sep 27
Spill.no
Årets «NHL»-spill fra Electronic Arts er et av de beste sportspillene jeg noen gang har spilt. Det har et utall forskjellige spillmoduser, et fantastisk kontrollsystem, engasjerte kommentatorer, og ikke minst den ekte ishockeyfølelsen. «NHL 11» er et spill du kommer til å bruke mange timer på.
Dybde
Det med mange timer mener jeg for alvor, for i «NHL 11» har du en mengde med spillmoduser å bryne deg på. Det er ikke bare kvantitet som teller, modusene har også en uvanlig dybde. Her er det snakk om skikkelig detaljstyring for de som er interessert i det.
Modusene fra fjoråret er videreført uten spesielt store forandringer. Nytt av året er derimot «Ultimate Team». Her kan du bygge laget ditt fra scratch, enten ved å hente de største nye talentene, eller plukke opp allerede etablerte NHL-spillere.
Skal du spille deg gjennom alle spillmodusene snakker vi om et ekstremt tidkrevende spill. Hvis vi tar utgangspunkt i at du spiller med et NHL-lag må du spille deg gjennom 82 kamper i grunnspillet, i tillegg til et eventuelt sluttspill hvor det i hver runde spilles best av syv kamper. Det sier seg selv at det blir mye spilling ut av dette. At man spiller så mange kamper, i hvertfall i forhold til blant annet fotball, gjør at utfallet av hver sesong blir litt mer uforutsigbart. Ligger man et stykke ned på tabellen etter 40 kamper er det fremdeles gode muligheter for å kvalifisere seg til sluttspillet.
Fysisk
EA har skrytt den nye fysikkmotoren opp i skyene i markedsføringen av spillet, og det forstår man fra første kamp. Noe av det morsomste fra de seneste årenes spill har vært å mose det andre lagets spillere opp i vantet, eller sette knallharde taklinger midt ute på isen. I år har det blitt enda bedre, og den nye fysikkmotoren er rett og slett fantastisk. Det er slutt på forhåndsanimasjoner, og det virker som ingen taklinger er like og at spillerne faller forskjellig hver gang.
Fysikkmotoren har også gjort puck-banen mindre forutsigbar. Pasninger og skudd kan bli brutt av fallende motspillere eller styres i mål med både køller og kropp. Det er verdt å merke seg at man i år også kan brekke kølla. Når kølla brekker vil den bli liggende på isen til neste avblåsningen i spillet. Når ødelagte køller redder deg fra et banglengsmål i slutten av en kamp koser man seg, men det er langt fra like moro når skuddet ditt blir blokkert av en køllebit foran mål.
Å ta dropper i «NHL 11» er på en helt ny opplevelse, og man har mye mer kontroll enn i tidligere spill. Før dommeren slipper pucken mot isen må du bestemme deg for hvilket grep du vil ta på køllen. En mulighet man har er å bare spille pucken bakover til en av backene dine, men du kan selvfølgelig velge å skyte den fremover. I tillegg til disse nokså vanlige droppene finnes det også mer avanserte droppalternativer. Min favoritt ble ganske raskt å sparke pucken med skøyten gjennom bena på motspilleren, og gå rundt han for å plukke opp pucken. Det ser utrolig kult og avansert ut, men er i virkeligheten ganske enkelt å utføre.
Autentisk
Visuelt er spillet veldig likt «NHL 10», med en presentasjon og grafikkstil som fungerer bra. Hvis man følger med på ishockey og kjenner til mange av spillerne vil man legge merke til at de fleste er gjenskapt som tro kopier, selv om noen er mer detaljert enn andre. Spillet utmerker seg ikke på noen spesiell måte i forhold til andre spill når det gjelder det visuelle, men det holder en høy standard.
Noe som utmerker seg er derimot det lydmessige. Electronic Arts har skapt en fantastisk atmosfære rundt hver kamp, og tilskuerne reagerer virkelig på hva som skjer ute på isen. Kommentatorene er i tillegg milesvis foran det vi finner i mange andre sportspill.
Den generelle spillopplevelsen i «NHL 11» er veldig god, men det er noe jeg vil sette fingeren på. I flerspillerdelen merker man store forskjeller i ferdighetsnivået på de som spiller. For en som aldri har spilt spillet før vil de første kampene være vanskelige og man blir gående å surre rundt på isen. Spiller man mot en som har spilt mye blir resultatet gjerne direkte flaut. Man bør være relativt jevne om man vil ha en kamp som er morsom for begge. Om man kunne hatt muligheten til å ha forskjellig vanskelighetsgrad på keeperne, ville mye vært gjort. Jeg vil også nevne jeg til tider opplevde litt hakking i «Be a Pro»-delen, uten at dette ødele spillopplevelsen på noen måte. «NHL 11» er et spill som alle vil like. Det har fart, spenning, mange mål og en helt spesiell følelse av å være til stede på isen. Kontrollsystemet og kommentarsporet er i en egen klasse. Spillet presterer rett og slett vanvittig bra over hele fjøla. En soleklar sekser!
Se flere bilder fra «NHL 11» på neste side!
