Bare rolige 16 år etter Scott Pilgrim vs. The World: The Game kom ut er en ny adaptasjon av en av tidlige 2000-tallets mest ikoniske tegneserier ute i form av Scott Pilgrim EX. Spillet er laget av Tribute Games denne gangen, ikke Ubisoft, men såvidt meg bekjent består Tribute av mange av utviklerne fra originalteamet. Det som den gang da var et friskt, nostalgisk tilbakeblikk på beat-em-up-sjangeren med fantastisk musikk og sjarmerende pikselgrafikk har nå blitt en av mange i en sjanger jeg vil påstå lever i beste velgående i dag. Har Scott Pilgrim EX tilpasset seg tidene eller er spillet nøgd med å skue bakover?

Scott Pilgrim EX er en original historie i Scott Pilgrim-universet, satt etter slutten på Netflix-serien Scott Pilgrim Takes Off.

Året er 20XX og Toronto har blitt fullstendig overtatt av veganere, demoner og roboter. Mecha-Scott har tatt medlemmene av Sex Bob-Omb til fange og det er opp til Ramona, Scott og et utvalg av hennes ekskjærester å redde bandet og samtidig finne ut av hva som skjer med byen.

Fem ekser, kjæresten og en robot. Finnes det bedre gjenger?

Historien drar oss fra det nostalgiske små-magiske universet til Scott Pilgrim til det jeg vil beskrive som fullt utadvendt sci-fi/fantasy med massevis av spillreferanser til 80- og 90-tallet, for de som liker sånt.

For meg kan det falle litt flatt til tider. Mye av sjarmen med Scott Pilgrim-serien er, til tross for overdrevenheten, at karakterene er ganske jordnære og folkelige. EX føles til tider som smør på flesk; referanser for referansers skyld. Mye av dialogen er for eksempel tatt fra dårlige oversettelser sett i spill på 90-tallet. Det føles ikke spesielt naturlig ut at karakterene sier disse tingene. Som følge av dette og annen dialog føles mange av de kjente og kjære karakterene som karikaturer av seg selv.

Nå har jeg kanskje brukt litt for mye tid på å tenke over historien i et beat-em-up-spill, men sånne detaljer er viktige når man baserer spillet på en etablert serie. Spesielt når det er en oppfølger til en såpass god TV-serie.

Spillstrukturen har definitivt gått gjennom noen endringer fra 2010. Heller enn å løpe gjennom baner tar EX plass på ett enkelt kart. Du løper frem og tilbake mellom oppdrag og utvider etter hvert tilgangen din på forskjellige områder når du får tak i nye gjenstander. Om dette høres ut som Metroid så er det fordi strukturen er ganske lik.

Mens du løper gjennom byen møter du fiender fra de forskjellige faksjonene. Som en av de syv spillbare karakterene denger man alt og samler mynter som kan brukes på å kjøpe oppgraderinger og mat. Det er enkel kost, men det kan også være ganske underholdende til tider. Karakterene har enkle angrepsutvalg, men er varierte nok til at det føles som at du kan velge en unik favoritt. Jeg savner det å låse opp nye angrep fra originalen. Her bruker du de samme komboene fra start til slutt.

Gjennom tidsreising og teleportering blir Toronto til et ganske variert område. Oppdrag kan ta deg fra istiden, til et gotisk Castlevania-aktig slott, til VPD, det veganske svaret på politistasjonen fra Resident Evil 2. Det relativt enkle kampsystemet løftes av et flott lydspor og fantastisk detaljert pikselgrafikk. Det er faktisk helt utrolig hvor mye tid som må ha blitt satt av til å skape karaktermodeller og småanimasjoner som kanskje ses en eller to ganger i løpet av hele opplevelsen.

Dessverre faller totalpakken på grunn av noen merkelige valg gjort med bosskamper. De fleste store kampene i spillet setter spilleren opp mot bossen sammen med horder på horder med vanlige fiender. Det er rett og slett bare irriterende når man blir truffet av angrep på angrep samtidig som man prøver å holde følge med alt som skjer på skjermen. Rent kaos som gjør at jeg sitter igjen med en følelse av irritasjon og at jeg gruer meg til neste bosskamp.

Dette problemet blir bare forsterket av at man spiller flerspiller. Til anmeldelsen har jeg spilt en god del av spillet i flerspiller, og det er stort sett helt umulig å samkjøre angrep med vennene dine eller å holde følge med hvor de er på skjermen om du også skal kunne holde følge med deg selv. Det er synd at det er sånn i en sjanger du som regel skal nyte med venner.

Jeg synes ikke Scott Pilgrim EX er et dårlig spill, men jeg synes det er merkverdig hvor lite av sjangerens utvikling, til og med fra samme utvikler, har blitt tatt høyde for. Mye av kritikken jeg har for originalen er enten uendret eller verre her.

Om du er fan av serien er det verdt å få med seg, om bare for pikselgrafikken og musikken. Ellers tror jeg faktisk jeg heller anbefaler Scott Pilgrim vs. The World: The Game, da åpen-kart-strukturen ikke gir noe som helst til opplevelsen, og da bosskampene i EX er mye verre.

EX føles ut som det kunne vært en oppfølger til originalen, bare utgitt i 2011. Det er kanskje strengt å vurdere det slik, men jeg synes det er lov å forvente mer, både fra utvikleren og fra Scott Pilgrim som serie.