Hvor mange ganger har du ikke spilt et dårlig spill og sagt til deg selv at “dette kunne jeg laget bedre selv”? Vel, nå har du ingen unnskyldning lenger. Med «WarioWare: Do It Yourself» er det du som lager spillene du skal spille.

Psykedelisk galskap

La meg forklare hva «WarioWare»-serien går ut på, før vi går videre. Figuren Wario er kjent for de fleste spillinteresserte. Han hadde moderat suksess som plattformhelt i sin egen serie på Game Boy og Game Boy Advance, men med serien «WarioWare», som hittil har vært lansert på Game Boy Advance, Nintendo DS, DSi og Wii, fikk han superstjernestatus.

«WarioWare»-spillene går rett og slett ut på å overleve en bunke psykedeliske småspill. Hvert «WarioWare»-spill inneholder over 100 minispill, som hvert varer i noen få sekunder. I løpet av disse sekundene skal du klare å finne ut hva du må gjøre for å vinne spillet. Det kan være så enkelt som å trykke på en knapp slik at en finger piller en mann i nesa. Eller hakke opp en løk ved å trykke mange ganger på skjermen. Kanskje lande et fly ved å trekke i en spake? Mulighetene er mange, og blant de hundrevis av småspillene funnet opp av Nintendo i tidligere «WarioWare»-spill, er det mye kreativ galskap å spore.

Og nå vil Nintendo at du skal være kreativ.

Klipp og lim

«WarioWare: Do It Yourself» har en bunke småspill du kan prøve deg på hvis du er mer gira på å spille fremfor å skape. Men jeg ville nok heller gått for «WarioWare: Touched» om du er ute etter å spille, dette spillet er for de som har en liten spilldesigner i magen.

Etter en opplæringsdel får du nemlig alle redskapene du trenger for å lage ditt eget åtte sekunder lange spillmesterverk. Så hvor vanskelig er det egentlig å lage sitt eget spill? Ikke så veldig, faktisk. Nintendo har klart å finpusse den kreative opplevelsen slik at det er så enkelt som det kan bli, uten å inngå for mange kompromisser som begrenser kreativiteten din. For å forklare enklest mulig kan jeg ta et eksempel fra virkeligheten med et spill jeg lagde sammen med sønnen min.

Sprøytespillet

Forrige helg var jeg nemlig mange timer på sykehus med sønnen min på åtte, som hadde skadet seg da han lekte ute. Å være på sykehus for å ta prøver betyr mye venting. Sykehus betyr også sprøyter, og sønnen min er ikke så begeistret for slikt.

For å få tiden til å gå, samt roe nervene til sønnen min, bestemte jeg meg for å lage et spill i «WarioWare: D.I.Y.» om en mann som skulle ta en sprøyte. Det første man gjør i redigeringsprogrammet er å tegne en bakgrunn for spillet. I dette tilfellet en hodeløs mann som lå i helsetrøye og trusa på en benk. Hvorfor hodeløs? Det blir forklart straks.

Vi tegnet og fargela den hodeløse mannen, og nå hadde jeg et klart bilde på hvordan spillet skulle bli. Jeg ville ha en sprøyte som svevde over mannen, og når vi trykker på skjermen suser den ned med spissen først. Formålet med spillet skulle være å treffe et kryss på armen til mannen.

Med bakgrunnen klar går jeg over til punkt to i spillskapingen, objektene. Jeg tegnet sprøyten som skulle sveve over mannen. Så tegnet jeg hodet til mannen. Grunnen til at jeg tegnet dette som et objekt og ikke som en bakgrunn, var at jeg ville animere hodet. Jeg tegnet to ulike rødhårede hoder, slik at mannen så nervøs ut med flakkende blikk og sur munn. Deretter tegnet jeg et kryss, som jeg plasserte på armen til mannen. Objektene mine var klare.

Punkt tre av den kreative prosessen er musikk. Via et enkelt musikkprogram kan man lage ganske avanserte melodier med ulike instrumenter, lydeffekter, trommesett, og så videre. Faktisk et så vellykket redigeringsprogram at man også kan lage lengre sanger og melodier i spillet, og lagre disse som egne album. Jeg snekrer sammen en litt spennende melodi, en som prøver å formidle den gufne stemningen idet du venter på å ta blodprøve.

Og så var det punkt fire da, selve nøkkelen i prosessen. Den har fått tilnavnet “AI” i spillet, og kan best beskrives som et manuskript der du bestemmer hvordan objektene skal oppføre seg på skjermen og ovenfor hverandre. AI-seksjonen er nok den vanskeligste å lære seg, for den krever logikk og planlegging. I spillet vi lager må vi lage en del prosesser for våre objekter. Sprøyten settes til å bevege seg frem og tilbake på en linje med moderat hastighet. Dersom vi trykker på skjermen skal sprøyten bevege seg rett ned i full fart. Dersom sprøyteobjektet treffer kryssobjektet på armen, har man vunnet spillet.

Og der var spillet ferdig. Etter det grunnleggende var på plass la vi inn flere elementer. Vi forandret hodet til mannen slik at det skrek ut med diger rund munn når sprøyten treffer han. Vi la på noen lydeffekter, og vi pyntet litt på grafikken vår før vi sendte spillet til masseproduksjon. Det vil si, delte det mellom DS-maskinene våre. Nintendo har nemlig ikke noen sentral der man kan laste opp og ned sine og andres produksjoner. Det hadde sikkert blitt en stri jobb med å sensurere spill med peniser, blod, hakekors og andre mindre hyggelige elementer, så man kan kun dele spillene man produserer med venner man har vennekoder til eller innen trådløs rekkevidde.

Lærerikt

Det kule med «WarioWare: Do It Yourself» er at den kreative prosessen er lærerik. Selv om spillene man lager er relativt enkle minispill, er premissene og reglene man kan dele ut til de ulike objektene såpass avanserte at det faktisk er mulig å lage teknisk og kunstnerisk imponerende småspill. Nei, du klarer ikke å lage et nytt «Super Mario Galaxy» her, men de stramme kreative rammene tvinger deg til å tenke mer kunstnerisk og kreativt. Det er en egen indre skjønnhet i de små spillene som sjarmerer meg. Det er små interaktive kunstverk, gjennomsyret av din egen personlighet.

Men jeg skulle ønske at Nintendo firte litt på de strenge nettkravene sine, og lot spillerne få dele og samarbeide fritt over nett. I sprøytespillet jeg lagde med sønnen min samarbeidet vi. Han lagde musikk, og vi lagde grafikken i fellesskap. Det er fullt mulig å redigere og forbedre (eller forverre) spill som venner har delt med deg, og følelsen av å være med i et kunstnerisk kollektiv der alle hjelper hverandre hadde vært storslagen med en skikkelig onlinedel.

«WarioWare: Do It Yourself» er et kjempebra leketøy for alle som bærer på en liten spilldesigner i magen. Og dem er det mange av. I stedet for å fantasere om at du har fått jobb i Nintendo og er kreativ leder for det neste «Zelda»-spillet på Wii, bør du heller bryne deg på «WarioWare: Do It Yourself» og vise at du behersker enkel spillogikk med små interaktive kunstverk. Vi må alle starte et eller annet sted. Lykke til!

«WarioWare: Do It Yourself» er laget og utgitt av Nintendo, og lanseres til Nintendo DS 30. april.