Capy Castaway – Søt duo på monoton reise

Sjarmerende førsteinntrykk er dessverre ikke alltid nok for å skape en god spillopplevelse.

Skal du prøve å selge noe, hjelper det alltid å ha noen søte dyr med på laget. Det har utviklerne i Kitten Cup Studio åpenbart skjønt – selv studionavnet tyder på det – og i promoteringen av deres nye spill Capy Castaway er det den animalske duoen som stjeler rampelyset. Men som i enhver relasjon må man stille spørsmålet: Er det gode førsteinntrykket representativt for helheten, eller blir det hele bare en tom fasade?

Capy Castaway begynner i kjølvannet av en stor flom, hvor kråka Corvi går gjennom en mengde skrot som har skylt i land på Castaway Island. Plutselig spretter et lite flodsvin ut av en pappeske, som du enten kan gi et tilfeldig navn som Corvi finner på eller gå for standardnavnet Capy. Flodsvin som den er til tross er ikke Capy særlig særlig begeistret for vann, og kommunikasjonsevnene er også av det beskjedne slaget. Heldigvis prater Corvi mer enn nok for dem begge, og sammen begir de seg derfor på en reise gjennom øya for å hjelpe de andre skapningene som har strandet der i håp om å bringe Capy hjem.

Det hele begynner nokså søtt og koselig, noe som skyldes at duoen med Capy og Corvi er nokså søtt fremstilt. Det er noe sjarmerende med at Capy bare kan uttrykke sin mening med lyder og grimaser, og selv om Corvi ikke har den skarpeste tungen i spillbransjen har han et par artige kommentarer iblant. Likevel tar det ikke lang tid før du merker at historien ikke har altfor mange store overraskelser å komme med. Dynamikken mellom hovedpersonene blir etter hvert nokså gjentakende, noe som gjør at Capy Castaway fort mister spillerengasjementet. Utviklerne prøver forsiktig å hinte til andre spillduoer underveis, for eksempel via benkene de har plassert rundt omkring for å ta pauser i samme ånd som i PlayStation 2-klassikeren Ico, men det blir likevel aldri helt det samme. Til det er pennen for sløv og samspillet mellom hovedpersonene for lite spennende.

Historiefortellingen blir heller ikke hjulet av at de andre dyrene du møter underveis ikke har de mest engasjerende problemene som må løses. Den tidligere tomme øya har blitt befolket av en rekke dyr fra Capys gamle dyrehage, og vår dynamiske duo må dermed velge å hjelpe dem med det de måtte slite med. Man skulle tro at det å hjelpe et par jakokser med relasjonsproblemer eller å veilede tre lam med å håndtere farens død ville berøre noe emosjonelt, men Capy Castaway klarer likevel aldri å skape den nødvendige tilknytningen mellom rollefigurer og spiller til at dette skjer. Dermed blir de fleste problemene mer et hinder enn et artig innslag.

Det hjelper heller ikke at spillet har noen oppgaver som er direkte rare, som en rekke neon-skilt som på merkelig vis er bevisste og trenger din hjelp til småting. En annen utfordring som møter deg er en vaskebjørn som vil ha din hjelp til å samle søppel, ettersom vaskebjørnen anser søppel som den nye store økonomien. Et artig nok prinsipp, men belønningene du får underveis er så intetsigende og gir deg i praksis ingenting du trenger for å komme deg videre. Så hva er da vitsen?

Det tar heller ikke lang tid før det merkes at Capy Castaway har noen tekniske svakheter som forringer spillkvaliteten. Med låste kameravinkler må du noen ganger krangle mer perspektivet, og kontrollsystemet flyter heller aldri godt, spesielt med tanke på å styre Corvi for å hente ting til Capy. Ytelsen er også nokså ujevn på PC, og med få innstillingsmuligheter i menyene er det lite du kan gjøre for å optimalisere dette for din enhet. Presentasjonen er søt, men blir også fort nokså dus og gjentakende, og det siste kan også sies om musikken i spillet.

Capy Castaway blir en påminnelse om at en sjarmerende presentasjon ikke er nok for å markere seg i spillbransjen. Til det er utvalget av spill for stort og variert, også av det søte og koselige slaget. Prinsippet om en rappkjeftet kråke og et flodsvin på eventyr er ikke dumt, og noen vil nok helt klart finne glede i dette. Dessverre preges spillopplevelsen av slapp historiefortelling, lite engasjerende rollefigurer og tekniske svakheter som setter en stopper for opplevelsen. Om et fargerikt, spennende og emosjonelt rørende eventyr med et flodsvin i møte med andre dyr er det du er på jakt etter, vil jeg heller slå et slag for animasjonsfilmen Flow fra 2024.

Picture of Ingar Takanobu Hauge

Ingar Takanobu Hauge

Ingar har spilt siden han kunne plukke opp en Famicom-kontroller, og har vært spillanmelder siden 2010. Han har en forkjærlighet for en rekke sjangre av både gammel og ny sort, men setter ekstra pris på japanske spill med vekt på historie og musikk. Er også hakket mer opptatt av japansk baseball enn gjennomsnittet.
Siste nyheter

Relaterte innlegg

De fleste jeg kjenner har et forhold til James Bond enten direkte via bøkene, filmene og spillene eller indirekte gjennom...

Nintendo har en solid gjeng med gjenkjennbare spillhelter som støtt og stadig kommer tilbake i rampelyset og får oppmerksomheten og...

Lego 2K Drive tas ned fra butikkene 19.mai På dagen tre år etter det ble lansert blir Lego 2K Drive «delistet»...