En personlig reise
0

En personlig reise

feb 15 Spill.no  

Jeg husker dagen veldig godt. I andre etasje i Akersgata i Oslo satt jeg bak en skillevegg som skilte postordreavdelingen fra butikken. Akers Mic solgte spill, CD-plater, film og hi-fi. Jobben min var å sørge for vareflyten inn til postordreavdelingen, en jobb jeg trivdes med. Jeg var min egen sjef med enkle målbare resultater, jeg satt foran en datamaskin og lagde lister med CD-plater, DVD-filmer og spill som jeg sjekket opp mot butikklagre før jeg sendte ut bestillinger og overføringsordre. Jeg likte rutinene og medarbeiderne. Carsten styrte nettsiden, Njål styrte kundene og jeg styrte vareflyten. Vi satt i vår egen isolerte lille verden og gjorde rutineoppgaver dag inn og dag ut.

Derfor var det uventet at noen fra butikken kom opp og sa at det var besøk til meg. Noen som ville snakke med meg. Da jeg kom ned i butikken i første etasje skjønte jeg at noe var på ferde. Selv om jeg har to tanter i Oslo var det sjelden jeg så de utenom familiesammenhenger. Og i hvert fall ikke begge på en gang.

– Kan vi snakke sammen utenfor, spurte tante Else.

Jeg tok de med inn i et siderom, en mørk gang vi kun brukte ved stengetid for å lose kunder ut etter at gitteret og ytterdøren var stengt. Jeg skjønte at det hadde skjedd noe alvorlig.

– Det er pappaen din, forteller Else.

– Han ligger på sykehus i koma. Han fikk hjertestans på golfbanen og segnet om. Han var sammen med Jan som utførte hjertekompresjon og fikk hjertet i gang igjen, men han var død såpass lenge at det er tvilsomt om han våkner igjen, sier tante Else.

Min fars død var en brutal overgang for meg. 61 år gammel var han da jeg mistet ham. Grunnen til at jeg forteller denne historien er at det hele kom tilbake til meg, elleve år senere mens jeg spilte Proteus.

Det kom tilbake til meg på en kirkegård. En dynamisk generert kirkegård med svarte gravstøtter, på en eng omgitt av grønne trær. Jeg snublet over kirkegården mens jeg utforsket øya. Jeg hadde vært på fjelltopper, jaget kaniner, og nytt retro-omgivelsene. Jeg var i ferd med å avskrive spillet som et artig eksperiment innen ikke-spill da jeg oppdaget kirkegården.

Jeg vet ikke hva som utløste minnet. Jeg gikk inn på kirkegården samtidig som en regnsky svevde inn over området. I regnet gikk jeg mellom gravene mens jeg nøt roen og freden. Musikken – som også blir generert via omgivelsene i Proteus – roet seg ned. Plutselig var jeg alene med regnet og gravstøttene og gresset, uten mål og oppdrag. En av gravene hadde blomster på seg, de andre var uten.

Det er seks år siden jeg besøkte graven til faren min. Jeg husker ikke lenger hvilken tekst vi valgte på gravsteinen, men jeg husker at steinen var fin. Jeg husker at søsteren min pleide å klappe steinen og ønske pappa god jul når vi besøkte den på julaften, og at sønnen min – som bare var ett år gammel da pappa døde – hermet etter min søster. Han klappet steinen og snakket til farfar.

Jeg går videre i Proteus. Jeg går på fjelltopper og langs stranda og nyter musikken som genereres av omgivelsene. Jeg jager kaniner, blir jaget av bier og reiser gjennom årstidene. Fra vår til sommer via høst til vinteren. Til slutt forlater jeg øya ufrivillig. I hver årstid har jeg besøkt gravsteinene. Besøkt pappa. Jeg vet det er bare et spill, men Proteus er mer enn en rekke digitale utfordringer som skal overvinnes. Utfordringen ligger i å definere din egen reise, ikke i å mestre den.

Idet jeg svever opp over skyene tar jeg farvel med øya mi. Mest sannsynlig en øy som ingen andre har besøkt ettersom spillet genererer landskapet tilfeldig hver gang man starter spillet. Jeg svever opp og forsvinner inn i mørket.

Siden har jeg ikke rørt Proteus. Jeg vil ikke generere en ny øy med nye fjelltopper og nye skoger og nye strender. I hodet mitt husker jeg fortsatt øya mi, jeg husker hvordan landskapet var og hvor kirkegården var. Og mest av alt husker jeg pappa, pappa som jeg sa farvel til for elleve år siden.

Se flere bilder fra Proteus på neste side!

Ettersom Proteus er en såpass subjektiv og personlig opplevelse dropper vi terningkast. Vi anbefaler deg å oppleve spillet selv og legge ut på din egen reise.

Proteus er utviklet av Ed Key og David Kanaga. Spillet er lansert til PC og kan kjøpes via Steam.


About Spill.no

Spill.no ble stiftet i 2009 og har siden oppstarten utviklet seg til å bli Norges største uavhengige spillnettside. På Spill.no kan du lese spillnyheter, anmeldelser og mer om spill til Playstation, Xbox, Nintendo, PC, mobil og andre plattformer.