Vi har besøkt Oslo-baserte Red Thread Games for å diskutere deres kommende eventyrspill Drømmefall Kapitler og Kickstarter-kampanjen de har satt i gang for å finansiere prosjektet.

Kledelig optimistisk

– Jeg hadde min Kickstarter-drøm i natt. Jeg har ikke hatt det før. Jeg pleier å ha kjedelige drømmer om flykræsj og sånt,  men i natt drømte jeg om Kickstarter, og da nådde vi målet vårt i løpet av seks timer.

Ragnar Tørnquist, skaperen av eventyrklassikeren Den lengste reisen og den litt mindre klassiske oppfølgeren Drømmefall: Den lengste reisen, er kledelig optimistisk her vi sitter, i Red Threads knøttsmå, men sjarmerende lokaler i Oslo sentrum. Sammen med Ragnar sitter Dag Scheve, pressekontakt, historieforteller og medskribent, og Martin Bruusgaard, som er sjefsdesigner på prosjektet.

Se presentasjon

Til sammen har de tre tidligere Funcom-utviklerne et solid stykke norsk spillhistorie på samvittigheten, med titler som Anarchy Online, Age of Conan, The Secret World og ikke minst Den lengste reisen-spillene. Høyt kompetansenivå i rommet, med andre ord.

– Vi forventer ikke det, da, legger Ragnar kjapt til.

– Ja, det høres vel…veldig optimistisk ut, skyter Dag inn. De er optimistiske, men med bena godt plantet på bakken. I løpet av det siste året har bruken av innsamlingsnettstedet Kickstarter eksplodert. Psychonauts-studioet Double Fine Productions brøytet vei for en haug med utviklere da de håvet inn tre og en halv million dollar, med et opprinnelig mål om 400 000.

Folk leverer

Plutselig var Kickstarter hot, og alle kastet seg på bølgen. Muligheten til å kommunisere direkte med kundene, og regelrett lage spillet på forhåndsbetalt bestilling, gjør det lettere å ane omfanget av prosjektet, og minimerer risikoen man vanligvis forbinder med nisjeprosjekter. Men etter et halvår med eldorado-lignende tilstander, har det begynt å roe seg.

– Vi har ikke sett noen nylige eksempler på studioer som har håvet inn 500% over målet, slik det var i høst,  da det virket som om folk bare kastet penger etter noen av prosjektene, forteller Dag.

– Det ser ut til at normen nå er at folk leverer. De gir deg det du trenger. BådeProject Godus, Elite og andre prosjekter har opplevd å gå over siste dagen. Man må ikke gi opp, bare holde på til siste slutt. Vi forventer å akkurat krysse målet på 850 000 dollar, og ikke gå så mye over. Selv om det hadde vært fint, legger Ragnar til.

Produkter av sin tid

Det er 14 år siden det første spillet i serien, Den lengste reisen, ble lansert, og syv år siden Drømmefall kom ut på PC og Xbox. Mye har skjedd på teknologifronten siden sist vi møtte hovedpersonene April og Zoe.

– Hvert spill er et produkt av sin tid. Den lengste reisen var på mange måter et av de siste store pek og klikk-spillene, og Drømmefall var blant de siste spillene i Xbox-generasjonen. Drømmefall Kapitler blir litt det samme, forteller Ragnar.

Historiefokus

Borte er actionsekvensene fra Drømmefall og de mest obskure av gåtene i Den lengste reisen. Tilbake sitter fokuset på historien, en trend vi også ser i nylige suksesser som The Walking Dead fra Telltale Games.

– Det var det vi prøvde å gjøre i Drømmefall, faktisk. Vi ville ikke at folk skulle sette seg fast, fordi spillet handlet først og fremst om å leve seg inn i en historie. Det var faktisk folk som klagde på at det var for få gåter og veldig lett, og det var også intensjonen. Og det var litt for lett.

– Dette kommer vi til å fikse opp. Men vi har ikke tenkt å stille deg foran en haug med obskure tegn som krever at du sitter åtte timer  i Encyclopedia Britannica for å løse dem, flirer Ragnar. I disse Wikipedia-dager er det langt mellom leksikon-referansene.

– Vi håper å gjøre opplevelsen mer interaktiv denne gangen. Ikke først og fremst i antall mekaniske gåter du skal løse, men mellom stedene hvor historien kommer sammen. Du kommer inn i et område, og her kan du oppleve og utforske i det tempoet og den rekkefølgen du selv vil, Og når du er ferdig med det området, kan du gå videre. 

– Det er også en del andre ting du kan ta deg til, som ikke nødvendigvis bare er der bare for å drive historien. Men som er der for å gi universet dybde, utdyper Dag.

– Felles for alle nyvinningene er at de har som mål å utfylle historien og ikke lede oppmerksomheten bort fra den, forteller Martin

Bedre nå

Både Dag, Ragnar og Martin (som nylig spilte Drømmefall for første gang) er enig i at flyten i spillet var bra. Mens det i 2006 fremstod som en litt utilpass hybrid, erDrømmefall i dag betraktelig mer spiselig, også for puritanske eventyrfans. Utviklingen har innhentet selv de mest konservative spillerne der ute.

– Drømmefall har jo et bedre rykte nå enn da det kom ut. Jeg tror folk kom over skuffelsen av å forvente at det skulle være Den lengste reisen, men så var det ikke det. Når de ser tilbake på det nå, innser de at det var kult likevel, sier Ragnar.

– Det er nok litt fordelen med Drømmefall kapitler nå, at folk ikke vet helt hva de skal forvente.

Svabø uteblir

Den lengste reisen satte ikke bare Norge på det internasjonale spillkartet da det ble sluppet i 1999, det ble i tillegg utgitt med norsk tekst og norske stemmer. Drømmefall fortsatte tradisjonen, men uten TV-underholder Synnøve Svabø som April Ryan, hovedpersonen i Den lengste reisen, som gjør et par innhopp også i oppfølgeren.

– Det passer egentlig helt fint, siden April har forandret seg veldig de siste ti årene siden forrige spill. Det var enkelt å forsvare, minnes Dag.

– Ja, det var ikke uten grunn at hun ikke ble med til Drømmefall. Hun var ikke mitt valg for Den lengste reisen, jeg kjempet ganske hardt mot det i sin tid, og hun er ikke med i Drømmefall. Hun kommer ikke tilbake i Kapitler, forsikrer Ragnar, men legger til:

– Synnøve Svabø er jo ikke skuespiller, det er ikke hennes styrke. Hun er flink til det hun gjør, men hun er ikke skuespiller, og hun ble ikke ansatt for å være skuespiller. Hun ble ansatt for å være et kjent navn, og det var hun jo. Men det gjorde at April led av at det var Synnøve Svabø; Det var ikke en karakter, det var Synnøve Svabø. Og det ble feil.

– Vi kommer til å få tak i skuespillere for Kapitler. Den norske versjonen skal ha bra skuespillere, understreker han.

Godt norsk

Og det er ikke bare i språket vi finner eim av nordmann. Drømmefall Kapitler kommer til å appellere spesielt til oss her til lands, skal vi tro Ragnar.

– Det er helt klart en norsk historie, jeg er ekstremt formet av å ha vokst opp i norge. Vi er nok tøffere enn noensinne på det at vi er norske. At vi forteller en norsk historie, forteller Ragnar. 

– Det er en del av den norske kulturen som kanskje ikke viser seg så mange andre steder. Jeg har alltid skrevet på engelsk, skrevet de engelske versjonene og jobbet med de engelske skuespillerne, men det er viktig for meg at dette er et norsk spill, og at det utgis på norsk. Og at det føles norsk. Det er viktig, utdyper han.

Ikke bekymret

Uten noen utgiver pustende i nakken, eller ambisjoner om å nå mer enn sitt erklærte mål på 850 000 dollar på Kickstarter, er skuldrene oppsiktsvekkende senket hos Red Thread-gjengen når det kommer til salgsprognoser.

– Vet du hva? Vi trenger ikke så mange spillere, vi. Og det er to grunner til det. For det første kommer vi til å få finansiert hele prosjektet med Kickstarter-kampanjen, og for det andre er vi et bittelite firma, med veldig lave driftsutgifter. Vi trenger ikke selge en halv million kopier for å overleve, smiler Tørnquist.

Har du lyst til å støtte den første norske Kickstarter-kampanjen for spill, kan du gjøre det ved å klikke deg inn HER. Eller HER. Eventuelt HER. Donasjoner opp til 10 000 dollar belønnes med avsindige belønninger, men 20 dollar, tilsvarende en norsk hundrelapp, er nok til å sikre deg en kopi av spillet når det lanseres, i tillegg til den gode, varme følelsen av å utgjøre en ørliten forskjell i en bransje som har vokst seg gigantisk på altfor kort tid.

Drømmefall Kaptiler utvikles og utgis av Red Thread Games. Noen lanseringsdato er ikke ennå klar, men prosjektet kan støttes via Kickstarter frem til 19. mars.