Den japanske utvikleren Yuke’s er nok mest kjent for sin evige serie spill basert på det amerikanske fribrytersirkuset WWE (World Wrestling Entertainment). Mer spesifikt «Smackdown vs. Raw»-serien nå nylig. Det var derfor både skepsis og jubel da de annonserte et sammarbeid med MMA-ligaen (Mixed Martial Arts) UFC, også kalt «Ultimate Fighting Championship». For selv om Yuke’s hadde mye erfaring fra spill basert på såkalt «underholdningsbryting», siktet «UFC 2009 Undisputed» mer mot realisme, mer likt EA Sports «Fight Night»-serie enn Yuke’s egen «Smackdown vs. Raw»-serie. «UFC 2009 Undisputed» ble – som navnet tilsier – sluppet omtrent samme tid i fjor, og fikk generelt god kritikk fra spillpressen verden over. Derimot ble spillet også kritisert for å være ekstremt vanskelig, med en veldig bratt lærekurve. Jeg må ærlig talt si at jeg aldri fikk spilt gjennom fjorårets versjon og sitter derfor her med friske øyne, når jeg nå setter meg ned med «UFC Undisputed 2010».

Start en karriere som proffkjemper

«UFC Undisputed 2010» har, som de fleste spill basert på en eller annen form for sport, hovedfokus på selve spillbarheten og dynamikken i sporten, fremfor en historie. Det vil ikke derimot si at spillet er helt foruten en handling. Yuke’s har prøvd å legge ekstra fokus på den såkalte karrieremodusen med mellomsekvenser, rivalisering, og strategielementer. Karrieremodusen lar deg skape en egen karakter som må jobbe seg oppover fra amatørstatus til mester av UFC, og videre.

Hvis man har prøvd seg på karkaterskaperen i noen av Yuke’s tidligere spill, vil man fort føle seg hjemme her. Yuke’s er kjent for å lage noen skikkelig kraftige og mulighetsrike karakterskapere, og selv om man i «UFC Undisputed 2010» ikke har kostymevalgene man ville funnet i et «Smackdown vs. Raw»-spill, er det likevel flust av valg her. Med en karakterskaper som til og med lar deg forandre størrelsen på nesebor i hele tre retninger, er det mulighet for å virkelig lage en unik karakter her, ihvertfall hvis man har litt tålmodighet. Utover dette må man også velge karakterens ferdigheter. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Spillet bruker ikke noe særlig tid på å forklare de forskjellige ferdighetene og hvilke retninger man kan eller burde ta, så man kan virkelig gå i fella her. Det er viktig å vite hva slags slåsskjempe du vil at din karakter skal være på forhånd, og fokuserer på de riktige ferdighetene.

Anmeldelsen fortsetter på neste side.

Når du er ferdig med å skape din egen karakter blir du kastet rett inn i din første amatørkamp. Før du gjør hoppet til proffkarrieren kan du som amatørkjemper utforske de forskjellige mellomkampaktivitetene og vanskelighetsgradene. Når du velger å starte proffkarrieren vil du bli satt opp til å kjempe i WFA (World Fighting Alliance), en søster-promotør, før du blir tilbudt en plass i UFC. Gjør du det bra vil du raskt få muligheten til å kjempe om et tittelbelte og karrieremodusen vil fokusere rundt dette enten man er utfordrer eller forsvarer.

Underveis må man også velge ut sponsorer og trene eller sparre for å bygge opp både ferdigheter og statistikk. Med et variabelt antall uker mellom hver kamp må man her tenke strategisk for å få det meste ut av treningen, samtidig som man må passe på å være i god form før selve kampen. Videre er karrieremodusen også fylt med muligheter for promotering i form av intervjuer med valgmuligheter og tv-opptredener. Videre er spillet også beriket med en rekke moduser for både lokal og nettbasert spilling.

