Husker du «Jakten på nyresteinen»? Filmen der noen barn reiser inn i en menneskekropp – en magisk og merkelig verden full av spennende opplevelser. I «Microbot» får vi igjen lov til å utforske innsiden av et menneske, men opplevelsen blir verken magisk eller merkelig. Bare kjedelig og forutsigbar.

Sovemedisin

Vi er Microbot. En nanorobot som er mikroskopisk liten, og spillet starter med at vi befinner oss i en sprøyte på vei inn i menneskekroppen. En mystisk infeksjon skal nemlig bekjempes, og det betyr at Microbot må utforske blodårer og andre slimete kroppsdeler for å rydde opp i infiserte områder.

Idéen er god, og førsteinntrykket er bra. Den første blodåren som utforskes er fargerik, og både lyd og bildekvalitet er helt på topp. Det er slik jeg forestiller meg det ser ut inne i menneskekroppen, det virker realistisk og fantastisk samtidig.

Men selv om rammene for en god spillopplevelse er på plass, er det på det spilltekniske «Microbot» feiler. Jeg dupper rundt i blodåra med Microboten min, flyter fint på blodstrømmen, og møter mine første fiender. De dupper også rundt om kring, og sammen dupper vi frem og tilbake mens vi skyter på hverandre. Jeg skyter de ned, plukker opp glinsende steiner som representerer valuta som kan brukes til å oppgradere våpen, og flyr videre. Møter nye fiender, dupper litt i en seig runddans mens vi skyter på hverandre, og laaaaaaaang gjeeeesp, slik fortsetter det i det uendelige.

Monotont

«Microbot» bruker et styresystem som mange skytespill har basert seg på. Med venstre spake styrer man bevegelsen til romskipet, med høyre styrer jeg retningen på skuddene jeg skyter ut. Et slikt kontrollsystem fungerer helt fantastisk i spill som «Geometry Wars 2», men ikke i «Microbot». For det første er tempoet alt for lavt i «Microbot». Det føles som man flyter rundt i sirup konstant, og adrenalinet og de instinktive reaksjonene som skal prege kampene uteblir. I stedet blir hver eneste kamp en seig og kjedelig runddans.

Et annet problem er at skipet jeg styrer har en front- og bakside. Våpnene er montert på fronten, og effektiviteten av våpnene mine er ofte avhengig av at jeg har snuten vendt mot fiendene, noe som umuliggjøres da jeg ikke kan kontrollere hvilken vei romskipet er vendt når jeg prøver å streife fiender.

Et lyspunkt er at man ut over i spillet kan montere våpen og utstyr på skipet selv, og konfigurere det mer eller mindre som man selv vil. Det er litt moro å eksperimenter med ulike oppsett, men dessverre ikke moro nok.

For uansett hvordan man vrir og vender på skipet sitt returnerer man til det samme kjedelige gameplayet, med de samme seige robotene som skal skytes ned i det uendelige.

En flerspillerdel hjelper på, det er selvsagt mer moro å hente ut av spillet sammen med en venn, men det løfter bare opplevelsen fra kjip til middelmådig. Det finnes rett og slett for mange bedre spill du heller bør spille sammen med en venn.

«Microbot» er en god idé med lekker grafikk og fin atmosfære, men det kliniske og kjedelige gameplayet er blottet for moro og engasjement. Det som starter opp som en spennende reise inn i menneskekroppen ender som et uengasjerende pliktløp.

Se flere bilder fra «Microbot» på neste side!

«Microbot» er utviklet av Naked Sky og utgitt av Electronic Arts. Spillet er lansert på Xbox 360 via Xbox Live Arcade.