Bobby Kotick er et ukjent fjes for de fleste, men bak den relativt uskyldige fasaden skjuler det seg en mektig mann: Bobby Kotick er nemlig administrerende direktør i Activision, en av verdens største spillutgivere. Som sjef i Activision har Bobby Kotick enorm makt; ikke bare over Activision sine egne titler, men også over spillbransjen som helhet. Bobby Kotick er mannen som bestemmer hvilke spill som utgis og hvilke spill som aldri forlater tegnebrettet. Han er også mannen som egenhendig kan forsegle eller forgylle skjebnen til et lite spillutviklingsselskap.

Derfor skulle man kanskje tro at Bobby Kotick var en jovial og godt likt person, for hva er det vel å mislike ved en av de fremste representantene for spill som finnes? I øynene på mange av hans argeste kritikere: Altfor mye.

I «Spider-Man» har Peter Parker og onkelen en lang alvorsprat, hvorpå onkelen legger hånda på skulderen til Peter Parker og sier: «Husk: Med stor makt kommer også stort ansvar». Peter Parker tar onkelens råd i hu, og bruker sine superkrefter til å hjelpe og beskytte innbyggerne i New York. Bobby Kotick har også mye makt, men dessverre bruker han den ikke alltid like fornuftig som Peter Parker.

Vanskelig å forstå hvorfor Bobby Kotick er så upopulær? Se vår liste nedenfor.

1. Kotick har et overdrevet fokus på spilllisenser

Tidligere var det slik at Electronic Arts var kjent for å pumpe ut en rekke middelmådige titler basert på gamle lisenser – som for eksempel «FIFA», «Madden NFL», «NHL», «NBA», «Need for Speed» og «Tiger Woods PGA». Electronic Arts ble notoriske for å melke spilllisensene sine, men i årsskiftet 2007/2008 tok endelig John Riccitiello, CEO i Electronic Arts, grep og endret retning. Electronic Arts skulle heretter fokusere på å utvikle og markedsføre nye spilllisenser – og med nyskapende franchiser som «Mirror’s Edge», «Left 4 Dead» og «Spore» tok Electronic Arts endelig et oppgjør med den mørke fortiden sin.

Den tvilsomme æren av å sitte på Electronic Arts gamle trone er nå tatt over av Bobby Kotick og Activision. Til dags dato har det for eksempel kommet ut mer enn 20 «Guitar Hero»-spill, 12 «Call of Duty»-spill, 15 «Tony Hawk»-spill og 10 «Lego»-spill (de fleste utgitt av Activision). Mange kritikere av Bobby Kotick mener fokuset på kontinuerlige nyutgivelser av gamle spilllisenser går på bekostning av kvaliteten.

Dette underbygges av en undersøkelse gjort av undersøkelsebyrået EEDAR, som har sett på gjennomsnittsscoren til alle spillene utgitt av Electronic Arts, Activision Blizzard, Nintendo, THQ og UbiSoft på spillkritikksiden Metacritic.com. Undersøkelsen (omtalt inngående her) tar for seg utgivernes spill i 2006, 2007 og 2008, og gir således en god trendindikasjon på kvaliteten til de respektive utviklernes spill.

Mens Electronic Arts, THQ og Ubisoft viser en tydelig kvalitetsforbedring fra 2006 til 2008, går Activision Blizzard tilbake. Nintendo holder seg stabilt.

Se den aktuelle grafen her:

2. Tjener 82 millioner – mener fortsatt spill er for billig

Økonomibladet Forbes har satt opp en oversikt som viser hva Bobby Kotick tjener som toppsjef i Activision. For alle som fortsatt får lommepenger av mamma og pappa er Koticks lønnstall for 2008 bedrøvelig lesing:

Lønn: 899.560 dollar
Bonus: 5.000.000 dollar
Andre former for kompensasjon: 10.750 dollar
Aksjeopsjoner: 5.959.994 dollar
«Non-equity» kompensasjon: 3.079.798 dollar
Totalt utbetalt i 2008: 14.950.102 dollar

Til tross for Activisions toppsjef altså tjente 82 millioner norske kroner i 2008 – og at Activision går med solid overskudd selv – så uttalte han nylig at han syntes at prisene på spill burde økes enda litt mer. Kotick ble nemlig nylig sitert på å si:

«Du vet, hvis det var opp til meg, så ville jeg øke prisene på spill enda litt mer.»

3. – Må kunne utnyttes hvert år på alle plattformer

I et møte med investorene til Activision ble Kotick spurt om hvorfor han ikke ville fortsette å utgi alle de gamle titlene til Vivendi etter at Vivendi og Activision slo seg sammen. Til tross for at ingen spesifikke titler ble nevnt, må spørsmålsstilleren ha snakket om titler som «Ghostbusters»-, «50 Cent»- og «Riddick»-spillene. Til dette svarte Kotick:

– Spillene vi utgir må kunne utnyttes hvert år på alle plattformer, og må ha et klart og tydelig potensiale for oppfølgere. Hvis spillene ikke har potensiale til å omsette for mer enn 5-600 millioner kroner, så vil vi ikke utgi de. Vi må fokusere på spilllisenser som vi – hvis vi utgir de i dag – fortsatt kommer til å jobbe med om 10 år.

I klartekst betyr dette: Hvis Bobby Kotick ikke har muligheten til å utgi en oppfølger til et spill hvert eneste år – og spillet ikke kan utgis samtidig på både Playstation 3, Xbox 360, Nintendo Wii, Nintendo DS og iPhone – så ønsker han ikke å ha noe med det å gjøre.

Vi forstår viktigheten av å ta hensyn til det kommersielle aspektet ved å utgi spill, men vi våger allikevel å sette spørsmålstegn ved om dette er en langsiktig og levedyktig strategi. Vi lurer for eksempel på om vi noen gang ville fått oppleve spill som «Diablo», «World of Warcraft», «Half-Life» og «Heavy Rain» hvis alle spillselskaper fulgte Bobby Koticks strategi?

Heldigvis er Bobby Kotick selvironisk nok til å spøke om sin egen upopularitet i spillbransjen. På spillmessen DICE 2010 i Las Vegas i februar i år holdt Bobby Kotick et halvtimes foredrag om Activision og seg selv, hvorpå han fikk salen til å bryte ut i latter med sitatet:
– Vet dere, jeg har alltid sett på meg selv som Luke Skywalker i Star Wars – og så plutselig våkner jeg opp til en virkelighet hvor hele spillbransjen ser på meg som Darth Vader ombord i «Death Star»!