Om ikke så alt for lenge kommer det første nye James Bond-spillet på over fjorten år. I den anledning kom jeg til å tenke på hvilke spill om den britiske agenten jeg føler best har fanget ånden av Ian Flemings karakter slik vi kjenner ham fra bøkene og filmene.

For man skulle jo tro at om det fantes et medie som var ypperlig tilrettelagt til å kunne plassere oss i skoene til James Bond, så måtte det være nettopp spill? 

Notis fra forfatteren: Dette er første del i mitt tilbakeblikk på James Bond-spillene som ble sluppet på PlayStation 2. Dette prosjektet startet i utgangspunktet med at jeg bare skulle skrive et tilbakeblikk på det spillet jeg i utgangspunktet mente å huske at gjorde denne jobben best, James Bond 007: Everything or Nothing fra 2004. Men siden ingen spill eksisterer i et vakuum, valgte jeg å også gå tilbake til spillet dette tilbakeblikket handler om, James Bond 007: Agent Under Fire. Og når jeg likevel først var i gang ble det jo dumt å IKKE sjekke ut hvor godt James Bond 007: Nightfire klarte oppgaven.. Vi får se hvor det hele ender.

Uten å forskuttere hvor relevant James Bond merkevaren er i 2026 eller hvilket forholdet dagens barn og unge har til enten bøkene eller filmene, så er det i hvert fall få barndoms fantasier jeg føler treffer så pass bredt på tvers av demografer som det å være en «agent i hemmelig tjeneste» gjorde for både min generasjon og de som kom før.

Men med rundt regnet tretti spill som på en eller annen måte dreier seg om MI6-agenten, føler jeg det er forferdelig få som faktisk klarer å få oss som spiller til å føle oss som verdens farligste hemmelige agent.

Det finnes James Bond spill på alt som kan krype og gå av hardware-plattformer. Fra Atari 2600, ZX Spectrum, Commodore 64, Amiga, MS-DOS PCer, Game Boy, Sega Master System, Mega Drive, NES, SNES. hele veien opp til i dag. Så vidt jeg kan se er det bare PlayStation 4 som ikke har et James Bond spill.

De tidligste James Bond spillene var, som var vanlig for tiden, ganske obskure greier. En blanding av alt fra sideskrollende action-spill, tekst-eventyr og noen få bilspill. James Bond Jr. på Nintendo Entertainment System og Super Nintendo, som var basert på animasjonsserien av samme navn, og James Bond: The Duel på Sega Mega Drive, Master System og Game Gear er de første spillene jeg vil si føltes som James Bond spill før GoldenEye 007 på Nintendo 64 kom og la føringene for hva et James Bond spill skulle være, uten at det med det sagt betyr at noen av de forannevnte spillene var særlig gode.

Og når man ser på James Bond spillene som har kommet og gått over årene i sin helhet er det tydelig at suksessen til nettopp GoldenEye 007 har kastet en enormt stor skygge. Nintendo 64-spillet var langt ifra det første skytespillet som noensinne ble lansert på konsoll, men det var ett av de første til å gjøre det på konsollens premisser, og det gjorde det med merkevaren til en av de største filmseriene gjennom tidene i ryggen.

Det er ingen overdrivelse å si at Goldeneye 007, sammen med Halo: Combat Evolved og Call of Duty 4: Modern Warfare har vært med på å forme hvordan skytespill på konsoll kom til å bli helt frem til i dag, så det skulle bare mangle at utviklerne bak svært mange av James Bond spillene som har kommet i ettertid på en eller annen måte har valgt å ta inspirasjon fra spillet til Rare. 

Spillet, som var basert på filmen ved samme navn, brukte også handlingen fra filmen til å gi spilleren følelsen av at de spilte som James Bond i nivåer som gjenskapte scenene fra filmen. Som åpningssekvensen med infiltrasjonen av det russiske våpenlaboratoriet i Arkhangelsk, fregatten i Monte Carlo, det elektromagnetiske puls-angrepet på Severnaya, Natalya og James sin flukt fra Moskva og så videre.

