Idet toget tøffer over prærielandskapet begynner det å demre for meg hvilken magisk spillopplevelse som er i ferd med å starte. En værbitt og sliten cowboy, John Marston, sitter i passasjervognen og kikker ut på det golde ørkenlandskapet mens andre passasjerer skravler i vei rundt ham. Etter noen minutter tøffer toget inn på stasjonen i småbyen Armadillo, og Marston stiger av, klar for å erobre og temme den siste resten av det ville vesten.

Lei knipe

Som tidligere fredløs og gjengleder, har Marston havnet i en lei knipe. Han hadde egentlig lagt forbryterkarrieren bak seg, og med kone og barn forsøkte han seg på et fredeligere liv som gårdbruker. Men amerikanske myndigheter ville det annerledes. Vi befinner oss i 1911, og New Austin er den siste rest av det gamle og usiviliserte USA. Banditter, landeveisrøvere, voldtektsmenn og andre utskudd har rømt hit, og landsbyene i staten sliter med høy kriminalitet.

Myndighetene vil rydde opp, og ber Marston reise ned for å drepe sine gamle gjengkompiser som terroriserer området. For å motivere ham tar de både kona og sønnen i varetekt, og dermed har ikke Marston noe valg. Jakten på gamle venner er i gang.

Grand Theft Horse

Har du spilt «Grand Theft Auto IV» er det ikke vanskelig å komme inn i «Red Dead Redemption». Dette er nemlig bygd opp rundt samme lest. Som i GTA-spillene styrer du helten din i tredjepersons synsvinkel, og løper rundt i en diger verden der du kan gjøre oppdrag for ulike personer og faksjoner. Spillmekanikkene er så og si identiske, og det føles som «GTA» fra start til slutt.

Ikke at det er noe negativt med det. Vi snakker tross alt om spillserien som fant opp hele sjangeren her, og selv om biler har blitt byttet ut med hester, og storbyen har blitt erstattet av en prærie, føles «Grand Theft Auto»-rammene helt naturlig i western-settingen.

Gigantisk

Etter en time i New Austin slår det meg for en gigantisk og gjennomført verden Rockstar har laget. Jeg gallopperer gjennom prærien på hesteryggen, og hvor enn jeg snur meg ser jeg vakker natur. Solnedgangen bader skyene i oransje farger, og stjernene titter frem på himmelen. Som i «Grand Theft Auto IV» viser Rockstar at de behersker bruk av farger og lys fullt ut, jeg har sjelden besøkt en verden så gjennomført og atmosfærisk. Det gigantiske prærielandskapet er delt inn i flere geografiske områder, og alt fra steinete sandlandskap med buskvekster og kaktuser til episke røde steinraviner og frodige elveområder kan besøkes i spillet. Har landskapet noen gang dukket opp i en western-film, er sjansen stor for at du kan utforske et lignende område i «Red Dead Redemption».

Utforsking er et nøkkelord i spillet. «Grand Theft Auto IV» ble kritisert fordi det rett og slett var for lite å gjøre i storbyen. Det var gøy å utforske Liberty City, men bortsett fra at det var mye visuelt vakker å oppdage, var det ikke særlig givende. Det har Rockstar endret på i «Red Dead Redemption». Den gigantiske spillverdenen er full av overraskelser og minioppdrag. Folk som trenger hjelp finner man overalt, i tillegg til en rekke sideoppdrag fra karakterer som forflytter seg rundt omkring i landskapet. Til tross for at store deler av området er ødemark og ørken, er spillverdenen full av liv.

Variasjon

I tillegg til oppdrag, har man også en rekke utfordringer som man kan takle i sitt eget tempo. Du har en egen rangering som skarpskytter, villmarksekspert og skattejeger, og ved å mestre ulike utfordringer går du opp i rangering i disse. Høyere rank fører til at omdømmet ditt vokser, og låser også opp andre belønninger.

I tillegg til disse utfordringene er spillet stappet med annet tidsfordriv. Man kan selvsagt spille poker, blackjack og andre former for gambling. Og hva med å temme villhester, gjete kveg eller jakte på ettersøkte skurker? Noe av det mest imponerende med «Red Dead Redemption» er at Rockstar har klart å innføre så mye variasjon at det alltid er noe å finne på eller ta seg til. Går du lei av å gjøre oppdrag er det deilig å koble av med litt skattejakt. I større grad enn før har Rockstar klart å lage et spill som du kan tilpasse din egen spillestil.

