For noen dager siden fikk jeg tilsendt en link til en artikkel kalt Who Killed Videogames (A Ghost Story) skrevet av Tim Rogers. En lang artikkel om Facebook-spill og mobilspill som er svært deprimerende lesing. En innsiktsfull gjennomgang av hvordan spillutvikling ikke lenger handler om visjoner og ambisjoner men psykologi og statistikk.

Julaften hver dag

Idet jeg sitter og ser at erfaringspoengene mine triller inn etter nok et fullført race i karrierdelen av Forza Motorsport 4, vender tankene mine tilbake til Tim Rogers artikkel. Nok en gang går jeg opp et nivå, nok en gang får jeg kastet en belønning etter meg i form av en ny bil. Jeg går også opp i nivå hos bilprodusenten, og får en belønning fra ham og. Ikke minst får jeg noen nye titler og tegninger jeg kan bruke på onlinepresentasjonen min. Umiddelbart tenker jeg at jeg må kjøre et løp til, for jeg er tross alt ikke så mange erfaringspoeng unna neste nivå.

Ok, det var kanskje en litt tung introduksjon til en anmeldelse av et lettbeint racingspill. Forza Motorsport 4 er Microsofts svar på Gran Turismo – et realistisk racingspill med autentiske bilmerker og cirka 1.000.000.000 ulike biler man kan kjøre. Neida, tallet er nærmere 500.

Poenget er uansett at jeg etter noen timers spill har fullt av biler i garasjen jeg har fått kastet etter meg. Flere biler enn jeg gidder å teste, og jeg føler meg mett. Jeg rekker ikke å lære en bil å kjenne før jeg har en ny å prøvekjøre. Jeg gidder ikke oppgradere bilene mine når garasjen min fylles opp med nye biler konstant. Og dette går faktisk ut over spillegleden min. Det å få erfaringspoeng etter løpene, bli belønnet med premier og nye biler, er mekanikker som skal stryke meg med hårene. Jeg føler meg som en hund som blir belønnet med en kjeks hver gang jeg er flink. Et lite barn som må belønnes konstant for at man skal holde på interessen. Borte er følelsen av å prestere noe, av å oppnå noe. Når det er julaften hver dag er det ikke så mye stas når det endelig er 24. desember. Forza Motorsport 4 lider av et selvtillitsproblem, det tror ikke jeg er racinginteressert nok til at jeg faktisk ikke gidder å investere tid i spillet. I stedet stryker det meg med hårene hele tiden og belønner meg for å holde på interessen min.

Flott fysikk

Ser man bort fra disse rammene og går inn i selve bilkjøringen, er det lite å utsette på Forza Motorsport 4. Som realistisk racingspill er dette helt i teten, med en bilfysikk som føles tung og realistisk, et autentisk lydbilde og en rekke utfordrende løp. Det er her den sanne kjærligheten til racing kommer til syne, og det er her spillets hjerte er. Jeg koser meg bak rattet på de ulike bilene, og løpene gir meg ofte høy puls. Jeg slår av flere og flere hjelpemidler og føler meg mer og mer som en profesjonell racerbilsjåfør.

Jeg liker flere av funksjonene i løpene. Måten man kan justere racinglinja på slik at den bare er synlig i svinger når man kjører for fort er flott, da slipper jeg å stirre på den lysende grønne linja under hele løpet. Jeg liker også den kunstige intelligensen til motstanderne, de gjør feil, kjører ut av banen og opptrer rett og slett mer menneskelig enn før. Og jeg elsker den nye funksjonen som vurdere hvor bra jeg håndterer en sving eller en forbikjøring. Etter hver sving får man nemlig en vurdering fra en til fire på hvor godt man kjørte, en tilbakemelding som er perfekt å ta med seg når man prøver å barbere tideler av rundetidene sine.

Derimot er jeg ikke så begeistret for de grafiske nyvinningene i spillet. Her har tydeligvis noen fått gå amok i grafikkavdelingen, for lyseffektene har blitt skrudd helt opp til 11. Det glinser og gløder i lakk og asfalter og gressplener, det hele blir så sterkt og overdrevet at spillet til tider slutter å se realistisk ut og asfalten minner mer om plastikk enn noe annet.

Når jeg i tillegg legger merke til at Turn10 fortsatt ikke har klart å implementere verken vær, vind eller døgnsykluser i spillet, sitter jeg igjen med inntrykket av å kjøre en bilsimulatorsimulator. Joda, sola står både høyt og lavt, mest for å vise frem skygger og glødende plastikkasfalt, men nattekjøring utgår. Og det regner aldri. Det er litt som å kjøre i en fantasiverden, og når man er vant til steinsprut, gjørme og pissregn i Codemasters’ kjørespill går det ut over atmosfæren og kjøregleden min i Forza Motorsport 4 at jeg alltid kjører rundt i solfylte plastikkomgivelser.

Til slutt er jeg nødt til å nevne musikken. Åpenbart har det vært lite penger å bruke på musikk, for i stedet for å kjøpe inn lisensiert musikk med ordentlige artister virker det som sønnen til sjefdesigneren har fått en synthesizer og muligheten til å lage spillmusikk. Forza Motorsport 4 byr på et generisk og anonymt oppgulp av house, techno, dubstep og drum’n’bass, totalt pregløse og uoriginale låter som hører mer hjemme i en billig reklamefilm enn i et bilspill. Musikken er faktisk så kjedelig og meningsløs at jeg så meg nødt til å slå den av etter noen timer.