Spillet tok seg riktignok rikelig med kunstneriske friheter med hvor involvert James var i alle scenene fra filmen, men det viktige var at man skulle føle at man var James Bond, Agent 007. Som det seg hør og bør i et spill hvor vi spiller som nettopp ham.

Men med unntak av Tomorrow Never Dies på PlayStation 1 har de aller fleste spillene om den britiske agenten med varierende hell prøvd å gjenskape magien fra Nintendo 64-spillet, ved å være et førstepersons skytespill først, mens muligheten for å rollespille som den hemmelige agenten havnet i baksetet.

Så i denne serien med tilbakeblikk prøver jeg å se etter hovedsakelig en ting: Hvor godt klarer James Bond spillene å få meg til å føle at jeg ER James Bond?

Agent Under Fire var det første James Bond spillet som ble lansert på den sjette generasjonen av spillkonsoller, det vil si, på PlayStation 2, Nintendo Gamecube og Xbox. Ved starten av utviklingen var det planlagt som et fjerde spill basert på The World is Not Enough-filmen, som allerede hadde fått tre helt forskjellige utgaver på tvers av Nintendo 64, PlayStation og GameBoy Color, men på grunn av forsinkelser ble det bestemt at spillet skulle få stå på egne bein, med sin helt egen historie uavhengig fra filmserien.

Dette betydde også at spillet ikke fikk dra nytte av daværende James Bond -kuespiller Pierce Brosnan sin likhet, heller ikke likheten til Judi Dench, som på denne tiden spilte M, eller John Cleese, som i The World is Not Enough hadde blitt introdusert som Q’s etterfølger R. Ingen av skuespillerne bidro heller med stemmeskuespill i Agent Under Fire.

Studioet bak Agent Under Fire er EA Redwood Shores, som senere skulle bli det nå nedlagte Visceral Games, best kjent som folkene bak Dead Space serien. Det er et kompetent skytespill i sin egen rett, tydelig inspirert av spill som Half-Life og Soldier of Fortune spillene, selv om man med dagens muskelhukommelse merker veldig at skytespill på en kontroller med to analogstikker var en relativt ny ting.

En ting jeg merket meg er at spillet ser veldig bra ut selv den dag i dag. Nå spilte jeg det riktignok på emulator denne gangen, hvor jeg oppskalerte den interne oppløsningen til 3840×2160 (men i 4:2 sideforhold), og det er for øvrig den versjonen skjermbildene i dette tilbakeblikket stammer fra, men det kunne bare sett så bra ut ut ifra valgene utviklerne tok under utviklingen støttet det. 

Ett av valgene som hjelper mye der er valget av spillmotor. Agent Under Fire kjører på id Tech 3 som er samme spillmotor som drev klassikere som Quake III: Arena, Return to Castle Wolfenstein  og Star Wars: Jedi Knight II: Jedi Outcast. 

Spillet begynner med at James blir sendt av MI6 til Hong Kong for å redde CIA agenten Zoe Nightshade. Hun etterforsket selskapet Identicon under mistanke av at det er en front for en våpensmuglingsliga. Etter en biljakt gjennom Hong Kong får agentene hendene på en koffert full av ampuller som Identicon tydeligvis ønsker tilbake. Agent Nightshade dør i forsøket på å få kofferten tilbake til MI6 for nærmere undersøkelser, og Bond tar opp jakten på leiesoldatene som jobber for Identicon i håp om å avdekke hva som ligger bak og for å hevne Nightshades død.

Historien som utspiller seg videre på tvers av 12 oppdrag omhandler kloning av verdensledere og tar Bond til Sveits, Romania og Sør-Kina havet. Typisk James Bond plot i Brosnan-æraen med andre ord. Det er også flere små referanser til Bond filmer  i løpet av historien, eksempelvis On Her Majesty’s Secret Service, Diamonds Are Forever og For Your Eyes Only for å nevne noen.

Et nivå består som regel av å ta seg fra A til B, og på sin vei plaffe ned fiender, bruke gadgets fra Q til å kutte hengelåser, hacke dører eller lignende. I noen nivåer forekommer det noen drypp av immersive sim-aktig spilldesign, noe som får meg til å tro at noen av utviklerne spilte Deus Ex under utviklingen eller i det minste var fans av Ultima Underworld fra før av.