mario, noe som også betyr at karakterene i spillet er tynne som papir. Det er jo ganske passende når alle er eventyrfigurer, men det blir da litt krunglete når spillet prøver seg på nivåer med utfordrende plattforming, noe spillet gjør flere ganger. Her blir det vanskelig å bedømme hvor man lander, som fører til tidvis frustrasjon. Man lider ikke av store tilbakeslag, men det blir en gjentakende irritasjon senere i spillet. Dette på tross av alt selve nivådesignet i spillet også er i toppform.

Escape From Ever After er i mine øyne en ganske komplett pakke. Spillmekanikken er god, spillet er mesterlig skrevet, og presentasjonen er av høy kvalitet. Det er ingenting her som er hverken ekstremt nyskapende eller brennende unikt, men jeg setter pris på kvaliteten i alle ledd. Dette er ikke en revolusjon, det er simpelthen en blankpolert evolusjon av formelen. Eventyrlig bra, rett og slett!