2013 var en rar tid for Nintendo-fans. Wii U var langt ifra suksessen Nintendo hadde håpet på, og selv om 3DS-en hadde bedre momentum enn ved lansering, hang den fortsatt bak lillebror Nintendo DS sine salgstall. For oss Nintendo-fans var det ikke storspill som The Legend of Zelda: Breath of the Wild eller Super Mario Odyssey som gjaldt, men heller mer unike perler som Nintendo Land til Wii U og Tomodachi Life til 3DS. Sistnevnte ville jeg aldri vært interessert i hvis ikke det var for Jose Otero, Peer Schneider og Brian Altano, tre faste medlemmer av IGN sin Nintendo Podcast “Nintendo Voice Chat” på den tiden. Mens de fleste i spill-verdenen lo Nintendo-fans ut av rommet, ble podcasten et trygt hjem for oss som fortsatt foretrakk det klassiske japanske spill-selskapet sine påfunn. Et av disse påfunnene var Tomodachi Life, noe Nintendo Voice Chat belyste så godt at jeg ble fristet til å kjøpe spillet selv, og det er jeg virkelig glad for at jeg gjorde.
Nå, 13 år senere, er oppfølgeren Tomodachi Life: Living The Dream kommet ut på Nintendo Switch, og selv om jeg ikke har rullet rulleteksten enda på grunn av hvordan spillet fungerer, er konklusjonen min rett og slett at dette er mer av det samme som før, og det er akkurat det jeg håpte det skulle være.
Men la oss spole litt tilbake; Hva ER Tomodachi Life: Living The Dream? I dette spillet har du fått styringen over en splitter ny og tom øy. Din jobb som denne øyas “Gud” er å befolke den med Nintendo sine klassiske “Mii”-karakterer, som alltid er et kjent gjensyn. Jo flere Miier du putter på øya, jo flere valgmuligheter får du både i form av forskjellige butikker hvor Miiene kan få nye klær, prøve forskjellige matretter osv., og i form av forskjellige arenaer hvor Miiene kan sosialisere seg. Man får også sin egen nyhetskanal, hvor en tilfeldig beboer på øya tar på seg den fineste dressen sin for å fortelle alt mulig rart som har skjedd på øya. Kort sagt kan vel Tomodachi Life oppsummeres som Sims, men med en god dose sær japansk humor.
Og det er AKKURAT derfor jeg digger det!
De sære detaljene viser seg ganske raskt i dette spillet. Hver Mii du lager får sin egen stemme som du kan “designe” til å passe karakteren, med det resultatet at alle karakterene høres ut som morsomme tekst-til-tale-romvesener hver gang de kommuniserer (disse Miiene kan for øvrig også si HVA du vil uten noen som helst filter; gjør det du vil med den informasjonen). Når disse Miiene så flytter inn på øya, kan de oppleve alt fra skjønn romanse til mareritt der de blir gjensøkt av pizza-stykker. Det er mange muligheter, og jeg blir fortsatt fascinert hver gang jeg åpner spillet. Karakterene kan også havne i en rekke mer og mindre bisarre scenarier, både alene og med andre. Noen ganger oppstår det kjærlighet mellom Miier med innflytting, bryllup, barn og andre triveligheter, mens andre ganger oppstår det mareritt hvor karakterer blir hjemsøkt av pizza-stykker. Disse scenariene er for all del varierte, men etter en del timer med spillet opplever man at en del av dem også er gjentakende, bare med små detalj-endringer som at pizzaen i marerittet er byttet ut med en fluesmekker.
Tomodachi Life blir etter hvert både forutsigbart og uforutsigbart. Man vet ikke hva som skjer fra dag til dag, men hendelsene minner etter hvert som oftest om noe man har opplevd tidligere i spillet. Dette er ikke nødvendigvis en stor kritikk, for spillet fortsetter å variere hendelsene med små variasjoner, men man blir kanskje ikke like underholdt i lengden som man gjør i starten.
Det skal også sies at Tomodachi Life gjør akkurat det spillet prøver på og får dette bra til, men jeg vil ikke si spillet imponerer utover sine evner. Her vil jeg sammenligne det med Pokopia, som i både spillmekanikk og historiefortelling tok alt et skritt lenger enn forventet i mine øyne, mens Tomodachi Life gjør akkurat det man forventer. Dette er ikke nødvendigvis en kritikk av Tomodachi Life, men det er en kommentar på at dette spillet forholder seg trygt innenfor rammene sine.
Jeg koser meg med Tomodachi Life, men samtidig er det ikke et spill jeg higer på å plukke opp igjen. Jeg vet at jeg kommer til å spille det av og på i lang tid, men det er fordi jeg vet hva jeg går til. Hvis du ikke blir fristet av denne beskrivelsen ville jeg stått over, men hvis du kunne tenke deg å styre en øy hvor Miier og japansk humor står på tapetet, er Tomodachi Life: Living The Dream spillet for deg.
