Et skytespill kan ha så intrikat historie det bare vil, men uten et knippe hardtslående stykker jern i arsenalet uteblir gjerne entusiasmen. Vi kårer her de ti grommeste dødsverktøyene,  kom gjerne med innspill! 

10: Sawn – Off Shotgun (Hitman: Codename 47)

Ragdoll-fysikken gjorde ett av sine tidligste krumspring i det første “Hitman”-spillet, og bød allerede da på mye moro. Og den beste måten å teste den på var med den avsagde hagla. Den rå, upolerte fysikkmotoren gikk helt bananas når du fyrte av håndkanonen i fleisen på noen, og med litt presisjonsarbeid slapp man å måtte rydde vekk liket etterpå, rett og slett fordi personen ikke befant seg på banen lenger. IO Interactives noe fleksible programmering lot oss dessuten slippe våpenet på bakken, skrive ”giveall” i console-rullegardinen, trekke ut et nytt og plukke opp det gamle, og vips hadde man dobbelt opp. Videre muligheter for den kreative gameren inkluderte å parre hagla med den vanlige pistolen, noe som fjernet dyrebar ladetid og dessuten økte kapasiteten fra to til femten haglbyger. Den hjernesmeltende tidsmanipulasjonskoden man måtte inn i .ini-filen for å aktivere gjorde dessuten våpenet til en håndholdt atombombe. Et verdig stykke oversett spillhistorie.

9: Røde ballonger (Diddy Kong Racing)

Jeg kunne sagt grønne skilpaddeskall fra “Mario Kart”, men raketter er nå en gang kulere enn adskilte reptilkroppsdeler i våpenøyemed. Dessuten hadde man ti av dem til rådighet, og med juksekoden som gjorde at alle røde ballonger ble til ti nye raketter, var det duket for fest i stua. Den herlige dopplerlydeffekten sitter som støpt i hjernebarken ennå. Nusselige små dyr ble plutselig go-kartkjørende miniatyrer av koreanske diktatorer, et foruroligende frampek til Conkers fremtidige eskapader, kanskje?

8: Gnasher (Gears Of War)

Jada, Lancer-riflen har motorsag istedenfor bajonett, men alle som har spilt på nett vet at ekte menn bruker haglen. Visst var det artig å sage saftige Locuster fra kragebeinet og nedover, men hvorfor se den samme animasjonen tusen ganger når ett velplassert Gnasherskudd gjør samme nytten? Det blir ikke mer intenst enn to spillere på hver sin side av en kasse, begge med hver sin hagle. Mano y mano, den med best reaksjonsevne (eller tilkobling) får se den andre revne i to eller flere biter. Sublim underholdning. Jeg har til gode å oppleve et tydeligere ”EID!” enn å dele entusiastiske Lancer-n00bs i to på kloss hold, rett før de får trakassert deg med motorsagen sin. Gnasheren er, så vidt jeg kan skjønne, et av de eneste våpen som det rett og slett er umulig å være feig og usportslig med online. For å ha det minste nytte av den må man manøvrere seg inn der kampen er hardest, for så å bruke ren ferdighet for å ta rotta på motstanderen. Sånn skal det være!

7: Coffin (Gungrave)

Det blir gjerne ikke mer ekstremt enn i animé, og selv om “Gangureivu” (solly) fra 2002 passerte under de flestes radar her hjemme, var ikke spillet dårlig av den grunn. Hovedpersonen Grave hadde seriøst med jernvarer til rådighet, noe han fikk god bruk for ettersom hele spillet dreide seg om å utslette gangstere i et ondt megafirma. De enorme tvillingpistolene med uendelig ammo fortjener nesten en egen plass på listen, men det er utvilsomt den digre metallkista på ryggen til Grave som stjeler showet. Gjennom mesteparten av banene henger den på slep etter en sliten stropp og skraper borti vegger og er generelt i veien, men etter et utall drap forvandles den plutselig til en mektig, stilistisk rakettkaster eller en brutal maskinkanon i det pulveriserende supertrikset ”bullet dance”. Tommel opp for over the top!

6: Rocket Launcher (Unreal Tournament)

I gode gamle dager var det enten Id Softwares ”Quake 3: Arena” eller Epics ”Unreal Tournament” som gjaldt. De fleste rangeringer synes å favorisere “Quake”s rakettkaster, men for min del er det “Unreal Tournament”s versjon som ligger hjertet nærmest. Primærfunksjonen på våpenet var dødelig nok, men det var ingenting imot det som skjedde hvis man holdt inne skyteknappen en stund. Opptil fem missiler kunne lagres til en gedigen teppebombing av fiendens oppholdssted, og var vendettaen av mer personlig art kunne alle fem samles til en tett klase av død og avrevne lemmer. Ved å sette gravitasjonen til null og hastigheten til minus 50 hadde man mange uforglemmelige øyeblikk med rakettkasteren foran seg, og enda flere løse og frittsvevende armer, ben og hodeskaller.

