Det er ingenting galt i å være tidlig ute, men likevel føles det litt feil å sitte inne i desember og spille et spill basert på neste års sommer-OL. Det er bare noen uker siden jeg pakket syklene under en presenning og hentet akebrettene ut av garasjen og hang opp vintergarderoben i gangen, og nå driver jeg og svømmer og padler og løper og spiller badminton i sola i London.

Variert

Åpenbart er Sega interessert i å sope inn litt ekstra på julesalget, ikke minst i Storbritannia der Sonic fortsatt har høy stjerne til tross for Segas mange forsøk på å ødelegge maskoten sin de siste ti årene med middelmådige Sonic-spill. Men den tidligere lanseringen gjorde også at jeg fryktet et spill preget av hastverksarbeide for å få det ut før jul. Det har vi heldigvis sluppet. Bak spillet Sega Sports R&D, en avdeling satt sammen av veteraner fra Team Andromeda og Smilebit, som på 90- og starten av 2000-tallet utviklet spill som Panzer Dragoon, Jet Set Radio og Gun Valkyrie. De siste årene har de hatt stor suksess med Mario & Sonic-olympiade-spillene, og det skyldes ikke bare at spillene har kjente figurer i hovedrollen, de er genuint morsomme å spille.

Har du vært borti de tidligere OL-spillene er det enkelt å kjenne seg igjen i Mario & Sonic at the London 2012 Olympic Games. Som vanlig velger spillerne hver sin figur (eller sin egen Mii som for anledning kan kles opp i sko og klær man kan låse opp via skrapelodd som vinnes i spillet), og så er det bare å velge øvelser og konkurrere. Det er et tonn av øvelser å velge mellom, med stor ytre variasjon. Alt fra hestesprang via friidrett til bordtennis og synkronsvømming. I tillegg til de tradisjonelle øvelsene kan man også bryne seg på såkalte drømmeøvelser, som er mer ekstreme varianter der man hopper flere hundre meter fra sky til sky i lengdehopp, for eksempel.

Med så mange ulike øvelser, og også muligheter for ulike variasjoner innad i enkelte øvelser, byr spillet på noe for en hver smak. Felles for alle grenene er at kontrollen er relativt simpel. Alt fra å vippe Wii-kontrolleren oppover for å hoppe på en trampoline til mer tradisjonell styring med håndkontrolleren sidelengs og styrekryss og knapper mens man løper hekkeløp rundt en roterende skive. Den simple kontrollen gjør spillet enkelt å lære, og gledelig nok kunne selv treåringen hjemme konkurrere mot storebror og pappa i de enkleste øvelsene.

Dette går selvsagt på bekostning av dybden i grenene. Presisjonen fra for eksempel Sports Champions til Playstation Move eller Wii Sports Resorts uteblir. I noen av øvelsene handler det bare om å riste kontrolleren til riktig, men selv om dette blir noe overfladisk ganske fort overskygges det likevel av konkurranseinstinktet som preger alle øvelsene.

Ren flerspiller

For det er aldri noen tvil om at Mario & Sonic at the London 2012 Olympic Games er ment for mer enn en spiller. Så snart ungene hadde lagt seg gikk lufta ut av sportsballongen for min del. Til tross for at jeg kan gå for en hel haug med prestasjoner, vinne skrapelodd og låse opp sanger, utstyr og annen godis, er det unektelig ensomt å sitte alene foran dette spillet. Mario & Sonic at the London 2012 Olympic Games er ment å nytes sammen med venner. Og det er først da det kommer til sin rett.

På det beste er nemlig dette spillet helt på høyde med sportsspillene jeg vokste opp med: Summer Games og Winter Games. Dette var også spill med relativt simple kontroller, men det gjorde og at konkurransen ble desto hardere fordi de flinkeste spillerne hadde ikke alltid en åpenbar fordel. Mens de mer “seriøse” sportsspillene gjerne roter seg bort i for kompliserte kontrollsystemer som krever en viss investering av tid og krefter for å mestre, er Mario & Sonic umiddelbart spillbart for både lillebror og bestemor. Skulle det bli for kjedelig å bare konkurrere i ulike øvelser, har utviklerne også inkludert et slags brettspill der man rusler rundt i London og samler stempler i en bok mens man konkurrerer i ulike minispill. Ikke helt ulikt Mario Party-spillene, uten de kjedelige terningkast-sekvensene.

Det skader heller ikke spillet at persongalleriet er hentet fra to av verdens mest populære spillserier. Man kan si mye om prostituering av populære spillhelter, men Mario og Sonic skaper hyggelige rammer rundt spillopplevelsen, og de ulike figurene utstråler personlighet og sjarm.

Er du ute etter et dyptpløyende sportsspill er nok ikke Mario & Sonic at the London 2012 Olympic Games det beste valget. Men som flerspillerspill er det få spill på Wii som vekker konkurranseinnstinktet i samme grad som dette spillet. Som far er dette en av de hyggeligste spillopplevelsene jeg har hatt med mine barn i år.

Se flere bilder fra Mario & Sonic at the London 2012 Olympic Games på neste side!

Mario & Sonic at the London 2012 Olympic Games er utviklet av Sega Sports R&D og utgis av Sega. Spillet er lansert på Wii og 3DS, og testet på Wii.