Det er ikke vanskelig å se hvorfor Star Wars: Zero Company har fanget interessen min. Et turbasert taktikkspill satt i Clone Wars-perioden, med Star Wars-universet som rammeverk? For en som digget XCOM-spillene og Star Wars er dette en drømmekombinasjon av nostalgi og spillmekanikk.
Jeg har testet spillet i del timer og jeg har langt fra sett alt det har å by på, men sitter igjen med et ganske klart inntrykk:
The Force is strong with this one.
Dette er XCOM – og det er bra
Jeg har prøvd flere spill som har blitt sammenlignet med XCOM. Gears Tactics traff aldri helt for min del, mens Wasteland 3 fungerte langt bedre. Men Wasteland 3 er samtidig et helt annet type spill.
Zero Company ligger mye nærmere XCOM.
Dette er ikke først og fremst et RPG. Det er et taktikk-spill hvor laget ditt utvikler seg gjennom kampene, du låser opp nye ferdigheter og utstyr og bygger opp styrken din mellom oppdragene.
Kampene handler om posisjonering, dekning, evner og hvordan du får de forskjellige medlemmene av laget til å fungere sammen. Det eneste jeg savner er å kunne starte kamper på eget initiativ i stedet for at alle kamper starter automatisk ved hvert oppdrag.
Men så langt er jeg optimistisk.
Permadeath gjør laget ditt viktigere
Jeg valgte å spille med permadeath aktivert. Det kan slås av, men jeg mener du ødelegger en stor del av spill opplevelsen ved å ikke bruke det.
Når det ikke er en navneløs soldat som dør ,men heller en karakter du har brukt gjennom flere oppdrag og utviklet over tid så er det rett å slett drit kjipt å se dem dø.
Zero Company er samtidig ganske tilgivende. En kompanjong må bli alvorlig skadet flere ganger før situasjonen blir permanent dødelig.
Hawks er unntaket. Dersom han dør, er det game over.
Det tok ikke lang tid før jeg begynte å få ulike favoritter på laget mitt. Noen ville jeg helst bruke i hvert eneste oppdrag, mens andre måtte nesten tvinges inn på laget.
The Den – XCOM møter Mass Effect
Mellom oppdragene foregår mye av tiden i The Den, basen din. Her utvikler du laget, låser opp utstyr og oppgraderer basen. Men i stedet for å gjøre alt gjennom menyer kan du faktisk gå rundt i basen i tredjeperson som Hawks.
Det ga meg litt av den samme følelsen som da man gikk rundt på Normandy i Mass Effect mellom oppdragene. Du befinner deg sammen med mannskapet ditt og kan snakke med dem, i stedet for bare å se dem gjennom menyer.
Blir bedre innlevelse på denne måten, synes jeg.
Du lager din egen Hawks
Dette var kanskje en av de største overraskelsene.
Trailerne har vist Hawks som en bestemt karakter, så jeg forventet at det var personen jeg skulle spille.
Når spillet starter, får du lage din egen versjon av Hawks. Du kan blant annet velge kjønn, forskjellige arter og utseende. Det eneste du ikke slipper unna er etternavnet. Jeg prøvde også å finne ut om jeg kunne døpe resten av mannskapet etter eget ønske.
Men nei, dessverre så ble det ingen Glup Shitto i Zero Company denne gangen.
En galakse full av kompanjonger
Du kan stort sett sette sammen laget ditt selv før hver kamp, men enkelte unntak.
Etter hvert som du spiller kan du rekruttere karakterer med svært forskjellige bakgrunner, ferdigheter og spillestiler, i tillegg til Jedi og Mandalorians, for å nevne noe.
Du kan også endre utstyr og antrekk på kompanjongene dine.
Det er her Zero Company skiller seg litt fra den tradisjonelle XCOM-opplevelsen med unike karakterer.
Finn laget som fungerer for deg!
Når karakterene samtidig utvikler bånd gjennom å kjempe sammen, blir det enda vanskeligere å bytte ut favorittene dine.
Star Wars-følelsen sitter – nesten
På den ene siden synes jeg Zero Company nailer mye av Star Wars-følelsen.
Lydsporet gjør mye av jobben. Det er noe helt eget ved å høre Star Wars-musikken mens du planlegger neste trekk.
Vi befinner oss i Clone Wars-perioden, så det er naturligvis mye kjent å møte på. Battle Droids, Droidekas og andre klassiske Star Wars-elementer bidrar sterkt.
Men når kamper starter føler jeg i hovedsak at jeg bare er på en kamparena som til tider kunne vært hvilket som helst spill. Ønsker ikke å konkludere verken med det ene eller andre enn så lenge.
I feel a disturbance in the Force … eller i det tekniske
Det er her mine største bekymringer ligger.
Preview-versjonen jeg har spilt har hatt noen tekniske problemer. Jeg opplevde enkelte situasjoner med svært lave bildefrekvenser, helt ned mot rundt 10 FPS. Jeg forsøkte å justere grafikkinnstillingene, prøvde å låse spillet til 30 FPS og andre justeringer. Samtidig vet jeg ikke hvor gammel preview-builden er, og kan derfor ikke si om dette representerer spillets tekniske tilstand ved lansering.
Kameraet kunne også enkelte ganger havne i merkelige vinkler og gjøre det vanskeligere enn nødvendig å få oversikt.
Dette håper jeg blir ryddet opp i før lansering.
Heldigvis er ikke dette det eneste inntrykket jeg sitter igjen med.
Ett nytt håp
Jeg har ikke fått sett alle kompanjongene. Ikke i nærheten. Jeg har heller ikke fått oppleve alt spillet har å by på.
Men Zero Company har allerede klart noe flere XCOM-inspirerte spill ikke har klart for min del:
Jeg sitter og tenker på spillet etter at jeg har slått det av.
Jeg vil vite hvilke kompanjonger jeg ikke har møtt ennå. Jeg vil se hvordan laget utvikler seg videre og prøve andre kombinasjoner.
Jeg har fortsatt spørsmål. Spesielt rundt hvor sterkt spillet klarer å formidle følelsen av å faktisk være inne i Star Wars-universet gjennom hele kampanjen.
Men én ting er jeg ganske sikker på:
Jeg vil ha mer av Star Wars: Zero Company!