Variasjon

Spillets hovedmodus er en karrieredel, der man reiser rundt i hele verden og deltar i ulike løp. Løpene man blir tilbudt varierer basert på hvilken bil man har valgt, og på denne måten kan man bruke den samme bilen over lengre tid. I tillegg kan alle løpene velges fra en egen meny. Karrieredelen er klinisk og livløs, mellom hvert løp får man se på et kart hvor man er i verden, og en stemme forteller litt om banen man skal kjøre. Det er ingen rivalisering mot andre sjåfører eller overhengende mål, det er bare å kjøre løp for løp. Motivasjonen for å kjøre i karrieredelen er å tjene opp erfaringspoeng og credits. Førstnevnte dytter deg opp i nivå, noe som gir deg belønninger i form av nye biler, mens sistnevnte kan brukes til å kjøpe nye biler.

Verdt å merke seg er at gleden over å spare opp halvannen million credits for å kjøpe seg en Enzo Ferrari for meg blir sterkt redusert når Microsoft tilbyr hvem som helst å kjøpe virtuelle biler for ekte penger. Ved å sveipe kredittkortet i Xbox Live kan man kjøpe Tokens som kan veksles inn i de feteste bilene umiddelbart. Jeg har for så vidt forståelse for at Microsoft vil tekkes utålmodige (og rike) spillere, men for meg ødelegger det litt av spillegleden. Det er ikke så digg å jobbe seg tålmodig frem til en fet bil, når man vet at hvem som helst kan kjøpe den for litt lommepenger.

Heldigvis er det flere moduser å bryne seg på en karrieremodusen. Rivals-modusen lar deg utfordre vennene dine i ulike spesialløp, og med riktig oppfølging fra Turn10 kan denne bli en av de mest fengende i spillet. Som Autolog-funksjonen i Need for Speed: Hot Pursuit beviser, er det fengende å kjøre mot venners rekorder, og når man i tillegg får spøkelset til kompisen å kjøre mot i Forza Motorsport 4, spår jeg at mange manndomsprøver vil foregå i Rivals-modusen i løpet av vinteren.

En annen omfattende modus er onlinedelen, og her viser Forza nok en gang styrke med mange varierte moduser og løp. Man kan også lage sin egen bilklubb og dele biler med venner, i tillegg til å auksjonere bort biler, innstillinger og dekor. Dessverre har det vært få motstandere å kjøre mot i testperioden, men skal man dømme etter onlinepopulariteten til Forza Motorsport 3, kommer fireren til å herje i lang tid fremover på nettet.

Kinect

En mye omtalt funksjon i forkant av spillet har vært integreringen av Kinect i spillet, og her har Turn10 lykkes godt. For oss i Norge er stemmekontrollen det første man legger merke til. I menyene kan man si “Xbox” og for eksempel “My garage” for å gå til bilparken sin. Selv om jeg følte meg litt teit de første gangene, ble det faktisk en nyttig snarvei for meg etter hvert.

Men man kan også spille med Kinect-funksjoner. Muligheten til å snu hodet for å se til sidene er et eksempel på hvordan Kinect gjør spillingen mer tungvint. For det første så føles det ikke naturlig å bevege hodet til siden for å se ut sidevinduet når øynene fortsatt ser rett frem. Og for det andre er det tusen ganger enklere å bare flikke litt på høyre analoge spake for å gjøre det samme. Det er også mulig å kjøre bil ved å holde hendene foran seg, uten at det fenget som noe mer enn en gimmick.

Kinect kan også brukes til å kontrollere kameraet i garasjen eller i spillets Autovista-modus. Sistnevnte er for de største bilnerdene, her får man nemlig studere en håndfull sportsbiler på nært holdt med muligheten for å åpne alle dører og lokk, lese fakta og høre kommentarer fra Top Gear-programleder Jeremy Clarkson. Autovista-modusen er et slags svar på fotomodusen i Gran Turismo 5, men igjen føler jeg at Forza-varianten er hakket mer klinisk og analytisk. Gran Turismo-skaperne klarer å formidle et nærmest usminket erotisk forhold til bilene i sin fotomodus, noe jeg faktisk har mer sansen for.

Og der kommer vi til kjernen i denne anmeldelsen. Racingspill har blitt en sjanger der spillene ikke lenger konkurrerer på det tekniske, det går på følelser og rammer. Både Gran Turismo 5, Shift 2 og Forza Motorsport 4 har helt fantastisk kjørefølelse. Hvilket av de tre spillene du liker best vil avhenge av andre ting enn den faktiske bilkjøringen, og her blir personlige preferanser stadig viktigere. Til tross for alle brutte løfter og bakstreverske menyer og tungvinte løsninger, blir jeg sjarmert av Polyphony Digitals usminkede kjærlighetserklæring til bilsport i Gran Turismo 5. I Shift 2 faller jeg for den varierte karrieremodusen og den actionfylte racingen. Men jeg klarer ikke å bli trollbundet av Forza Motorsport 4. Det blir for klinisk, progresjonssystemet føles kynisk og utspekulert, og selv om jeg elsker kjørefysikken klarer ikke spillet å engasjere meg like mye som Gran Turismo 5 og Shift 2.

Det er ikke dermed sagt at dette ikke er ditt bilspill. Forza Motorsport 4 kan utmerket godt ende opp med terningkast 6 i din bok. Bilspill har blitt som bilene de etterligner, noen elsker BMW, noen elsker Mercedes. Man kan krangle i det uendelige om hvem som er best, men til syvende og sist har ingen rett.

Se flere bilder fra Forza Motorsport 4 på neste side!

Forza Motorsport 4 er utviklet av Turn10 og utgis av Microsoft. Spillet lanseres på Xbox 360 14. oktober.