«NHL 11» er utviklet av EA Sports og utgis av Electronic Arts. Spillet ble lansert på Xbox 360 og Playstation 3 16. september.
Årets NHL-spill fra EA er kanskje et av de beste sportspillene jeg noengang har spilt. Du har et utall forskjellige spillmoduser, et fantastisk kontrollsystem, engasjerte kommentatorer og ikke minst den ekte ishockeyfølelsen. NHL 11 er et spill du kommer til å bruke mange timer på.
Det med mange timer mener jeg. For i NHL 11 har du virkelige mange spillmoduser å bryne deg på. De er ikke heller bare mange, men de er også veldig dype. Her er det snakk om skikkelig detaljstyring for de som er interessert i det.
Modusene fra fjoråret er videreført uten spesielt store forandringer. Nytt av året er derimot “Ultimate team”. Her kan du bygge laget ditt fra scratch, enten ved å hente de største talentene eller allerede etablerte NHL-spillere, og ta dem til for eksempel Stanley Cup-finalen.
Skal du spille deg gjennom alle spillmodusene så vil det være veldig tidkrevende. Hvis vi tar utgangspunkt i at du spiller med et NHL-lag så må du spille deg gjennom 82 kamper i grunnspillet, i tillegg til et eventuelt sluttspill hvor det i hver runde spilles best av syv kamper. Det sier seg selv at det blir mange kamper av dette. At man spiller så mange kamper, i hvertfall i forhold til blant annet fotball, gjør at utfallet av hver sesong blir litt mer uforutsigbart. Ligger man et stykke ned på tabellen etter 40 kamper er det fremdeles gode muligheter for å kvalifisere seg til sluttspillet.
EA har skrytt den nye fysikkmotoren opp i skyene i markedsføringen av spillet og det forstår man fra første kamp man spiller. Noe av det morsomste fra de seneste årenes spill har vært å mose det andre lagets spillere opp i vantet eller sette knallharde taklinger mitt ute på isen. I år er det blitt enda bedre. Den nye fysikkmotoren er rett og slett fantastisk. Den gjør det slutt på forhåndsanimasjoner. I år er ingen taklinger like og spillerne faller forskjellig hver gang.
Fysikkmotoren har også gjort puckbanen mindre forutsigbar. Pasninger og skudd kan blir brutt av fallende motspillere eller styres i mål med både køller og kropp. Det er verdt å merke seg at man i år også kan brekke køllene. Når køllene brekker vil de bli liggende på isen til neste avblåsningen i spillet. Når ødelagte køller redder deg fra et banglengsmål i slutten av en kamp koser man seg, men om det går mot en selv i Stanley Cup-finalen, som med meg, irriterer man seg i timevis.
Å ta dropper i NHL 11 byr på en helt ny opplevelse og man har mye mer kontroll enn ved tidligere spill. Før dommeren slipper pucken mot isen må du bestemme deg for hvilket grep du vil ta på køllen. En mulighet man har er å bare spille pucken bakover til en av backene dine, men du kan selvfølgelig velge å skyte den fremover også. I tillegg til disse nokså vanlige droppene så finnes det også mer avanserte droppalternativer. Min favoritt ble ganske raskt å sparke pucken med skøyten gjennom bena på motspilleren og gå rundt han for å plukke opp pucken. Det ser utrolig kult og avansert ut, men er i virkeligheten ganske enkelt å utføre.
Visuelt er spillet veldig likt NHL 10 og det fungerer bra. Hvis man følger med på ishocky og kjenner til mange av spillerne vil man se at mange nesten er gjenskapt som tro kopier, noen bedre enn andre selvfølgelig. Spillet utmerker seg ikke på noen spesiell måte i forhold til andre spill når det gjelder det visuelle, men det holder en høy standard.
Noe som utmerker seg er derimot det lydmessige. EA har skap en fantastisk atmosfære rundt hver kamp og fansen reagerer virkelig på hva som skjer ute på banen. Kommentatorene er i tillegg milesvis foran det vi finner i andre sportspill som blant annet FIFA.
Selv om den generelle spillopplevelsen i NHL 11 er veldig god finnes det alltid noe å sette fingeren på. I NHL vil jeg si at den største baksiden er at man fort legger merke til store forskjeller i ferdighetsnivået på de som spiller. For en som aldri har spilt spillet før vil de første kampene være vanskelige og man blir gående å surre rundt på isen. Spiller man mot en som har spilt mye blir ofte resultatet direkte flaut. Man bør være relativt gjevne om man vil ha en kamp som er morsom for begge. Om man kunne hatt mulighet til å ha forskjellig vanskelighetsgrad på keeperne ville mye ha vært gjort. Jeg vil også nevne jeg til tider opplevde litt hakking i Be a pro-delen, men er usikker på om dette bare gjelder mitt spill og/eller min konsoll.
NHL 11 er et spill jeg tror nesten alle vil like. Det har fart, spenning, mange mål og en helt spesiell følelse av å være ute på isen. Kontrollsystemet er i en egen klasse sammen med kommentatorsporet. Spille presterer meget bra over hele fjøla og det er ingenting som trekker spesielt ned. Jeg ser ingen grunn til å ikke gi dette spillet 6 på terningen.