5: BFG 9000 (Doom)

Pappaen til alle overdimensjonerte våpen (og akronymer) hører selvsagt med på listen. De første “Doom”-spillene startet en hel haug med spilltrender foruten FPS-sjangeren selv; Gatling-gunen, motorsagen, den überkraftige haglen, bare for å nevne noen. Men aller mest minneverdig er definitivt den svære laserbazookaen. En diger plasmaball kunne snu de fleste håpløse situasjoner til spillerens fordel, der den tilintetgjorde alt i sin vei, og alt omkring også. Ved å gå matematisk til verks blir man ytterligere forbløffet over BFGens potensiale, for selv om den primære plasmaballen skader usaklig mye i seg selv, blir spredningen av skade enda større takket være “Doom”s enkle spritegrafikk. 40 ekstra skadeutregnende stråler spres ut fra det første treffpunktet i en 45 graders kjegleform, og flytter man på seg umiddelbart etter at effektene er satt i sving, for eksempel ved å kikke rundt et hjørne, følger skadevirkningene etter. Full utnyttelse av våpenet avhenger derfor av nidkjær trening, så da har du noe å gjøre i påsken også.

4: R.Y.N.O (Ratchet & Clank-serien )

Galaksens farligste våpen er, ifølge “Ratchet & Clank”-serien, definitivt den Blargutviklede R.Y.N.O, eller Rip You A New One. Våpenet er nesten større enn Ratchet, og kan bare skaffes på svartebørsen til den nette sum av 150,000 bolter. Den fyrer til gjengjeld av 8 individuelt søkende missiler, og er følgelig slett ikke til å spøke med. Oppfølgerne i serien har alle hatt med hver sin oppgraderte versjon av R.Y.N.O, men ingen av dem slår den altødeleggende kraften til originalen. Rydder et helt rom for fiender? Check. Koster latterlig mye? Check. Soppsky? Hell yeah.

3: Fat Man (Fallout 3)

Den litt ufine referansen til Nagasaki 1945 førte til navneendring i Japan, men ingen kan betvile den ultimate kraften i dette erketypiske post-apokalyptiske våpenet. Det er kanskje bare en skraphaug av en mekanisert katapult, men til gjengjeld kaster den av gårde små atombomber. Praktisk når en Behemoth syns angrepsriflen din bare klør litt, eller når Supermutantene er flere i antall enn du har stimpacks. Ved å finkjemme ødemarken etter lydopptak kan man også få tilgang til en oppgradert versjon som fyrer av 8 mininukes på en gang, totalt unødvendig og herlig sløseri med tanke på at det kun finnes 74 stykk i det originale “Fallout 3”, og at selv Behemother går i bakken etter ett eller toppen to skudd. Maktdemonstrasjon i et nøtteskall.

2: M-920 Cain (Mass Effect 2)

En litt mer finslepen og raffinert versjon av et bærbart masseødeleggelsesvåpen finner vi i Shepards våpenlab. M-920 Cain sender av gårde et 25-grams prosjektil i ekstrem hastighet, og ett enkelt skudd smelter enhver fiende i spillet samt de fleste i umiddelbar nærhet av nedslaget. Eneste unntak er en håndfull bosser, men selv disse kjenner på dødsfrykten når Shepard fyrer av den største kanonen i spillet. Ammunisjon til M-920 Cain er ekstremt sjeldent, noe som bidrar til den luksuriøse følelsen man får når man en sjelden gang koster på seg et områdesteriliserende skudd. Særlig siden et forsøk på å avfyre våpenet selv med 99% nødvendig energi bare fører til en stusselig fresing fra munningen. Det digre radioaktive merket på siden av kanonen, den massive destruksjonskraften og soppskyen alene sikrer Cain en høy plassering på listen.     

1: Gravity Gun (Half Life 2)

Man snakker gjerne om spillfysikk før og etter “Half Life 2″s Gravity Gun (eller Zero Point Energy Field Manipulator om du vil), og med god grunn. Plutselig var alt ammunisjon, generiske oljetønner ble granater og tilfeldig skrap ble fullt brukbart både som skyts og dekning. Mot slutten av spillet ble gravitasjonskanonen innsatt med mørk energi, og gjorde lekingen med Havok-fysikken enda mer storslagen. Våpenet/verktøyet var en megainnovasjon som åpnet for helt nye måter å spille på, og har blitt kopiert på utallige måter siden.

Fun Fact: “Doom 3” var nære ved å få æren for første gravitasjonsvåpen i et spill, da et lignende våpen ble brukt av utviklerne som et verktøy bl.a for å skape realistisk ødeleggelse på omgivelsene. Våpenet ble imidlertid tatt ut av spillet rett før utgivelse, men kom tilbake i utvidelsespakken “Doom 3: Resurrection of Evil”. Men da var “Half Life 2” allerede på markedet.