Selv om «Civilization IV» er hele fem år gammelt, er det mange som fortsatt mener at det er det perfekte strategispillet. Så hvordan har Firaxis Games tenkt å gjøre strategispillet enda bedre med «Civilization V»? Svaret fikk vi etter en samtale med produsent Dennis Shirk, og et par timer alene med spillet.

Geografitime

Det første som slår meg er at landskapet virker veldig annerledes enn i «Civilization 4». Borte er rutenettet, i «Civilization 5» foregår alt med hexagoner, sekskantede ruter.
– Terrenget er helt ulikt forgjengeren. Ved å bruke hexagoner kan vi lage mer organiske fjellkjeder, og dermed mer naturlige kart, forklarer Shirk.
Og det ser jeg når jeg begynner å spille. Borte er de rutete landområdene man beveger seg over i fireren, de sekskantede rutene minner meg om klassiske strategispill fra Avalon Hill, og jeg føler meg umiddelbart hjemme.
Handlingen i spillet er slik den alltid har vært i serien. Som leder for en sivilisasjon er mitt mål å føre folket mitt trygt inn i fremtiden ved å utvikle ny teknologi, nye styringsformer, og erobre områder. Spillet kan vinnes på fire ulike måter.
De nye hexagonene har også en strategisk effekt. Man kan for eksempel ikke plassere flere hærer oppå hverandre. Skal du beleire en by må du omringe den med ulike arméer som støtter hverandre. Artilleri bak, fotsoldater fremme. Terrenget man befinner seg i har også en effekt, og er også noe man må tenke på i større grad enn tidligere når man kriger.
Som vanlig i «Civilization»-spill bruker jeg mine første minutter på å utforske landskapet rundt min første by. Jeg støter selvsagt på barbarer som må bekjempes, men også på en annen nyhet i «Civilization»-spillene: bystater.
– En bystat er en liten by som kontrollerer litt land, og fungerer som et uavhengig land i spillet. Bystaten kan ikke utvide landegrensene, og den vil ikke forsøke å vinne spillet, men lever sitt eget liv. Man kan inngå allianser med bystater, eller prøve å erobre dem, forklarer Shirk.
Å erobre byer fra fiendene byr nå på nye strategiske valg som må tas. Hvis man marsjerer inn og gjør byen til sin egen, resulterer det i at innbyggerne blir ganske misfornøyde med å være underlagt et annet land. I stedet kan man velge å gjøre byen om til en marionettstat. Da vil innbyggerne være mer fornøyd, og alt de produserer går til deg, men de bestemmer selv hva de vil produsere.

Mye som før

Selv om det grafiske har fått en kraftig overhaling, og det er litt uvant med hexagoner i starten, blir jeg fort varm i trøya med «Civilization 5». Veldig mye er gjenkjennelig fra forgjengeren, og selv om Firaxis har vraket et par elementer fra fireren, føles det hele bra balansert. De endringene som har blitt gjort har som regel dukket opp for å gjøre spillet enklere å komme inn i, men det virker likevel som den strategiske dybden som alltid har preget spillserien er like solid som før.
Min første time går med på å utvikle sivilisasjonen min, og når jeg etter hvert får bedre teknologi, løftes det grafiske til stadig nye høyder. Det er rett og slett fornøyelig å cruise rundt i riket mitt og se på alt jeg har skapt.
Det som tar lengst tid å venne seg til er det nye kampsystemet. Å kun ha en armé på hver rute gjør at man må tenke på annerledes strategier enn de man har vært vant til tidligere. Men det føles som Firaxis har gjort et riktig valg, og kampene virker for meg mer levende og spennende nå enn de var før.
«Civilization 5» ser ut til å bli en godbit for alle strategispillere på PC. Etter et par timer foran «Civilization» virker det på alle måter som spillserien vi kjenner, men med en lekker ansiktsløftning rent grafisk og et par nye elementer som frisker opp og fornyer.

Se flere bilder fra spillet på neste side.

«Civilization 5» er utviklet av Firaxis og utgis av 2K Games. Spillet lanseres på PC 24. september.