mar 10
Spill.no
«Pixeljunk Shooter» var en av våre nedlastbare favoritter fra i fjor. Minimalistisk og old-school, med en leken fysikkmotor som bød på flommende vann og lava, og en briljant samarbeidsmodus. De enkle spillmekanikkene og den rene presentasjonen ga spillet en herlig retrofølelse, mens den avanserte fysikkmotoren imponerte rent teknisk.
Direkte oppfølger
Det enkle er ofte det beste, sies det, og dessverre har noe av det minimalistiske og simple forsvunnet i overgangen fra «Pixeljunk Shooter» til oppfølgeren. Spillet begynner omtrent nøyaktig der forgjengeren sluttet, vi er fortsatt i et lite romskip langt under bakken, på jakt etter strandede astronauter som må reddes. Det vil si, når vi starter spillet er vi ikke bare under bakken, vi er inne i magen til et gigantisk monster!
Drama fra første sekund med andre ord. Kontrollen er identisk med forgjengeren, man styrer et lite romskip gjennom todimensjonale huler og flyr med venstre spak mens man sikter med høyre. Man kan skyte vanlig skudd eller raketter, i tillegg til at man kan plukke opp gjenstander med en klo. Kontrollen er enkel og presis og tar bare noen minutter å lære.
Det som ikke er like enkelt, er nivåene. «Pixeljunk Shooter» hadde en relativt enkel vanskelighetsgrad, det var et lekent spill med stor boltreplass og bra nivådesign. I «Pixeljunk Shooter 2» er vanskelighetsgraden skrudd opp flere hakk. Gangene er trangere, det er flere fiender og farer, og det er lettere å dø. Dette gjør «Pixeljunk Shooter 2» til et mer frustrerende spill enn forgjengeren, spesielt siden man må tilbake til starten av et nivå hvis man dør helt på slutten.
Gass og væsker
Som i forgjengeren leker spillet seg med væsker og gasser. Ved å skyte vekk skjøre vegger og tak, kan man få lava, vann og syre til å strømme rundt på nivåene. De beste brettene er rene puslespill, der væsker og gasser utfyller hverandre perfekt i en morsom runddans.
Nye stoffer og spillelementer har kommet til, og mens noen – som de mørke brettene der man må lyse vei – fungerer bra, oser andre litt av desperasjon. Spisedrakten man må ikle seg er bare teit. Her blir romskipet gjort om til en slags mekanisk Pac-man, og man må spise leirvegger og grave frem steiner, diamanter og astronauter. Kontrollen blir plutselig helt annerledes, og man kan kun bevege seg i fire retninger, og hele oppfinnelsen virker helt malplassert i det ellers lekne spillet.
Til tross for økt vanskelighetsgrad og et par elementer som forkludrer den rene opplevelsen fra «Pixeljunk Shooter», er «Pixeljunk Shooter 2» kjempegøy i samarbeidsmodus. Den økte vanskelighetsgraden gjør det enda mer viktig å kommunisere sammen, og jeg anbefaler alle å spille dette med en kompis i stedet for å spille alene.
Et artig tillegg til spillet er onlinemodusen, der man kan kjempe mot andre på nett. Det gammeldagse gameplayet skiller seg markant fra majoriteten av førstepersonsbaserte onlinespill, og er et morsomt tillegg til spillet.
«Pixeljunk Shooter 2» er mer komplekst og vanskelig enn forgjengeren, og har mistet litt av magien som en konsekvens av dette. Men det er fortsatt et underholdende og kreativt spill, med en briljant samarbeidsmodus.
Se flere bilder fra «Pixeljunk Shooter 2» på neste side!
«Pixeljunk Shooter» er utviklet av Q-Games og utgis av Sony Computer Entertainment. Spillet er lansert til Playstation 3 via Playstation Network.
Les også:
