The Amazing Spider-Man har premiere på norske kinoer i disse dager, og i forkant av kinopremiere kommer alltid spillet. Denne gangen er spillet imidlertid en epilog til filmen, så timingen er herlig forvirrende.

Jumanji fra Helvete

Herlig forvirrende er også historien, siden den setter igang rett etter at filmen er ferdig. For ikke å spolere verken spill eller film, kan jeg fortelle at et eksperiment med blanding av dyre- og menneske-DNA har gått litt galt, og at resultatet er et slags Jumanji fra Helvete, hvor smittsomme hybrider sprer blandings-DNA-et over hele byen etter å ha brutt ut fra et labratorium. Alle som blir smittet blir forvandlet til monstre av samme kaliber, og Spider-Man er plutselig ikke så arbeidsledig lenger.

Og omtrent der slutter den interessante delen av historien. Resten, som formidles gjennom det som virker som timevis med filmsekvenser, er fryktelig forutsigbart, og sjelden har fristelsen vært så stor for å hoppe over dem og komme meg tilbake i spillet. Men jeg bet tennene sammen og led meg gjennom. Ingen skal si vi ikke ofrer oss her i Spill.no-redaksjonen!

Låner fra de beste

Det er tydelig at utvikler Beenox har skjønt at superheltspill ikke trenger å suge lenger, etter at Rocksteady serverte de to fabelaktige Batman-spillene de siste årene. Derfor har de selvsagt prøvd å stjele en hel haug med elementer fra nevnte spill til sin egen oppskrift, i håp om at spikersuppa skal smake litt bedre.

Og det gjør den faktisk. Jeg er stor fan av kampsystemet i Batman-spillene, som byr på enkel knappetrykking, men samtidig en overraskende dybde og flyt. Det var en sann fryd å havne i rom med elleve fiender med balltre. Null stress, full kontroll.

Spider-Man, som på papiret skal være betraktelig raskere i både vendingene og kjeften enn sin vingekledde kollega, burde derfor storkose seg i denne settingen. Og det gjør han. Til tider. Andre ganger er det slurvete, repetetivt og frustrerende, mest av alt fordi kameraføringen ser ut til å hate meg. Det er 15 år siden Nintendo 64 dukket opp med analog stikke på kontrollerne, er det ikke på tide at kamerakontrollene burde sitte nå?

Fiendeplukk

Slik jeg kjenner ham, er Spider-Man en kapabel kar på direkte konfrontasjoner og møljeslagsmål, men i dette spillet er det når han sniker seg rundt at han er klart mest effektiv. Mens Batman kan henge opp ned fra gargolyer og plukke fiender fra bakken, gjør Spider-Man det samme fra taket. Greit det.

Etter et par aha-opplevelser om kontrollene, oppdaget jeg at det er mulig å unngå å bli sjøsyk av å klatre fra vegger til tak og lignende, og får ganske greit dreisen på det. Å finne ut hvilke fiender man kan plukke opp uten at de andre ser det, er til tider ganske underholdende, og når man får kontroll på Web Rush, som lar deg sakke ned tiden og plukke ut et sted i rommet du skal fyke bort til, kan man få til ganske kreative innfallsvinkler på de mange, mange, mange snikebrettene.

Full fart, null kontroll

Alt foregår heldigvis ikke inne i de noenlunde indentiske kontorbyggene i det svært så generisk utformede Manhattan. Det skal også svinges i gatene, skal vite. Og der er vår nettspinnende venn i sitt rette element. Eller? Både ja og nei. I full fart fra A til B kan nettsvingingen være et vakkert skue, og Beenox har sørget for et vell av forskjellige akrobatiske variasjoner i animasjonene.

Når jeg prøver å sakke ned, enten jeg er fremme ved målet mitt, eller har lyst til å plukke med meg en tegneserie som ligger og slenger, er det en helt annen historie. Plutselig må jeg velge mellom saaaaaakte kryping eller full sprint og sjumilssteg. Bare å lande på riktig bygning kan være et mas.

Leke sjæl

Akkurat som filmene, er det spektakulære actionsekvenser som befinner seg i sentrum. Men i motsetning til Batman, hvor jeg får kontrollere det aller meste som skjer, eller God of War, som lar meg kjøre gjennom de råeste scenene ved hjelp av såkalte quick time events, må jeg i The Amazing Spider-Man finne meg i å sitte og se på. De lar meg utføre grovarbeidet, ved å utføre den samme angrepssekvensen tre ganger på en boss, før spillet tar over og gjør de morsomste delene selv. Dårlig gjort.

Ved hjelp av et oppgraderingssystem bestående av så å si bare kjedelige oppgraderinger, handler det om å få Spider-Man opp i nivå, og da holder det ikke bare å gjøre hovedhandlingen. Derfor er det til enhver tid et overraskende bredt tilbud med sideoppdrag spredt over hele byen. Det kan være biljakter eller ran, gisselsituasjoner eller smittede som skal eskorteres til karantene, eller det er fotooppdrag, hvor man må utforske byen etter de riktige motivene. Og jeg er overrasket over hvor overkommelig det er å “grinde” seg gjennom dem. “Bare én til” forekom minst fem ganger i løpet av gjennomspillingen min.

Ny vår

Det er tydelig at superheltspillene, selv de som er basert på filmer og promoteres skamløst som en del av merch-pakka til kinoopplevelsen, har hevet seg i kvalitet. Og jeg tror Batman-spillene fra Rocksteady skal ha mye av æren for det. Spillene har beveget seg over i en slags God of War/Arkham City-hybrid jeg kan leve godt med, og det ser ut til at man faktisk er opptatt av gjenspillingsverdien.

Men sammenlignet med den elegante gjennomføringen i Batman-spillene, havnerThe Amazing Spider-Man helt i skyggen som en billig kopi blottet for finpuss. Elementene er der, både slåssingen og snikingen, men de er langt fra så raffinerte og intuitive som hos Lynvingen. Men Beenox skal ha honnør for å i det minste ha god nok smak til å prøve å rappe elementer fra kvalitetsspill.

Se trailer

For det er når de låner at spillet skinner. Når The Amazing Spider-Man står på egne ben, er det en vinglete, ustødig og skrøpelig superhelt vi har å gjøre med. Det vil si, når vi får lov til å gjøre noe, da. Men tross alt dette må jeg innrømme at det var ganske trivelig å svinge rundt i byen og utføre sideoppdrag. Og selv om ingenting på noen som helst måte skal beskyldes for originalitet, klarer Beenox å levere et spill som treffer godt over hva vi er vant med fra filmspill, men som likevel sliter med å briljere på noen som helst måte.

The Amazing Spider-Man utvikles av Beenox og utgis av Activision for Xbox 360, PC, Playstation 3, Wii, 3DS og DS. Spillet er allerede ute, mens filmen har premiere 11. juli.