Noen ganger er skillet mellom spillutvikler og spillnerd veldig lite, tenker jeg, idet Matt Findley fra inXile Entertainment inntar scenen i Paris. En diger mann med skjegg og briller som smiler og ler ofte. Han utstråler en slags barnlig nerdete entusiasme jeg vanligvis kun ser utenfor rollespillbutikken Outland i Oslo, der Magic-spillere dirrer av glede når de spretter en ny booster-pack.

Grottekravling?

– Med «Hunted: The Demon’s Forge» ønsker vi å bringe tilbake en glemt sjanger, nemlig “dungeon crawler”, proklamerer Findley.

Jeg må bare beklage, jeg sliter med å finne en dugandes norsk oversettelse. Dungeon crawler er en type spill der du kjemper deg gjennom grotter og slott og andre farlige steder på jakt etter skatter. Drep monstre, finn skatter og nytt utstyr,bli sterkere. Tenk «Diablo».

– Vi satt oss fore å lage et spill med den samme følelsen vi fikk av klassiske spill i sjangeren. Følelsen du får av å utforske, finne kister, bekjempe monstre, alt dette ville vi bringe tilbake i et moderne spill, forklarer Findley.

Og han vet hva han snakker om. Findley jobbet med de gamle «Baldur’s Gate: Dark Alliance»-spillene på starten av 2000-tallet. To klassiske spill der to spillere samarbeidet seg gjennom ulike kart på jakt etter skatter. Likevel er Hunted: The Demon’s Forge merkbart forskjellig fra de klassiske «Dark Alliance»-spillene der kameraet hang høyt oppe i lufta. Hunted minner mer om «Gears of War» enn «Diablo».

Gears of Warcraft

På skjermen ser vi en glattbarbert muskelbunt med øks som løper fra cover til cover. En gjeng skjeletter kommer mot han, og han begynner å dele ut deng. Litt i bakgrunnen står en slank dame og sender avgårde piler med en bue. Det ser bra ut, men grafikken er ikke noe som tar pusten fra meg. Bakgrunnene er pene, men de to hovedpersonene, jegeren E’lara og krigeren Caddoc, har null utstråling. Animasjonene er litt keitete idet de løper fra dekning til dekning, E’lara fyrer løs piler, Caddoc deler ut deng.

– For å modernisere hele sjangeren har vi gjort det om til et coverbasert actioneventyr med fokus på samarbeid. Det er en tradisjon som kommer helt fra da man spilte «Dungeons & Dragons» med penn og papir, man samarbeidet om å bekjempe monstre. Vi har tenkt på samarbeid siden dag en, hele spillet er sentrert rundt samarbeidet mellom de to hovedpersonene, forklarer Findley. Etter kampen er over går de to heltene videre. Dialogen er kjapp, men anstrengt. Findley humrer i skjegget, tydelig fornøyd med forsøkene på vittigheter og småkrangling som kommer fra de to hovedpersonene. Jeg er ikke like sjarmert. Det er noe krampaktig over dialogen, som om de prøver litt for hardt å ha snert og være barske.

Tre angrepsformer

– Vi har utformet spillet med tre kampstiler. Nærkamp, avstandsvåpen og magi. E’lara er best med bue og avstandsvåpen, Caddoc behersker øks og nærkamp best, og begge er like flinke med magi, sier Findley, og dynamikken ser ut til å fungere bra på skjermen. Mens Findley denger løs med Caddoc holder hans assistent, som kontrollere E’lara, seg litt i bakgrunnen og bistår med bue. Men samarbeidet går ikke bare ut på å skade monstre. E’lara bruker magi for å øke styrken til Caddoc. Og litt senere blir den ene drept, og vekt til live igjen ved at partneren kaster en trylledrikk bort til liket.

– Spillestilen til de to hovedpersonene er veldig forskjellige, og dersom man spiller spillet alene har vi gjort det mulig å bytte karakter hver gang man kommer til et sjekkpunkt, beretter Findley. Likevel føler jeg at det er litt uutnyttet potensial her. Jeg spør Findley om man vil få tilgang til ulike områder basert på hvilken figur man spiller? Noen hemmeligheter som bare Caddocs øks kan avsløre? Eller en trang passasje som bare E’lara er smidig nok til å komme seg gjennom?

– Nei. Alt vil være tilgjengelig uansett hvem du spiller. Hvis du spiller med en datastyrt partner, vil denne hjelpe deg dersom det er en situasjon som krever innsats fra partneren din.

Klassiske rollespillomgivelser

Vi følger de to barske figurene videre. Inn i en mørk grotte. E’lana bruker ildpiler for å lyse opp korridoren foran dem. Det ser unektelig pent ut, men på en tradisjonell måte. Jeg savner et særpreg, en wow-faktor. Det meste er grått og brunt og litt for vanlig i mine øyne.

Etter endt demonstrasjon stresser Findley nok en gang spillets samarbeidsmodus. Muligheten til å hoppe inn og ut av spillet for venner, og hvordan man får belønninger får å hjelpe vennene sine over nettet. Hvorvidt spillet vil ha andre onlinemoduser enn å samarbeide i kampanjen, får ikke Findley si noe om ennå.

Det slår meg uansett at «Hunted: The Demon’s Forge» ser ut som et fornøyelig spill om man spiller det med en kompis. Men basert på det jeg har sett så langt tror jeg neppe det vil få noe klassikerstempel. Men med tanke på at spillet ikke skal komme før i 2011, er det fortsatt tid for inXile Entertainment til å løfte dette flere hakk.

«Hunted: The Demon’s Forge» utvikles av inXile Entertainment og utgis av Bethesda. Spillet skal lanseres til Playstation 3, Xbox 360 og PC i starten av 2011.