Alvorstungt

Ryggmargen i spillet er selvsagt spillets historie, og denne er gjennomført med Rockstars sedvanlige selvtillit. Skuespillere og dialog er av ypperste klasse, og det er en fryd å møte den ene westernklisjeen etter den andre. Selv om spillet baserer seg i stor grad på klisjeer og velkjente figurer fra westernfilmer og romaner, klarer Rockstar å tilføre de ulike karakterene dybde og personlighet som gjør at vi tar de alvorlig. «Red Dead Redemption» er mindre ironisk og satirisk enn «Grand Theft Auto»-spillene, historien føles tyngre og spillverdenen mer seriøs. Og det kler spillet godt. Det er ganske åpenbart at Rockstar har vært inspirert av moderne westernskildringer, som for eksempel TV-serien «Deadwood». «Red Dead Redemption» er ikke noen romantisk skildring av ville vesten, men en skildring av et samfunn i oppløsning, der den sterkestes rett er den eneste rett.

Til tross for dette har ikke Rockstar falt for fristelsen til å gi oss et direkte ondsinnet spill der vi kan boltre oss i drap, rus og sex. Hovedpersonen John Marston er både høflig og moralsk, og takker høflig nei til prostituerte fordi han er gift. Han behandler alle likt, uavhengig av rase og sosial status, og fremstår rett og slett som et godt forbilde. Jeg blir glad i Marson underveis, og utvikler respekt og sympati for ham.

Det er selvsagt mulig å drepe uskyldige, rane hester og oppføre seg som en drittsekk, men det føles mer stressende og mindre givende enn tilsvarende oppførsel i «Grand Theft Auto»-spillene. Kriminelle handlinger fører dessuten til at man blir etterlyst, og man må betale en bot via telegrafstasjonen for å kunne ferdes fritt i byer igjen.

Kampbasert

Selv om hovedpersonen John Marston har lagt forbryterlivet bak seg, blir det mye skyting og drap i «Red Dead Redemption». For å spore opp fiendene sine må Marston utføre oppdrag for alt fra likrøvere til korrupte generaler. Og det er mye action i spillet. Våpnene er klassiske seksløpere og rifler, og har vekt og tyngde. Kampsystemet er fortsatt veldig likt «Grand Theft Auto IV»: man kan ta dekning bak gjenstander, og ved å trykke på sikteknappen sikter Marston automatisk på fiender. Men det hele føles mer solid og brutalt. Rockstar har fjernet helsemåler og de skuddsikre vestene, og kampene virker derfor mer farlige og risikable. Et par skudd er nemlig nok til å gå i bakken.

Et element som er nytt i «Red Dead Redemption» er den såkalte «Dead Eye»-modusen, der man bremser ned tiden kraftig og kan sikte inn på flere fiender, og etterhvert også kroppsdeler. Svært nyttig, og det ser ikke minst ekstremt kult ut.

Topp atmosfære

«Red Dead Redemption» er et spill som innfrir på alle måter. Spillverdenen Rockstar har skapt er så full av atmosfære at jeg nesten kjenner lukten av hestemøkk og varmen fra glohet ørkensand. Å ri mot en solnoppgang som bader skyene i rosa lys er et av disse såkalte magiske spilløyeblikkene som får deg til å smile med hele kroppen. Jeg har rett og slett aldri besøkt en spillverden som er så levende og atmosfærisk som prærien i «Red Dead Redemption».

Persongalleriet er minneverdig, oppdragene er bra, og det er ekstremt mye å mestre og oppdage i spillet. «Red Dead Redemption» er en soleklar kandidat til å bli årets beste spill, og nok en maktdemonstrasjon fra kongene av sankassespillene: Rockstar.

«Red Dead Redemption» er utviklet av Rockstar San Diego og utgis av Take-Two. Spillet lanseres 21. mai til Xbox 360 og Playstation 3. Spill.no har testet spillet på Xbox 360, og på grunn av restriksjoner fra Rockstar har vi ikke hatt muligheten til å teste onlinebiten.