Etter Black Ops 7 virker det som både Microsoft, Activision og Infinity Ward veldig gjerne vil at du skal vite at Modern Warfare 4 er Call of Duty akkurat som du forventer det skal være: «Boots on the ground» og tradisjonelle kampanje- og flerspillerdel segregert hver for seg.
Denne helgen var det en Early Access Beta-test for Call of Duty: Modern Warfare 4, hvor undertegnede fikk prøve seg på et oppdrag fra kampanjemodusen i det kommende spillet, samt et knippe kart og moduser fra flerspiller-delen.
Jeg har alltid likt Call of Duty for det jeg mener det er: En popkorn enspiller-opplevelse som føles ut som en berg-og-dalbane hvor du egentlig ikke har så mye kontroll, men du får prøve deg som en skikkelig actionhelt. Legg til en flerspiller som holder høyt tempo, er passelig frenetisk, relativt enkelt å plukke opp og føles veldig givende når du gjør det bra.
Av det lille jeg har fått spilt av Modern Warfare 4 krysser Infinity Ward av alle boksene for det jeg forventer fra et nytt Call of Duty, og spesielt etter Black Ops 7 så kjennes det som et svært nødvendig, om ikke spesielt nytenkende steg i riktig retning. Det når ikke opp til høydene til Titanfall 2, men det gir deg akkurat det du kan håpe på innenfor rammene av hva Call of Duty er og har vært.
Historien er denne gangen satt til en voldsom eskalering av situasjonen mellom Nord- og Sør-Korea. I oppdraget vi fikk spille spilte vi som menig Park Hyun Yun i et oppdrag som tok oss fra intense skuddvekslinger i skyttergraver til innsiden av et kjernekraftverk under nedsmelting. Dette er det første oppdraget i spillet og fremstiller samarbeidet mellom de amerikanske og sør-koreanske styrkene, heltemotet de viser sammen, og den tragiske oppofrelsen i den typiske Hollywood stilen jeg har lært å forvente fra serien.
Activision har aldri kvidd seg med å tøye grensen for hva som er underholdning og propaganda, men det er vanskelig å ikke se Nord-Korea som usympatiske skurker og Sør-Korea og USA som heltene. Infinity Ward er ikke redd for å spille på denne virkelighetsoppfatningen, selv ikke når ansiktene til fiendene grenser over i rasistiske karikaturer av hvordan en illsint nordkoreaner angivelig ser ut.
Grafisk fyrer Infinity Ward på alle sylindrene de har å gå på, spesielt nå som de for første gang på tretten år ikke skal lansere spillet på den åttende generasjonen av spillkonsoller. Spillet skal derimot lanseres på Switch 2, men det ser tilsynelatende ut til å ikke ha heftet PC-versjonen som jeg spilte under betatesten nevneverdig.
Flerspilleren er morsom, som den jo ofte er i Call of Duty. Kartene som dukket opp i betaen, Silkworm, Rooftops og Transit 213, føltes veldig i stil med hva man forventer fra slike spill og passet bra til både Hardpoint, Team Deathmatch, Kill Confirmed og de andre modusene betaen hadde å by på.
Kill-streaks har helt siden Call of Duty: Modern Warfare vært en veletablert del av flerspilleren, og mens jeg personlig gjerne ikke er god nok til å regelmessig løse inn alle av dem, er det veldig deilig når det endelig sitter og man får kalle inn et bombeangrep for å dra lasset for deg på ledertavlen. Det er også på sett og vis gøy å være på den andre siden av killstreaks, for det gir kampene en mer dynamisk følelse når et angrepshelikopter jager deg gjennom gatene i Silkworm, hvor du må revurdere tilnærmingen din til posisjonering og hvordan du tar deg gjennom kartet for å unngå å møte døden fra oven.
Modern Warfare 4 føles på mange måter ut som en kjærkommen retur til gamle Call of Duty. Jeg vil vel ikke gå så langt som å si at det er på toppen av listen av spill jeg ser frem til i høst, føles det bra å kunne si at jeg ser frem til et nytt Call of Duty igjen. Jeg trodde gjerne det skulle litt mer til etter at Black Ops 7 føltes både klossete der det prøvde nye ting, og alt for konservativt der det prøvde å holde til seriens styrker. Det er ennå mange fallgruver spillet kan gå i både før og etter lansering, men enn så lenge så lover det bra. Modern Warfare 4 ligger ikke an til å revolusjonere serien på noen måte, men det gjør akkurat nok av det man forventer, samtidig som Infinity Ward klarer å sikre det aller viktigste. At spillet skal være gøy.
