Det finnes racingspill, og så finnes det racingspill fra Codemasters. Mens andre lager trauste simulatorer eller heseblesende biljakter, har Codemasters klart å bygge seg sin egen lille nisje med lett identifiserbare racingspill i ulike sjangere. Enten det handler om Formel 1-racing, gatebilløp eller rallycross, er det noe merkbart “Codemastersk” over racingspillene til den britiske utvikleren.

Fartsgal

Allerede i menyene skjønner jeg at jeg er i ferd med å sette meg bak rattet i et nytt Codemasters-spill. Abstrakt grafikk flyr over skjermen, og biler i sakte film slædder inn og ut av bildet. Det er lekkert og litt surrealistisk, og og veldig elegant. Codemasters er mestere når det gjelder presentasjon.

Som vanlig inntar vi rollen som en ung og fartsglad sjåfør som skal lede laget sitt til seier, men der vi i Dirt 2 fikk sjansen til å virkelig leke stjernesjåfør med egen trailer og hovedkvarter, har Codemasters tonet ned dette aspektet i Dirt 3. Heldigvis. Hvor enn gøy det var å romstere rundt i sitt virtuelle trailerhjem i forgjengeren, slet spillet med svært lange innlastingssekvenser mellom hvert løp. Innlastingstidene i Dirt 3 er fortsatt lange når man skal starte et nytt løp, men det går heldigvis raskere å komme tilbake til menyene enn tidligere.

Gjennom ulike turneringer kan man vinne prestisjepoeng som igjen åpner andre løp og turneringer. Løpsmodusene er varierte, her kan man bryne seg på alt fra rene rally-etapper der man kjører mot klokka med kartleser til rene bøllerace med tyngre biler og gymkhana-kamper, der man prøver å slædde gjennom porter, knuse esker og gjøre triks på spesialbaner.

Variasjon

Variasjonen er nettopp det som har gjort Dirt-serien så bra, og Dirt 3 behersker alle de ulike løpstypene svært bra. Rally-delen får meg til å tenke tilbake til de gamle WRC-spillene på Playstation 2. Fartsopplevelsen er briljant, og bilen styres med milimeterpresisjon. Følelsen av å hele tiden ligge på grensen mellom forsvarlig og uforsvarlige hastigheter gjør kjøreturen svært intens.

Likevel når ikke rally-delen helt opp til de beste WRC-spillene. Bilene er svært ømfintelige i styringen, nesten for ømfintelige, og det føles som jeg styrer en vektløs bil til tider. Jeg savner litt mer følelse av at jeg sitter i et massivt beist av en bil. I tillegg er det litt rusk i rallymaskineriet til tider. En lysende grønn optimal kjørelinje er fin å ha på asfaltløp, men føles unaturlig på grusveiene i de finske skoger, spesielt siden man har en kartleser ved siden av som forteller hva man har i vente. Og selv om det dukker opp lengre rallyløp når man kommer lenger ut i karrieremodusen, skulle jeg gjerne sett enda større maratonetapper i rallydeln av spillet.

Som i forgjengeren byr Dirt 3 også på baneløp mot andre biler. Dette er herlige og fysiske bølleløp, med kniving og dueller fra start til mål. De fleste løpene foregår på baner med åtte biler, men det er også satt av plass til dueller der to biler kjører i hver sin løype på en bane, en modus som er spesielt morsom mot en annen spiller. Og ja, spillet har støtte for to spillere med delt skjerm på en konsoll.

Rosinen i racingpølsa er likevel Gymkhana-modusen. Her skal man suse rundt på et åpent område og gjøre forskjellige stunts med hjelp av gasspedalen og håndbrekket. Slædding rundt stolper, hopp, kjøre gjennom stabler med pappesker og skli sidelengs gjennom porter er aktiviteter som gir poeng. Kjører man rent og klarer å gjennomføre flere aktiviteter etter hverandre, øker multiplikatorer og poengene ruller enda raskere inn.

Gymkhana-modusen krever litt trening, men når man kommer inn i konkurranseformen er det lett å bli hekta. Etter hvert får man en herlig kontroll over bilen, man blir ett med kjøretøyet sitt, og ferdighetene man lærer seg i Gymkhana-konkurransene hjelper deg også ute i de vanlig løpene.

Fresh

Som jeg allerede har nevnt kan man kjøre om kapp med delt skjerm, men spillet har også en omfattende onlinemodus. Her bygger man opp sin egen rank ved å delta i ulike typer løp, og variasjonen her er like god som i hovedspillet. Man kan også ta med seg sine beste løp ut på nettet. Den innebygde YouTube-funksjonen gjør det relativt enkelt å dele sine prestasjoner med andre via den populære filmtjenesten.

Verdt å nevne er også grafikken. Racingspill har i flere år nå nærmet seg fotorealistisk grafikk, men jeg føler likevel at Dirt 3 er et lite hestehode foran sine argeste konkurrenter. Codemasters behersker lyssetting og teksturer bedre enn de fleste, og omgivelsene virker mer livaktige og realistiske enn i for eksempel Gran Turismo 5. Insekter som surrer rundt i lufta i Afrika, snøføyk i Norge og mange andre små detaljer danner en lekker ramme rundt et av de peneste spillene jeg har spilt på lang tid.

Ja, du leste riktig. Norge. En morsom bonus for oss i Norge er at flere baner fra Lillehammer-området er inkludert i spillet. Jeg er ikke spesielt kjent i området og kan ikke si så mye om hvor nøyaktig de norske veiene er gjenskapt, men man fylles uansett med en litt stolt nasjonalfølelse når man suser nedover de snødekte norske veiene.

Jeg har egentlig svært lite å utsette på Dirt 3. Dirt 2 var et glimrende ekstremrallyspill, og Dirt 3 følger i nøyaktig samme spor. Dette er adrenalinfylt actionracing, mer tilgjengelig og lekrere presentert enn de tyngre simulatorene som Gran Turismo 5 og Forza. Dirt 3 er racingspill som bare Codemasters kan lage: tøft, harry og ekstremt pent.

Se flere bilder fra Dirt 3 på neste side:

Dirt 3 er utviklet og utgitt av Codemasters. Spillet er ute på Xbox 360, Playstation 3 og PC.