Da Microsoft demonstrerte Kinect for første gang på E3 i fjor, satt de fleste mer erfarne spillere og sukket litt oppgitt foran livestreamen. Men midt oppi alle barnespillene var det en tittel som levnet litt håp: Kinect Star Wars.

For de yngste

Det skal nemlig ikke så mye mer till enn en lyssabel for å friste mange gamere. En lyssabel og litt John Williams-musikk, og du er på god vei til en fin applaus på en hver E3-visning. Så også med Star Wars. Selv om spillet som ble vist på E3 i fjor bare var en konseptvideo av hvordan et Star Wars-spill til Kinect kunne se ut, har Lucasarts jobbet på spreng for å gjøre spillet til en realitet i år.

Så der står jeg da, foran Kinect-kameraet. For første gang på flere måneder. Sist var da jeg knuste min niese i Dance Central i januar. Nå er det for å prøve meg som jedi. Kinect Star Wars foregår ikke i den klassiske filmtrilogiens univers, heller ikke i den nye trilogien. Lucasarts har tatt utgangspunkt i den populære Clone Wars-animasjonsserien, og det er sikkert et smart trekk. Clone Wars er populær blant de yngste, og etter ti minutter som virtuell jedi er det ingen tvil om at dette spillet er myntet på spillere som er betraktelig yngre enn meg.

Foran meg på skjermen står mitt Jedi-alterego. Kontrollen er relativt enkel. Jeg svinger lyssabelen ved å svinge på høyre hånd. Jeg kan bruke kraften til å dytte fiender med venstre hånd. Løfter jeg begge hender kan jeg manipulere kraften for å flytte tunge gjenstander. Jeg kan også sparke med foten. I tillegg kan jeg rushe fremover ved å dytte brystkassen og overkroppen frem. Eller hoppe ved å hoppe. Og, tja, dett var dett.

Et greit arsenal med bevegelser, men observant som du er skjønte du kanskje at jeg ikke kan bevege meg fritt. I Kinect Star Wars følger man nemlig en svært stram rute. Jeg rusher fra fiende til fiende ved å støte brystkassa frem, og denger de i bakken med spark og lyssabler.

Se traileren til Kinect Star Wars her:

Hjernetrim

Og noen ganger må jeg bruke hodet. For eksempel må jeg reflekter noen laserstråler mot fiendene en gang, noe som innebærer å vifte lyssabelhånda mi foran meg. En annen gang har fiendene skjold foran seg, da rusher jeg inntil de med brystkassa mi, og hopper over de for å angripe de bakfra.

Det er ikke akkurat Mensa-nivå på oppgavene, men det gjør i det minste spillet hakket mer variert enn den monotone lyssabelfesten det fort kunne blitt.

En annen jedi står ved siden av meg og tripper for å bli med, og sammen bekjemper vi de siste fiendene på brettet med delt skjerm foran oss. Og her er spillet på sitt beste, selv om det blir hakket mer stressende ettersom det automatisk vekkes et konkurranseinnstinkt i oss begge der vi prøver å rushe til fiendene og få dem i bakken først.

Ti minutter holder egentlig for meg i denne omgangen. Kinect Star Wars er på godt og vondt en fin demonstrasjon av hva Kinect kan og ikke kan. Det er i bunn og grunn et slåssespill på skinner, der man har null valgfrihet og null muligheter til å utforske. Samtidig kan jeg godt forstå at spillet må være en drøm for en yngre Star Wars-interessert spiller, en gutt i ti-års-alderen for eksempel. Gleden over å leke at jeg svinger en lyssabel og sabler ned droider og slemme jedier foran skjermen var faktisk overraskende stor.

Se flere bilder fra Kinect Star Wars på neste side!

Kinect Star Wars utvikles og utgis av Lucasarts. Spillet lanseres på Xbox 360 mot slutten av året, og krever at man har Kinect.