Hardkjøpt lykke

Når det kommer til selve spillbarheten er det ett ord som dukker opp: vanskelig. «UFC Undisputed 2010» er, som forgjengeren, et veldig vanskelig spill og her leies man ikke i hånden. Selv om Yuke’s har prøvd å gjøre det lettere for spillerne å velge vanskelighetsgrad, er det fortsatt mye som mangler i form av forklaring av det kompliserte systemet. Det finnes riktignok et læreprogram som introduserer spillerne til de forskjellige kampmulighetene, men det blir aldri helt forklart hvordan man for eksempel skal bruke kontroll-oppsettet til å gjøre spesifikke posisjonskifter under brytegrepene. For mens slag og spark blir utført ved hjelp av knapper, er det analog-stikkene som styrer bryterkampen. Med spesifikke bevegelser av høyre stikke skal man for eksempel kunne forandre sin posisjon fra en dårlig til en mer dominant. Derimot gjør lite markerte bevegelser kombinert med en kunstig intelligens som stopper deg konstant at man som regel ender opp med å spinne stikken som en galning.

Er man av den mer slagkraftige typen har Yuke’s også gjort spark og slag til en mer gjennomførbar taktikk denne gangen. Velger man derimot å bruke all sin fokus på dette, ender man raskt i problemer hver gang en motstander velger å gripe tak i deg. Har man derimot tålmodighet og ferdigheter nok til å virkelig sette seg inn i systemet, ligger underholdene og utfordrende kamper rundt hjørnet.

Alle slåsskjempene har også en rekke spesialteknikker til rådighet og her har Yuke’s virkelig åpnet systemet for mange muligheter. I kontrast til fjorårets seks forskjellige stiler kan man nå velge fritt i alle de forskjellige spesialteknikkene. De grunnleggende bevegelsene forblir derimot de samme for alle utøverne. Noe som gjør at kampene kan føles lite varierte til tross for alle byggemulighetene man har.

Anmeldelsen fortsetter på neste side.

Susende applaus og troverdige kommentatorer

På den grafiske siden leverer «UFC Undisputed 2010» som forventet. Det er ikke stygt å se på, og svette- og blodeffekter løfter det visuelle enda høyere. Den ikke forbløffende grafikken klarer også å skape et mer strømlinjeformet bilde. For med spill av denne typen er det veldig vanlig at kjemperne står veldig ut av omgivelsene og da spesielt publikum. Publikum er riktignok ikke spesielt detaljerte her heller, men de holder nok mål til at utøverne føles som om de hører hjemme i arenaene. Det merkes kanskje enda bedre med dine selvlagde kjempere. For overraskende nok er det liten forskjell på de brukerskapte karakterene og de kjente utøverne i spillet.

På den andre siden er lydbildet veldig skiftende. Stemmeskuespill og lydeffekter er ikke spesielt sterke. Lydbildet er derimot ikke helt uten lyspunkter, og de dynamiske kommentatorene er imponerende. Samtidig som de fint klarer å følge med på all action som skjer under kampen, klarer de også å snakke om din egen karakters tidligere bragder og nedturer. Jeg vil også nevne at applausen i «UFC Undisputed 2010» er en av de bedre jeg har opplevd. Det er kanskje ikke noe man tenker mye på mens man spiller, men jeg fikk ihvertfall følelsen av å bli dekket i et regn av applaus og jubel hver gang jeg vant en kamp.

For å summere det hele er «UFC Undisputed 2010» et spill med både oppturer og nedturer. Den bratte lærekurven og den harde vanskelighetsgraden kan sette en stopper for spillernes nytelse, og blir fort et irritasjonsmoment som kan sende mang en kontroller ut av vinduet. Jeg har derfor vanskeligheter med å anbefale spillet for de aller fleste.

Er man derimot fan av MMA (Mixed Martial Arts) og UFC, kan man finne mye glede i «UFC Undisputed 2010». For hvis man først klarer å forstå seg på systemet og begynner å mestre kontrollene, har nemlig spillet et potensiale til mye moro med høy gjenspillingsverdi. Spillet er riktignok ganske kortfattig på handling, men det finnes likevel mer her enn man kan finne i de fleste spill av denne typen, i tillegg til at man kan denge kompisene sine. Tross dette føler jeg fortsatt at det er noe som mangler. Litt mer polering og en mer pedagogisk tolkning av læresystemet hadde kommet langt på vei her.

«UFC Undisputed 2010» finnes allerede i butikkene og kan skaffes til Xbox 360 og Playstation 3.