Når noe tar av innen film- eller TV-serier, lurer det som regel et elendig spill i kjølvannet av suksessen. Et hurtig lisensprodukt laget for å cashe inn på en voldsom popularitet, og dermed ofte av svak kvalitet. Game of Thrones lykkes nesten som en utvidelse av George R. R. Martins fascinerende fantasy-univers.

Sidehistorie

Det lykkes først og fremst fordi de franske utviklerne i Cyanide ikke har falt for fristelsen til å gjenskape bøkene eller TV-serien i spillform, så vi slipper å forholde oss til radbrekkete interaktive versjoner av opplevelser mange av oss allerede har hatt i bøkene eller foran skjermen. I stedet har George R. R. Martin bidratt med en sidehistorie som foregår helt i starten av bøkenes handling.

Dermed unngår vi å styre Stark-brødre og Lannister-søsken direkte, i stedet befinner vi oss i periferien av den gryende konflikten i Westeros, med to nye helter som har sine egne problemer og utfordringer å håndtere.

Det er et spill formet utelukkende for de som følger serien eller leser bøkene. Spillet er et dårlig utgangspunkt for å komme inn i Martins univers, men belager seg på at du kjenner til handlingen fra serien slik at referansene til navn, steder og hendelser allerede er kjent for deg.

Og slik sett fungerer historien utmerket. Det utbroderer Westeros, og gir mer liv til både TV-serien og bøkene. Jeg får ny informasjon om brorskapet som vokter veggen i nord, om ildguden R’hllor, og om byer og folk i periferien for hovedhandlingen. Jeg liker måten Westeros blir enda mer levende på denne måten. Jeg er glad for at Cyanide ikke har kastet seg rett inn i hovedhandlingen men i stedet nøyd seg med å lage nye eventyr på siden av bøkene.

Trist

Men nytelsen stopper også der. Som rollespillopplevelse føles Game of Thrones som et b-spill på alle områder. For det første har du selve spillopplevelsen. Som i andre rollespill går spillet ut på utforsking og kamp. Førstnevnte er en trist opplevelse. Detaljnivået i omgivelsene fra spill som Skyrim eller Dark Souls finnes ikke her, i stedet rusler vi rundt i generiske og uinspirerte Unreal engine-omgivelser som har blitt satt sammen i hui og hast. Kvadratisk arkitektur og livløse gater, der innbyggerne står oppstilt som ufrivillige statister med jevne mellomrom.

Kampsystemet skuffer likeså. Fundamentet ser ut til å være på plass, med muligheten for å tilpasse karakteren sin til ulike kampstiler, dele ut ferdighetspoeng og velge å utvikle visse spesialangrep, men kampene er en bisarr blanding av gamle statiske japanske rollespill med klassisk onlinerollespillangrep. Med en gang man møter fiender rusher man til hverandre for å stå og dele ut slag etter tur i en svær mølje. Man kan aktivere ulike spesialangrep, og også bytte mellom de to karakterene i følget, men det er også alt.

Jeg savner et dypere taktisk element i kampene. Systemet er på plass, men det hadde vært langt mer tilfredsstillende å gjøre det fullstendig rundebasert slik at posisjonering og landskap kunne spilt en rolle. Nå blir bare hver kamp et møljeslagsmål der jeg trykker på ulike ferdigheter mens jeg kveler en liten gjesp.

Dermed ender Game of Thrones opp midt på treet. Sammenlignet med den påkostede TV-serien er det noe unektelig B-aktig over spillproduksjonen. Skuespillet er til tider helt forferdelig, og det er tydelig at Cyanide har vært mest opptatt av å få spillet til å henge sammen og ikke har hatt tid til å polere det ytterligere når alt først har fungert.

Sammenlignet med de mer påkostede rollespillene vi har opplevd det siste året, føles Game of Thrones amatørmessig. Det er synd, for jeg klarer faktisk å se forbi småfeilene og hygge meg med historien i spillet rett som det er, men kommer aldri bort fra tanken om at dette kunne vært så mye mer storslagent og underholdende med et bedre kampsystem og mer tid til presentasjon og omgivelser.

Se flere bilder fra Game of Thrones på neste side!

Game of Thrones er utviklet av Cyanide og utgitt av Focus Home Interactive. Spillet er lansert på Playstation 3, Xbox 360 og PC.